Randi kjøpte et gammelt småbruk som sto til nedfalls: – Det var blitt et spøkelseshus
Randi kom over det gamle huset ved en ren tilfeldighet: – Huset viste seg å være fra 1933. Det var blitt et spøkelseshus, som ungene var redde for å gå forbi. Alle vinduene var knust, gardinene flagra ut.
Kommer du kjørende mellom Sandeid og Ølen i Rogaland, passerer du en kjerrevei som leder ned til en frodig dal.
Randi Berge har kjørt denne veien utallige ganger, men en dag oppdaga hun plutselig noe som fanga interessen.
– Det var om høsten og løvet var falt av trærne. Jeg var som vanlig på vei til jobb, da jeg oppdaga et hus mellom greiene, et forfallent hus, der nede i dalen.
Og slik begynner historien om den gangen Randi fant et hjelpeløst hus, som hun satt seg fore å redde.
Et eget prosjekt
– Huset sto fraflytta og til nedfalls. Jeg har en forkjærlighet for gamle hus, så jeg synes det var leit å se.
Huset lå nær skogen og elva, med noen få nabohus og gårder. Det var ikke lett å finne eierne av huset, for det hadde stått fraflytta i 20–25 år. Men Randi fant til slutt ut at ei gammel dame som het Olga hadde bodd her på slutten.
– Huset viste seg å være fra 1933. Nå var det blitt et spøkelseshus, som ungene var redde for å gå forbi. Alle vinduene var knust, gardinene flagra ut. I det ene rommet så jeg ut av et hull i veggen. Men taket var tett, og tømmeret godt bevart. Jeg var yr over funnet, men mannen min var ikke like begeistra over «det gamle greiene». Men om jeg ville kjøpe det, og gjøre det til et eget prosjekt, så ville han støtte meg i det.
Kun muligheter
Da huset kom til salgs i februar 2019, vel å merke som rivingsobjekt, var det ikke noe mer å lure på, hun kjøpte det. Ikke for å flytte inn selv, men for å renovere det og åpne for gjester.
– Jeg så bare mulighetene, hvor fint det ville bli. Huset lå så fint til inni skogen, med fine trær rundt.
Randi er hobbysnekker og sammen med lokale håndverkere satt hun i gang på prosjektet.
Det skulle ta mot fem år før tunet sto ferdig med en nyrenovert bolig og låve, et flunkende nytt eldhus, og en drøm av et oransjeri i en stadig mer bugnende, engelsk hage.
– Jeg så ikke alt arbeidet som måtte gjøres, men det har faktisk vært kjekt hele veien, selv om det har vært strevsomt til tider.
Les også: Laila og Joachim forlot storbyen og dro hit: – Folk mente vi var crazy
Innlagt bad
Det var kun innlagt vann på kjøkkenet, og ikke toalett eller bad i huset. Randi ønska å ha moderne fasiliteter, og la inn bad i rommet før kjøkkenet, i det gamle kammerset.
– Kjøkkenvasken tok jeg med til et billakkeringsfirma, og der ble den som ny med lastebillakk. Den ble installerte på det nye baderommet, sammen med toalett og dusj.
Hun måtte lete et stund før hun fant den gamle utedoen.
– Utedassen fant vi til slutt, da vi rev kledningen på den gamle løo (låven). Der fant vi også ei kasse med aviser fra 1959-60-61, som jeg tapetserte på veggene.
På kjøkkenet ble et gammelt kjøkkenskap med glassdører brukt som mal for resten av innredningen.
– De bygde jo ikke i moduler før, men bygde kjøkkenet på plassen. De satt opp et skap der og et par hyller der.
Slik ville også Randi gjøre det. Det ble ny benkeplate og kjøkkenskap malt med en grågrønn farge hun har blanda selv.
– Siden det kun var tømmer her, ville jeg det skulle puste, derfor valgte jeg å male alt med linoljemaling. Det var nytt å male med linolje for meg, det tørker sent og er mer tungvint, men jeg ble veldig glad i det.
Husets størrelse fikk bestemme fargevalget i alle rommene.
– Huset er så lite, derfor malte jeg alle veggene i første etasje i den samme fargen. Jeg synes det ofte blir rotete med ulike farger i små hus.
Les også (+): Vi har overtatt en hytte med mørke flekker i stoff og treverk. Kan det være mugg?
Nostalgisk innredning
– Konseptet er gjenbruk. Alt interiør er gjenbruk, utenom senger og hvitevarer, og selvsagt en og annen moderne ting. Søstrene mine og jeg har satt oss i kassebilen, og tråla gjenbruksbutikker fra Egersund til Haugesund. Vi vokste opp i et gammelt hus, hvor ting ble tatt vare på. Mye var ikke engang kjøpt av foreldrene våre, men av besteforeldrene.
Sakte, men sikkert har rom for rom blitt møblert. De fire soverommene i boligen, kjøkkenet, det nye baderommet, eldhuset og låven. Til og med mannens gamle Opeler har funnet sin plass og blitt en naturlig del av tunet.
– Jeg har innredet med det jeg liker og føler en tilhørighet til, det meste er fra fra perioden 1940–60. Det er ikke dyre ting, de skal kunne brukes, for dette er ikke et museum! Men du skal gå inn døra her, og tru det alltid har sett ut sånn som dette.
Et nytt kapitel
Det siste som gjensto var å få opp et nytt eldhus med bakerovnen, og det sto ferdig til jula 2023.
– Jeg ville ha et tun og har alltid ønska meg en bakerovn, derfor kom eldhuset til.
Nå venter et flunkende nytt kapitel for stedet, og det har allerede begynt med utleie av selskapslokalet i låven og værelser i boligen, i eldhuset har det vært møter, og en dag ringte noen for å booke oransjeriet til et venninnetreff.
– Jeg har brukt noen år til å opp bygge dette, nå venter en ny periode hvor jeg skal drive det. Planen er utleie av selskapslokalene i låven, og i sommer har det allerede vært mange selskaper her. Fra 75-års lag til konfirmasjoner og bryllup. Jeg dekker og pynter bordene, og resten står de som leier for.
