Slik får du godt inneklima i gammelt hus

Flytter du inn i helt ny bolig vil inneklima forhåpentligvis ha vært et tema hos utbygger. Direktoratet for byggkvalitet har utformet TEK 10, som er tekniske krav til nye byggverk - og alle nybygg i Norge må følge denne standaren.

I eldre boliger kan det derimot være så som så med inneklimaet, men sunt inneklima behøver heller ikke være avhengig av alderen på boligen din, mener Kai Gustavsen, fagsjef inneklima, HMS/miljørettet helsevern i Norges Astma og Allergiforbund. Han har 18 års erfaring fra bedriftshelsetjeneste som yrkeshygieniker og arbeid med miljørettet helsevern i skole og barnehage.

Du kan gjøre mye selv

Han påpeker at det er mye du selv kan gjøre for å få et godt inneklima i din gamle bolig.

- De fleste kan få bedre inneklima i egen bolig ved å gjøre noen endringer og innarbeide noe rutiner.

Han beskrives et godt inneklima som en investering og oppfordrer boligeiere til å opparbeidet seg kunnskap om hva som skal til for at boligen skal fungere etter hensikten.

- Vi som har jobbet med inneklima en stund ser at det er stor kunnskapsmangel i befolkningen om hva inneklima er og hvordan det kan påvirkes, bemerker Gustavsen.

Nettopp derfor arrangerer NAAF flere kurs og inneklimakonferanser der deltakerne får praktisk inneklima- og bokompetanse - altså tips til hvordan boliger skal brukes og driftes.

Riktig temperatur

- Temperatur er den aller viktigste faktoren. Jeg pleier å si at "20 er bra for hue!" Både i boliger og skolebygg. 20-22 grader gir det optimale miljøet for læring, konsentrasjon, ytelse og trivsel.

Kai Gustavsen mener derfor alle oppholdsrom bør ha termometer på innervegg slik at lufttemperaturen kan leses av.

Nå på sommeren er det viktig at du er sikker på at alle varmekilder er slått av i alle rom. Blir soverom eller oppholdsrom oppvarmet av sola kan du vurdere utvendig solavskjerming på disse vinduene.

Du bør sjekke at alle lufteventiler i yttervegg er åpne og at vinduene kan settes i luftestilling. Og er du plaget av pollenallergi bør du gå til innkjøp av filter du kan sette i vindusrammene.

Utenom røyking er trolig fukt den enkeltfaktoren som bidrar mest til dårlig inneklima.

Oppdager du fukt i hjemmet, må det utredes og fjernes raskt av kompetente fagpersoner.

- Ofte oppstår fuktskader rundt vinduer eller i kjellerrom på grunn av kondens, fordi luftfuktigheten inne er for høy. Kondens dannes når fuktig varm luft treffer en kald overflate, slik som et vindu, sier Kai Gustavsen.

De vanligste problemene

- Når man ønsker å forbedre inneklimaet i boligen starter det ofte med et problem. Det er noe med inneklimaet man føler ikke er bra nok. Litt avhengig av hvilket behov du har velger du strategi, sier seniorforsker ved SINTEF Byggforsk, Mads Mysen.

Dette er de mest vanlige problemstillingene, ifølge forskeren:

1. Innestengt luft

Er det innestengt luft i boligen tyder på at det er for lite luftgjennomstrømning. Det kan være på grunn av gammelt anlegg med naturlig ventilasjon eller mekanisk avtrekk. Det er svært viktig at avtrekksviften fungerer. Det kan også være du bør anskaffe nye lufteventiler, eller kontrollere at de du har er åpne.

Mange lukker luftventilene for å unngå kald trekk i boligen og spare energi. Problemet oppstår når du glemmer å åpne luftventilene igjen når det har blitt varmt. Hvis du skifter vinduer som ikke er tette, bør du få nye vinduer med luftespalt. Luftespalt er en friskluftventil som gjerne sitter over vindusbladet. Hvis du ikke skifter til vinduer med luftepalt, risikerer du å redusere luftstrømmen inn i bygget og øke undertrykket i boligen. Det viktig å sørge for god luftstrøm inn i boligen. Spesielt på badet. Det må også være spalt under badedøren, for å få god gjennomlufting.

Dårlig ventilasjon kan kompenseres med gode lufterutiner, for eksempel 5 minutter vinduslufting hver morgen. Det er også viktig at du ikke tetter igjen kanalene når du pusser opp bad og skifter kjøkken i en eldre bolig. Da vil det bli dårlig ventilasjon etterpå.

