Barndomshytta var i så elendig stand at Ivar vurderte å glemme hele greien. Nå er den helt forvandlet

Tilhørigheten til stedet vant over den skrekkblandede følelsen av alt som måtte gjøres. For da de overtok hytta i 2010, var det råteskader og lekkasjer flere steder.  Nå har de klart å redde Ivars barndoms paradis Nørkrona fra forfall. 

FØR: Alt arbeidet som måtte til, gjorde at Ivar og Jorunn vurderte å glemme hele hytta i 2016. Men tilhørigheten trumfet alt. Slik så den ut før de tok den fatt.
Publisert Sist oppdatert

Narjordet i Nørdalen er en billedskjønn fjellbygd sør for Røros. Da Ivar Nygård var barn, tilbrakte han og familien lange somre her på en enkel seter, som fortsatt i dag tilhører slektsgården hans. 

Gleden var stor da familien på midten av 1960-tallet kunne starte byggingen av en egen hytte like ved setra. 

En tømmerstue fra 1800-tallet ble supplert med et reisverksbygg som Ivars far satte opp. 

Hytta ligger på en liten høyde over elva Nøra, og fikk derfor navnet Nørkrona. 

HYTTEREDDERNE: Jorunn og Ivar er hoppende glade for at de tok på seg alt arbeidet med å fikse opp gamlehytta. 

50 år etter bestemte Ivar og kona Jorunn Haneset seg for en storstilt redningsoperasjon av den samme hytta. 

EN ANNEN TID: Et tilbakeblikk til Ivars barndom, her med storesøsken og familie på slektsgården like ved hytta. Ivar er minst, og sitter bakerst på hesten Stella. 

Tilhørigheten til stedet vant over den skrekkblandede følelsen av alt som måtte gjøres. For da de overtok hytta i 2010, var det råteskader og lekkasjer flere steder. 

Gulvet var skjevt, kaldt og sviktende. I 2017 satte de i gang med å redde den fra forfallet, noe som tok flere år. De måtte rive halve hytta, som ble bygget opp på nytt, mens tømmerkassen ble beholdt. 

STORFAMILIEN SAMLES: Sammen skaper de nye minner og tradisjoner, noe Ivar og Jorunn setter stor pris på. Her er de sammen med sønnen Eirik, svigerdatteren Kristina, datteren Ingvild og svigersønnen Marcus, som har lille Olav på fanget.

Hyttas historie

Ivars foreldre Else-Marie og Ingvald giftet seg i Oslo i 1952. Ingvald kom fra bygda Narjordet i Os i Østerdalen. På 1960-tallet var reiseveien dit lang, ca. 10 timer med bil fra Oslo. 

Familien på seks bodde gjennom sommeren på en enkel seter uten strøm og vann tilhørende slektsgården som ble etablert omtrent i 1680. Frem til 1980-tallet bidro Ivars familie til gårdens slåttonn med hesjing og gresstørking til kuer, sauer og to hester.

I 1964 fikk familien en tomt i Narjordet. Det ble kjøpt en gammel tømmerstue fra 1800-tallet, som de satte opp på tomta. Den ble supplert med et reisverksbygg av Ivars far som var snekker. 

Hyttelivet er en fortsettelse av Ivars slekts lange historie på gården, som hans niese har tatt over. Ivars foreldre overlot i 2010 hytta til Ivar og Jorunn, som begynte med oppgraderingen av hytta i 2017.

Hytte oppussing

Ivar kalles «Fikser’n» av Jorunn. 

– Det er viktig å ha en som hiver seg rundt og ordner opp på hytta, sier hun og smiler. Fortsatt er hverken strøm eller vann innlagt der, noe de har funnet andre smarte løsninger på.

TOTALRESTAURERT: Selv om hytta ser ut omtrent som da den ble bygget i 1965, er halvparten av den revet og bygget opp igjen.

Den første gangen Jorunn kom hit som Ivars kjæreste i 1984, var hun student, og hun ble overveldet over stedet. Hun har hatt stor glede av endelig å kunne utfolde seg med å være med på å gi hytta særpreg. 

Ivar er glad i å samle, mens Jorunn helst rydder. Det kan derfor bli lange forhandlinger.

ANNO 1850: Tømmerstua er som den var, integrert i hytta på nytt. Tømmerveggene har fått beholde sin naturlige patina. Sofaen er av hyttas få nye møbler. Bordet er laget av drivved.
FØR: Tømmerstua fra 1800-tallet før den fikk ny peisovn. Taklampen er fortsatt med, mens døren er fjernet. 

– Noen skatter ble vi enige om å bevare, som parafinlamper, gamle lysestaker og en utstoppet stokkand, forteller Jorunn. En gammel dør, fra Ivars slektsgård, som dukket opp under rivingen, har de tatt vare på. Den er satt inn som dekor ved siden av en stor investering, en klebersteinsovn med krone. Skatollet som ble bygget av Ivars far var det en selvfølge å beholde. Også arveminner fra Jorunns slekt har fått sine faste plasser. 

Les også (+): Skapte drømmehagen: – Vi bare begynte ett sted, og så ballet det på seg

UNDERVEIS: Hytta var nedslitt, med råte og mugg i reisverkstilbygget fra 1965, og det var lekkasje i såvel tak som vegger og gulv. Her i tømmerdelen mot kjøkkenet.
UNDERVEIS: Et midler­tidlig kjøkken på samme sted hvor det kom et nytt, fungerte fint under oppussingen.

Påske på hytta

Jorunn elsker å pynte til påsken. Når barn og barnebarn ankommer, er hytta pyntet og påskeeggene fylt med godsaker. 

