Majorstu-billen

Spising i sengen kan tiltrekke seg ubudne gjester

Majorstu-billen er en de krypene som sprer seg raskest rundt i landet.

PELSBILLEATTRAKSJON: Majorstu-billen, eller brun pelsbille som den også heter, er glad i matsmuler. Så dersom du vil holde den unna, bør du blant annet unngå å spise i sengen.
PELSBILLEATTRAKSJON: Majorstu-billen, eller brun pelsbille som den også heter, er glad i matsmuler. Så dersom du vil holde den unna, bør du blant annet unngå å spise i sengen. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Monkey Business Images Ltd/ThinkStock
Sist oppdatert

Soverommet er et rom med muligheter, og et sted hvor trivsel skapes. Men én aktivitet kan føre til mer enn du kan forutsi. Og når først uhellet er ute, kan det bli vanskelig å få det vekk.

«Matspising på soverom kombinert med dårlig renhold øker risikoen», skriver Folkehelseinstituttet (FHI) på sine nettsider om den brune pelsbillen, som også blir kalt Majorstu-billen. Det de tenker på er hva som tiltrekker billen og muligheten for å bli kvitt den.

– Problemet med brun pelsbille er at den er vanskelig å få fjernet, sier Stein Norstein i skadedyrfirmaet Anticimex til klikk.no, som forteller at den har beveget seg lenger og lenger nordover.

– Vi har i dag brun pelsbille stort sett i hele landet. Anticimex har funnet dem i Tromsø, og Folkehelsa har dem sikkert lengre nord.

Og har den først kommet i hus bør man være bekymret, for den har en forkjærlighet for tekstiler. Ikke slik at den spiser opp klær, men et hull i bunaden er neppe noe som er kledelig.

Les også: Her er dine ekle soveromskammerater

Kommer fra Majorstua

Billen, som opprinnelig kommer fra Afrika, har vandret og flakset vidt og brett. Ifølge Folkehelsa dukket den opp i Moskva i 1961 og videre til Sverige og Danmark i 62 og 63. Folkehelsa forteller at billen nå er vanlig over hele Nord-Europa, og de antyder at den trolig vil erobre hele verden der mennesker bor.

I Norge ble den første gang oppdaget på et studenthjem på Majorstua i 1983, og derfor har den fått navnet Majorstu-billen.

– Fra 1997 har den spredt seg i Oslo, først mot Sagene, Torshov, Grünerløkka, Tøyen og Kampen, fra ca. år 2000 fantes den over hele Oslo og i nabokommunene. I tillegg er det fram til i dag gjort spredte funn andre steder i Norge, som på Lillehammer, i Skien, Sandefjord, Trondheim, Bergen og Harstad, heter det på Folkehelsas nettsider.

Les også: Slik ser du forskjell på skjeggkre og sølvkre

BRUN PELSBILLE: Den brune pelsbillen kan bli opp til fire millimeter. Dette er et hunneksemplar. Hannens antenne har langt endeledd og er tegnet øverst til høyre.
BRUN PELSBILLE: Den brune pelsbillen kan bli opp til fire millimeter. Dette er et hunneksemplar. Hannens antenne har langt endeledd og er tegnet øverst til høyre. Foto: ILLUSTRASJON: Preben Ottesen © Folkehelseinstituttet

Larvene kan spise bunaden din

Det er de unge dyrene hos Majorstu-billen som volder skade. De voksne individene spiser ikke, men larvene gnager mer enn gjerne på tekstiler, skinn og det den måtte komme over.

"Forholdene innendørs i Nord-Europa likner deres opprinnelige levested. Innendørsklimaet er varmt og tørt, og næring finner larvene i støv, som i stor grad består av hår, hudavfall og matsmuler. De kan også spise ulike plantefrø, tørre insekter, tørre kjøttbiter med mer", skriver Folkehelsinstituttet på sine nettsider.

– Den gnager på ull, silke og pels (derav navnet), og kan derfor blant annet gjøre skade på bunader og andre plagg av ull, forklarer Norstein.

Hull fremkalt av brun pelsbille skiller seg fra vanlig hull, forårsaket av skarpe gjenstander, ved at de er flisete i kantene.

Billen søker mot lyset og dens favorittsteder er under kjøleskap og komfyr, langsmed lister på soverom og i sprekker mellom gulvplanker på alle rom. Larvene på sin side er lyssky og kryper raskt mot skjul hvis de avsløres.

Les også: Disse seks tabbene irriterer Sinnasnekker'n aller mest

Formerer seg hele året

Det er imidlertid ikke store krabaten det er snakk om. Den kan ifølge Folkehelsinstituttet maksimalt bli fire millimeter lang. Den har en rundaktig kroppsform med brun bakkropp og svart forkropp. Billens larver kan derimot bli dobbelt så store som det voksne dyret, er brune med gullaktig behåring og har en gulrotformet kropp med en lang haledusk.

Ifølge forsker ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Arne Rukke produserer billen avkom hele året.

– Man kan finne larver året rundt, sier han til klikk.no.

"Flygende voksne biller kan påtreffes innendørs hele året, så livssyklus er uavhengig av årstidene", skriver Folkehelsinstituttet.