2. Fuktproblematikk

Fuktproblemer bunner gjerne i mye av det samme som innestengt luft. Har du fuktproblematikk i boligen kan det være lurt å sjekke spalteventilene. Er de åpne? Det kan også være lurt å unngå tørking av klær innendørs - i hvert fall bør du sørge for at vinduer er åpne mens du tørker klær. Dette for å unngå kondens. Det kan være smart å investere i en kondenstørketrommel. På badet kan fuktproblemer oppstå når det er for lite avtrekk på badet. Sjekk om du kan øke avtrekksmengden. Et godt tips er dessuten å avslutte hver dusj med kaldt vann (du behøver ikke å dusje kroppen i det kalde vannet). Dette vil "binde opp" kondensen og redusere fukttilførselen til badet.

I forhold til ventilasjon på badet er det viktig å gjøre ren avtrekksventilen. Er det en vifte på innsiden, må denne kunne gjøres ren. Viften inneholder gjerne elektroniske komponenter som ikke tåler så mye - så husk å skru av strømmen og vask den første halvmeteren av kanalen med en fuktig klut, eventuelt kan du bruke munnstykket på støvsugeren.

3. Støy

Støy kan komme fra forskjellige ting som mekanisk balansert ventilasjon og avtrekksvifte på kjøkken og bad, men dette gjelder jo kun i kortere perioder og er mulig for beboer å påvirke. Den mer plagsomme støyen kommer gjerne fra utsiden av boligen. Aktuelle tiltak er å montere lufteventil med lyddemping, eller å balansert ventilasjon.

Bor du i ny bolig kan det være at aggregatet for balansert ventilasjon bråker litt. TEK 10-kravene for støy fra ventilasjonsanlegg er nemlig ikke spesielt strenge. De som er sensitive for støy bør stille strengere krav til støy enn minimum i TEK 10.

4. Kjøkken og kjøkkenhetter

Problemet her er at mange velger kjøkkenhetter ut fra design og ikke hvor godt den fjerner matos. Det er viktig at kjøkkenhetten har god osoppfanging og nok volum til å samle luft i. Det beste er også å plassere kjøkkenhetten i et hjørne av kjøkkenet. Plassering på en kjøkkenøy midt i rommet fungerer dårligst. Det gir dårligere osoppfangning fordi matosen slipper ut på alle fire sider. For å kompensere for dårlig osoppfanging øker man luftmengden ut av kjøkkenhetten. Dette gir andre utfordringer som mer energibruk, mer støy, økt risiko for trekk og økt risiko for problem med åpen peis/ ildsted. Man risikerer å trekker røyk inn i boligen fra ildstedet når kjøkkenhetten går.

Les mer:

Muggsopp kan være årsaken til hodepinen din

Dette skjuler seg i teppet ditt

Vedfyring kan ødelegge sofa og gulv

Dette er NAAF og Kai Gustavsens enkle sjekkliste for en sunn eldre bolig:

Sjekk at regnvann renner bort

Har du sjekket at regnvann renner bort fra husveggene? Og at takrennene er hele slik at vann ikke renner inn mot vegger?

Vann fra nedløp kan føre til fuktskade i boligen din. Det kan være lurt å ta en sjekk av bygningens vannhåndtering på en regnværsdag.

Radonmåling

Har du utført radonmålinger i kjellerrom eller rom i underetasjen som er tatt i bruk som oppholdsrom/soverom?

Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø, ifølge Statens Strålevern.

Sand og søle

Har du innført rutiner for å stoppe sand, søle og bøss ute?

Sand og bøss som trekkes inn i boligen virker som "sandpapir" på gulvbelegg og bidrar til slitasje og kjemisk svevestøv.

Reholdet begynner med tilrettelegging. Begrens lodne materialer som puter, tepper og gulvtepper. De samler støv, og er vanskelig å rengjøre.

Jo flere åpne hyller og høye, vannrette flater som samler støv, jo vanskeligere er det å bli kvitt støvet.

Tips:

Forsøk å stoppe sand og bøss fra utesko i å komme inn i hjemmet. Legg en grov matte foran gangdøra. Legg en vannsugende matte innenfor døra. Bruk innesko/tøfler. Begrens heldekkende tepper. Bruk gjerne matter. Etabler rutiner for å lufte/vaske tepper, puter og kosedyr.

Har alle oppholdsrom termometer på innervegg slik at lufttemperaturen kan leses av?

Hold temperaturen på 20 grader og sørg for at varmekilder ikke står på i sommerhalvåret.

Temperaturen inne betyr mye for trivsel, komfort, arbeidslyst og arbeidsevne, og arbeidshastighet. Både for lav og for høy temperatur gir plager og nedsatt funksjon. I fyringssesongen vil 20 til 22 grader vil være en helsevennlig lufttemperatur i oppholdsrommene inne. På soverom bør temperaturen ligge på 14 grader, eller maksimalt 18 grader.

Ideell romtemperatur er mellom +20 til 22 grader. Bare hvis det er varmere ute, kan innetemperaturen være høyere. Hvis det blir plagsomt varmt inne, vurder markiser som gir god, utvendig solavskjerming, eller trekk for gardiner/rullgardin.