Lykkekaoset som storinnrykket gir, er paret takknemlige for. Kanskje spesielt fordi familien har noen utfordrende år med alvorlig sykdom bak seg.

– Det er en lykke når så mange som mulig kan være sammen her. At vi har lagt ned mye arbeid, gjør at vi alle er blitt ekstra glad i hytta vår. Den er blitt vårt lille paradis, hvor knitringen og flammene fra ovnen gir en fantastisk ro, forteller Jorunn.

LUNT SPISESTED: Kjøkkeninn­red­ningen fra Os Trekultur omkranser spisebordet. Her kommer alle tett på når påskelammet serveres. Den enkle risten over vedkomfyren Nordic Rosa Petra fungerer ypperlig som tørkestativ.

Utsikten mot fjellene, der Ivar er lommekjent, er den samme som da han ferierte der som barn. 

– Vi har sett gaupespor og vi vet at det er et bjørnetråkk i nærheten, forteller Ivar. Han lærte å gå på ski ved hytta, som også ble barndomshytte for hans egne barn. Nå tar han gjerne oppgaven med skilek også med barnebarn.

TILHØRIGHET: Her er Ivars foreldre sammen med barnebarna påsken 1999. 

I påsken er familien mye ute, tradisjonen helt tilbake fra 1967 med skihopprenn med lekeskihoppere tas på største alvor av hele familien. Resultatene skrives ned i hytteboka.

FRA HYTTEBOKA: I hytteboka må alle skrive og tegne litt. Den er også et oppslagsverk over hva som er gjort med hytta, og når det er gjort.

– Ved siden av å være en hyttebok som alle må skrive og tegne litt i, er den også som et oppslagsverk over hva som er gjort med hytta, forteller Jorunn. Hun har med tiden funnet den samme roen her som Ivar har. 

– Det gir ro i sjelen å skue opp på kveldshimmelen med et mylder av stjerner, se stjerneskudd dale, og at nordlyset av og til spiller over himmelen.

Les også: Geir-Vidar ga den gamle bestefarhytta et nytt liv for kun 200.000 kroner

FARENS HYTTE: For Ivar betyr den utbedrede hytta fortsettelsen på en sterk og god tilhørighet til området slekten hans kommer fra. Den gamle døren er fra Ivars slektsgård.

Dette er gjort med hytta

Halvparten av gamlehytta ble revet. Alt av reisverk, panel, bunnsviller, undergulv og tak på reisverkstilbygget til tømmerkassen ble revet. Tømmerkassen ble beholdt og en ny del ble bygget på eksisterende grunnmur.

Tak, gulv, vegger og vinduer

Senket jordnivået under hytta for å skape bedre lufting.

Planerte tomta lavere enn hytta.

Satte inn større ventiler med bedre gjennomlufting for å unngå ny råtedannelse i de nye bunnsvillene. 

Skiftet alle morkne bunnstokker, og la nytt enstavs parkettgulv i hele hytta.

Brukbart tømmer fra en innvendig vegg ble brukt til en ny innvendig vegg et annet sted i hytta.

Ny takisolering med Plannja ståltak med nedgravde takvannsrør ut fra vegger. 

All isolering ble fornyet og doblet 

Skiftet ut alle vinduer med nye dobbeltisolerte vinduer

Beiset inne og ute

Vann, varme og sanitær

Installerte solcelleanlegg og strømaggregat 

Boret etter vann som er koblet til utvendig vannkran

Installerte vakuumtoalett

Gravde ned en 3000 liters septiktank 

La inn gassrør til kjøkken og bad til kjøleskap, gassbluss og gassvannvarmer

Bygget inn et skjult 12 volt elektrisk anlegg med kontakter også for 230 V inverter. Alt ble koblet til både solcellestrøm og strømaggregat i bod med utlufting gjennom yttervegg.

Laget separate rom for bad, dusj og vakuumtoalett

Interiør

Plassbygget innredning for kjøkken, benker og skap. Snekret skap til servanter

Skiftet ut gammel murpeis med stor klebersteinsovn

Skiftet ut lukket vedovn med vedfyrt komfyr på kjøkkenet

Skiftet ut gammel parafinbrenner med Wallas parafinovn med fjernstyring

Laget om gamle vinduer til pynterammer.

Laget stuebord av drivved

Uteplass

Forlenget taket på gavlenden for å få en større sydvendt terrasse under tak

Bygget en ekstra vestvendt uteterrasse med takoverbygg ved kjøkkenkroken

Satte opp utvendige uttrekkbare vindskjermer på terrassene.

Gruset opp innkjørsel og gårdsplass 

Bygget frittstående verktøy- og lagerbod i samme stil som hytta.

Bygget utebord 

Bygget levegger til vedstabler. 

La skiferheller til gangvei og utespiseplasser.

Se flere bilder under:

NYTT OG GAMMELT: Fra kjøkkenet ser man inn i stua, som er den gamle tømmerdelen fra 1800-tallet. Stone Wall Valdres er en grågrønn kvartsstein satt i armert sement. Vedkomfyren heter Nordica Rosa Petra. 
GOD SØVN: Alle i familien er høye, og de gamle sengene var for korte til dem, men nå sover de godt på hytta. Vindu fra Rørosvinduet.
DRØM SØTT: Gamle minner er bevart i alle rom. Granpanelet er satt inn med Tyrilin Panelbeis i fargen Seter. 
GAMLE SKATTER: Det som har fulgt familien lenge, er med videre og forteller noe om en tid som var. De gamle tømmerveggene forblir ubehandlet og får beholde sin naturlige patina. Parketten heter EK XL Grå Vintage Tilja.