Skapte et idyllisk hageparadis

Når man er småbarnsmor i jobb, og i tillegg medeier av en rommelig hage, slik som Sigrid Bonde Tusvik (37), da er det praktisk å bo i en generasjonsbolig med folk som trives godt med hagearbeid. Ifølge Sigrid befinner foreldrene hennes seg så å si kontinuerlig i hagen fra tidlig i mars – og ut oktober.

– Da lukes det, graves og sås og høstes det – og det klippes og stelles. Mamma og pappa ser ut som to polske arbeidere i arbeidsklær, og det er mulig at folk i dette området tror det er innleid arbeidskraft, men det stemmer altså ikke, sier hun.

Rikelig med plass

Den frittalende komikeren bor i en leilighet i andre etasje i barndomshjemmet på Nordstrand. I en hvit villa fra 1905, bor hun sammen med mannen Martin Jøndahl (37) og barna Jenny (3) og Jens (1). I etasjen under bor foreldrene hennes, Sverre Tusvik og Elin Bonde.

Hagen er stor og luftig, den har rikelig med frukttrær og en parsellhage hvor de sår salat, gulrøtter jordbær.

– Så er det jo en haug med bed overalt. Vi har gitt dem ulike navn. Firkantbedet, for eksempel. Også har vi drivhuset, da. Jenny og jeg bruker mest nedre del av hagen til å leke i dukkestuen som pappa har bygget. Martin bruker mest hengekøya mellom plomme- og pæretreet. Der har vi også et bed med villblomster som Jenny kan plukke fritt fra, og sette i vaser i dukkestuen, sier Sigrid.

Foreldre med grønne fingre

Om det høres overdrevent idyllisk ut, så er det altså det. Sigrid priser seg lykkelig over at foreldrene har grønne fingre og i tillegg sterk interesse for alt som har med hage å gjøre.

– Mamma og pappa leser seg opp på alt, hører med eksperter og er stadig vekk på hagesentrene for å finne nye, spennende ting. Vi andre er hagens snyltere. Vi bare koser oss og plasker i små barnebasseng og plukker blomster, plommer og bringebær.

Det har blitt mange sommerfester de siste tyve årene, sommerfester som skaper hageminner for livet.

– Det er befriende med sommerfester her, naboene klager ikke mye, ellers så er de på ferie. Et år tente vi på hekken med grillen. Et annet år datt en av gjestene tre meter ned – over hekken. Det har sikkert foregått mye rart i alle hekkene og områdene i hagen, vi er tross alt fem generasjoner som har bodd i huset, forteller Sigrid.

Ingen lettstelt hage

Sigrid synes det er fantastisk å ha hage nå som hun har barn, da slipper hun å ta barna med til en lekeplass.

– Foreløpig er barna mine så små at jeg passer på dem som en hauk. "De store hagers selvtillit", er det noe som heter, det får nok barna mine på sikt. Man leker jo mye alene uten andre barn i så store hager, sier hun.

Hagen i Solveien har i takt med familien forandret seg, kanskje mest de tre siste årene.

– Vi flyttet dukkestuen ned, flatet ut en stor skråning og fikk drivhuset på plass. Så hugger vi nå en del frukttrær, som dessverre begynner å bli litt gamle. De er over hundre år noen av dem. Hagen er helt fantastisk for generasjonsboligen vår. Vi kan trekke oss helt unna hverandre, eller møtes og spise lunsj sammen i enten den øvre delen av hagen, eller den nederste. Det er sol overalt, det er jo en grunn til at det kalles Solveien.

Kombinasjonen av en trivelig og lettstelt hage, har hun ingen tro på.

– Finnes det lettstelte hager med sjarm? Det har jeg aldri hørt om. Hager må pleies, pludres med og svettes i. Men ett tips er jo ikke å være petimeter. La det være litt skeivt og sjarmerende. Da dør ikke biene, da summer humlene og fuglene lager reir under hibiskusen. Det er altfor mange med rette plener og stygge busker.

– Folk bør hugge ned de store trærne sine, plante fine frukttrær eller snille lave trær, la gresset gro med mose, så det blir mykt å gå på, og kjøpe inn svetteslanger så man får vannet rikelig. Man kan heller aldri få for mye jord i bedet. Fyll på. Og spør fagfolk, de er helt absurd flinke til å gi råd.