Tips:

Forsøk å holde temperaturen rundt 20 grader. Forsøk å stoppe solvarme fra å komme inn gjennom vinduer. Hvis du er kald, ta heller på en ekstra genser enn å øke temperaturen over 22 grader.

Har du etablert rutiner som sikrer at alle varmekilder er avslått i den varme årstiden?

1. Varmekilder som står på i den varme årstiden er dårlig økonomi og vil bidra til unødvendig høy lufttemperatur. Oppvarming og varmekilder påvirker innemiljø og helse. Ildsteder kan forurense med forbrenningsgasser både inne og ute. Varmekilder med høy overflatetemperatur kan også "svi" vanlig og "uskyldig" forurensning i inneluft og danne mer irriterende og reaktive forbindelser. Oppvarming med luft forverrer luftkvaliteten.

2. Strålevarme fra store overflater med lav temperatur er best, enten som store veggradiatorer eller gulvvarme.

3. Vi bør unngå elektriske vifteovner og konveksjonsovner.

Kilde: NAAF

Ut med røyk, pipe og røkelsesapparater

Stearinlys, vedfyring,røkelse og lignende produkter produserer gasser og partikler som kan irritere luftveiene og forverre astma og allergier.

Barn som utsettes for passiv røyking får oftere allergier, astma og mer langvarige forkjølelser. I tillegg får de oftere flere komplikasjoner som bronkitter, lungebetennelser, mellomørebetennelser og bihulebetennelser.

Sørg for solavskjerming

Er det behov for solavskjerming foran soveromsvindu eller vindu til oppholdsrom?

Er du pollenallergiker kan det være solfylte dager du må være inne på grunn av stor spredning av pollen. Svale rom vil da oppleves positivt.

I påvente av utvendig solavskjerming kan du fukte et pledd som henges foran vinduet. Fordampningen vil ha en kjølende effekt.

Ut med tørkestativet

Unngå å tørke tøy innendørs.

Vann fra klesvask er en ekstra fuktkilde til boligen din, som gir næring til muggsopp ved høy luftfuktighet inne. Plasser tørkestativet ute eller bruk tørketrommel ved vått vær (helst kondenstrommel). Vasken tørker også godt ute om vinteren, særlig hvis det er litt vind, selv om det tar lengre tid.

Tips:

Forsøk å finn en egnet tørkeplass til tøy ute. Ved kjøp av ny vaskemaskin, vektlegg hastighet på sentrifuge.

Sørger du for effektiv lufting tre ganger daglig?

Sjekk at vinduene kan settes i luftestilling og at lufteventiler i yttervegg er åpne.

Du bør sjekke at alle lufteventiler i yttervegg er åpne og at vinduene kan settes i luftestilling. Og er du plaget av pollenallergi bør du gå til innkjøp av filter du kan sette i vindusrammene.

Ventilene kan du skjerme med gasbind som du får kjøpt på apoteket.

Vi trenger tilførsel av frisk luft for å fungere godt og ha det bra.¨Når man slipper frisk luft inn blir brukt luft byttet ut og luftfuktigheten holdes nede. Luft fra den siden av huset hvor luften er renest, for å unngå at forurenset luft utenfra kommer inn.

Tips:

Luft rask med åpent vindu fra to rom i 5-10 minutter tre ganger daglig, særlig etter fuktproduserende aktiviteter som bading og matlaging. Sjekk at alle lufteventiler er åpne, rene og utildekket. Ha åpne ventiler året rundt.

Unngå fukt og muggsopp

Fukt er trolig den enkeltfaktoren som bidrar mest til dårlig inneklima utenom røyking.

Oppdager du fukt i hjemmet, må det utredes og fjernes raskt av kompetente fagpersoner. Ofte oppstår fuktskader rundt vinduer eller i kjellerrom på grunn av kondens, fordi luftfuktigheten inne er for høy. Kondens dannes når fuktig varm luft treffer en kald overflate, slik som et vindu.

Tips:

Påse at møbler ikke står inntil vegger som er kalde. Senger, sofa og divaner skal ikke stå inntil kalde vegger. Bilder som henger på kalde vegger bør ha luft/avstand mellom bilde og vegg.

Bruker du avtrekksvifte på kjøkken og bad?

Ved matlaging og dusjing produseres det damp som øker luftfuktigheten i boligen.

Bruk alltid avtrekksvifte ved matlaging og dusjing, dersom du har det. Effektiv utlufting anbefales også.

Tips:

Start vifta på kjøkken noen minutter før du skal lage mat. Vifta får bedre effekt dersom ventiler og vindu i rommet er åpnet eller på gløtt. Vask fettfiltrene (helst i en oppvaskmaskin) for å fjerne fett og luktkilder. Da fungerer den bedre og den blir mindre brannfarlig. Lukk døra til kjøkkenet ved matlaging. Ha vinduet åpent på kjøkken ved matlaging.