Pusse opp loft
Familien ville egentlig heve taket
Men interiørarkitekten overbeviste dem om at lavtsittende vinduer faktisk er bra.
Fra kaldt loft til flerbruksrom:
Arkitekt Hildegunn Slotnæs i Austigard Arkitektur AS ramser opp de største utfordringene ved dette prosjektet:
- Overbevise eieren og alle involverte om at lavtsittende takvinduer faktisk er bra.
- Overbevise eieren og alle involverte om viktigheten av materialitet, særlig kryssfineren og å beholde taksperr eksponerte.
- Få til toalett/bad uten at åpenheten reduseres.
- For byggefirmaet var det en utfordring å tilpasse nye kryssfinerplater til gamle og skjeve konstruksjoner, noe de greide utmerket.
- Få alle rommene med begrensede mål og takhøhyde til å bli godkjent hos kommunen.
Les mer om kravene som stilles når du skal bygge ut hjemme hos Direktoratet for byggkvalitet.
Utfordringen var åpenbar: familien ønsket mer plass, men hadde bare et kaldt loft med lav takhøyde til disposisjon.
Hvordan skaper man soverom, bad og lekeareal her - uten å gjøre noe med de ytre rammene?
Skråtak og trang plass skaper hodebry for interiørarkitekter, men det finnes mange eksempler på vellykkede løsninger.
Det viktigste er å følge reglene til punkt å prikke hele veien. Noen har til og med laget drømmeleiligheten på gamle tørkeloft.
Ville heve taket
For arkitekt Hildegunn Slotnæs i Austigard Arkitektur AS var det første hinderet å overbevise familien om at det tilsynelatende håpløse loftet faktisk hadde potensiale.
- Deres plan var å heve hele taket på hele huset nok til å få ordinær etasje over, i hvert fall god ståhøyde. Etter å ha lest bestemmelser i reguleringsplanen vurderte vi det som stor risiko for å få avslag på søknad om å heve taket, i hvert fall at det er en prosess som ville ta mange år, forteller hun.
- Vi anbefalte derfor å ikke heve taket men beholde eksisterende form og heller etterisolere utvendig, samt innvendig gjøre alt som er mulig å gjøre for å gjøre det brukbart.
Soverom og bad sto på lista over hva det nye boarealet skulle inneholde.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Best å sitte
Det måtte gjøres mange grep for å øke følelsen av romlighet, åpenhet og lys. Fordi takvinduer sitter lavt har man best utsikt når man sitter på gulvet.
- Rommet vil også oppleves noe større når man sitter og har kontakt med en stor gulvflate, enn når man står og har hodet oppi bjelkene, påpeker Slotnæs.
Fordi loftet bærer preg av hems og lekeareal så arkitektene for seg at det ble naturlig for familien å sitte på gulvet.
Smart åpning
For å få kontakt mellom etasjene ble det laget en åpning i gulvet.
- Dette gir en vertikalitet i leiligheten som også utvider rommet for leiligheten under, og gir takvinduer med mye lys ned, forklarer artiktekten.
En smart detalj her er skyvedørene som går fra soverommet.
- Dermed kan man se ned i stuen, eller stenge for.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Delte inn i soner
De tversgående bjelkene ble tatt vekk, mens konstruksjonen rundt ble forsterket. Og det er nærliggende å tenke at man ville fjernet mest mulig for å få større rom.
Men byggverket har også andre funksjoner.
- Vi beholdt noe konstruksjon midt i som vi strengt tatt kunne ha fjernet. Dette gjorde vi for å lage flere soner, flere «rom» som også vil gi mer romfølelse enn om det bare er ett stort rom. Det er mer dybde. Uten videre sammenligning er det litt som store søyler i katedraler lager kriker og kroker og en større romfølelse enn om det bare var ett stort rom, sier arkitekt Slotnæs.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Lagde «hus i huset»
Et annet grep for økt romfølelse er detaljene i materialene.
Slotnæs forteller at gulvet består av hvitoljet heltre furu, mens det er hvitoljet kryssfiner i taket.
- Rundt toalettet har vi brukt gamle bjelker og laget en «laftekasse». Dette blir som et «hus i huset» og gir også økt romfølelse. I taket er for øvrig eksisterende sperr beholdt og forsterket, selv om de kunne vært fjernet og erstattet med nye.
Poenget er å holde igjen blikket.
- Vi har også beholdt et røft uttrykk på murveggene i hver ende som fungerer på samme måte med tanke på materialitet og romlighet.
Mye å ta hensyn til
Ifølge plan- og bygningsloven er du nødt til å søke før du eventuelt bygger ut loft til boligformål. Ikke alle får godkjent bruksendring av loftet.
- De vanligste hindringene er at krav om rømning ikke ivaretas, det er for lav takhøyde, det er mangel på dagslys og tiltaket kommer i konflikt med byggets eller områdets bevaringsverdi, forteller kommunikasjonsrådgiver i Plan- og bygningsetaten, Atle Jan Larsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Han legger til at et utbygget loft i prinsippet ha de samme kvalitetene som nybygg.
- Spesielt avsnittene om sikkerhet ved brann, planløsning og bygningsdeler i byggverk, ytre miljø, miljø og helse og energi er viktige når loftsutbygging vurderes, forteller han.
Ikke umulig
Man må derfor undersøke plangrunnlaget for eiendommen og om en bruksendring av loftet vil være i henhold til gjeldende reguleringsplanen.
Det skal også ta hensyn til byens historiske bygningsmiljø, noe som spesielt vil være styrende hvis man ønsker å bygge ut et loft i en bygård eller lignende.
Larsen forteller at det anbefales å beholde takets opprinnelige form mot gate og offentlig rom.
- Men nye elementer som arker og takoppløft kan vurderes for å tilfredsstille krav til utsyn, lysinnslipp og redning, sier han.
Denne saken ble første gang publisert 19/05 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.