– Ved 24 grader celsius kan det ta 4-5 måneder for larven å utvikle seg til voksent individ og at hunnen ved optimale forhold kan legge 30-70 egg, forklarer Rukke.

Les også: Dette kan skape problemer for hele nabolaget

Vanskelig å avsløre

Ifølge Norstein er det ikke andre tegn å avsløre Majorstu-billen på enn at man oppdager den der den kravler langs lister og vegger.

– Brun pelsbille oppdages som oftest når den samler seg i vinduskarmen og dør. Flest kommer fram i perioden fra mars og til juni, sier han til klikk.no.

Men å avdekke hvor den holder til kan bli ganske vanskelig.

– Den kan oppholde seg nærmest overalt i en bolig, for eksempel i skuffen hvor man oppbevarer ullklær eller inne i veggen hvor det kanskje ligger et muselik som den forsyner seg av, forteller han og utdyper at et gammelt vepsebol også kan være et gjemmested for den brune pelsbillen.

Les også: Dette betyr sorte flekker i huset

– Unngå spising i sengen

Noe av det Majorstu-billen lever av, er støv samt matrester som blant annet brødsmuler. Så om man for eksempel liker å spise søndagsfrokosten i sengen, skal man være klar over at det kan legge til rette for ubudne sengegjester.

– Enten bør man unngå å spise i sengen eller sørge for å holde det jevnlig rent der og andre steder, slik at matrestene og støv ikke blir liggende lenge, forklarer Rukke. Han utdyper ved å fortelle at det også er andre, mindre vanlige biller som liker å meske seg i matrester.

Norstein i Anticimex mener på sin side at spising i sengen trolig ikke vil forverre problemet.

– Hvis billen ikke finnes i huset vil de ikke komme inn i huset fordi det spises i sengen. Og dersom billen finnes i huset har den en annen matkilde enn smulene i senga. Det er larvene som spiser, og disse ligger som regel ned i gulvsprekker, bak fotlister eller inne i konstruksjonen. Den voksne billa spiser ikke, i hvert fall ikke brødsmuler, poengterer han.

– Ikke bruk kjemiske midler

Den som vil bli kvitt Majorstu-billen bør ifølge Rukke unngå å bruke kjemiske midler.

– Det er noe vi fraråder folk å bruke, fordi vi er opptatt av å minimere bruken av slike midler i boliger. Vi anbefaler heller å sørge for jevnlig rengjøring, og helst med støvsuger fordi det ikke tilfører fuktighet som billen liker.

– Kulde er en bra måte å bekjempe Majorstu-billen på, fordi den tåler dårlig kuldegrader. For eksempel kan man legge de infiserte plaggene i fryseren for noen dager, eller henge dem ut om vinteren når den tiden kommer.

Andre metoder som kan medvirke til at Majorstu-billen desimeres, er ifølge Rukke å pakke tørrvarer inn i tette beholdere.

– Og når det gjelder ullklær bør disse vaskes før de henges bort, fordi dette gjør plaggene mindre attraktive for billene.

Men dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige og man fortsatt påtreffer et og annet individ, så er Rukke sitt råd at man, dersom man klarer det, må innfinne seg med at billen er en del av innendørsfaunaen i boligen.

–Noen ganger må man bare erkjenne at den er vanskelig å bli kvitt, og den tilhører ikke de artene vi mener man bør ha nulltoleranse overfor. Jevnlig rengjøring vil som nevnt i de fleste tilfeller sørge for at de ikke blir mange.

  • Bruk av insektmidler i boliger bør minimaliseres, og billene kan lett finne steder som ikke er behandlet, for eksempel bak bokhyller og skap. Godt renhold er den beste bekjempelse.
  • Støvsuging er bedre en vask, særlig om vinteren da leiligheter i Norge har ekstra lav luftfuktighet. Vasking vil gi larvene tiltrengt vann. Man må huske på at støvsugerposen i seg selv kan bli et godt oppholdssted for larvene, så den må tømmes eller fryses hyppig.
  • Infiserte skinngjenstander, klær eller andre tekstiler kan med fordel bankes og/eller fryses. Larvene dør når de eksponeres for minst -14,4 °C i 24 timer . Alle stadier dør ved frysebokstemperatur ved -18 °C etter et døgn eller ved å ligge ute om vinteren over tid. Det er viktig at gjenstander som kuldebehandles blir kalde nok gjennom det hele over lang nok tid. Større, godt isolerte objekter kan bruke lang tid på å bli gjennomkalde. Temperaturen inne i et objekt kan måles ved å bruke termometer med trådføler.
  • En ny metode for å behandle museumsgjenstander og annet som ikke kan fryses, er bruk at lavt oksygeninnhold etter innpakking i spesialplast. Brun pelsbille er blant museumsskadedyr som tåler lavt oksygeninnhold best, men ikke ubegrenset. Ved 0,3 % oksygen (resten nitrogen) døde 99 % av billene innen 88 timer. Videre er det påvist at brun pelsbille har feromoner som kan brukes til framtidig bekjempelse med fellefangst, men feromonet er ennå ikke kjemisk karakterisert.

    Kilde: FHI.no

Denne saken ble første gang publisert 25/09 2013, og sist oppdatert 18/03 2021.

Les også