KALD TREKK
Så enkelt og billig kan du bli kvitt den kalde trekken
Er du lei av kald trekk? Ved disse enkle grepene kan du forbedre isolasjonen.
Kjenner du kald trekk rundt vinduer og dører eller langs gulvlister og tak, er det et sikkert tegn på at hytta lekker varme – og at du sløser unødvendig med energi.
Klarer du derimot å få en stopp på trekken, vil du spare både miljøet og penger på oppvarming – uavhengig av om du fyrer med ved, strøm, gass eller andre varmekilder.
Den gode nyheten, ifølge Olle Christer Stenby, fagsjef i Bygg og Bevar, er at det ofte er små, enkle grep som skal til for å bli kvitt den verste trekken.
Og er du normalt handy, kan du attpåtil gjøre mye av det selv – uten å måtte leie inn profesjonell hjelp.
– Begynn med små oppgraderinger og se om det virker før du går grundigere til verks, som for eksempel med å tette og isolere rundt vinduer eller dører. Kanskje det er alt som skal til for at du merker forskjell.
Sjekk hvor den kalde trekken kommer fra
Er du usikker hvor det trekker fra, og derfor er rådvill om hvilket tetningsgrep du skal ta? Et enkelt triks kan gi deg svar: Før et stearinlys rundt overganger mellom gulv og vegg i hytta, mellom vegg og vindus- og ytterdørskarmer og mellom vegg og tak. Der stearinlysets flamme blafrer eller flakker, er det trekk.
Vil du gå enda mer vitenskapelig til verks, kan termografering og trykktesting være løsningen. Ulempen er at dette må gjøres av profesjonelle. Fordelen er at du vil få oversikt over hvor hyttas største kuldebroer er, og hvor det trekker.
Her trekker det oftest
Vinduer, vinduskarmer, dører, dørkarm, overgangene mellom gulv og vegg, samt mellom tak og vegg er alle kjente trekksteder, forklarer Stenby.
I laftede hytter kan det også oppstå utettheter i hjørnene og mellom stokkene.
– Det som oppleves som kald trekk fra vinduene er enten rene luftlekkasjer eller kaldras fra vinduene, sier seniorforsker Trond Bøhlerengen i Sintef Community, og legger til at kaldras skyldes vinduer med dårlige varmeisolasjonsegenskaper.
Det kan kun forbedres med å bytte til nye vinduer.
– Luftlekkasjer, derimot, skyldes manglende eller for dårlig tetting av monteringsfugene rundt vinduene, eller slitte tettelister mellom ramme og karm i åpningsbare vinduer. Tettelistene er mulige å bytte ut med nye, tipser han.
Les også (+): Naboene klager over at jeg lar utelysene stå på på hytta. Hva skal jeg gjøre?
Bruk tetningslist
– Oppdager du gliper langs karmen i vindu eller ytterdør på hytta, bør du gjøre noe med det, sier Hildegunn Skage Teinum i NorgesEnergi.
Glipene gir fritt leide til luft utenfra og gir varmetap i hytta.
– Det fører igjen til høyere energi- eller strømforbruk for å opprettholde innetemperaturen, noe som hverken er lønnsomt for miljøet eller lommeboka, understreker hun.
De fleste ytterdører og vinduer har utfreste sagspor i karm eller dørblad, hvor det sitter en tetningslist nedi – som har som oppgave å tette igjen for kald trekk. Men over tid vil disse slites ned og gjøre overgangen mindre tett.
Da er det på tide å bytte dem ut. Fjern de gamle tetningslistene og press inn nye i samme spor. Det går også an å bruke selvklebende tetningslist, dersom det ikke er noe spor. Tetningslister får du hos jernvareforretninger og byggvarehus, og de koster gjerne under hundrelappen.
– Tetningslister er en enkel og billig måte å bli kvitt problemet på. Hele jobben er gjort på noen minutter, og du trenger som regel ikke noe annet verktøy enn en saks for å klippe til riktig lengde på tetningslisten, sier Teinum.
Start med vinduer og dører
Ett av de første tiltakene du bør forsøke er altså å isolere og vindtette rundt vinduer og dører.
– Å skifte dette er både enkelt og billig, og sannsynligvis noe du kan gjøre selv, sier Stenby.
Det er Knut Kavli, salgssjef hos Byggmakker, enig i. Hananslår at et slikt tiltak koster en tusenlapp eller to i materialer.
– Det er kanskje enda billigere – avhengig av hvor mange dører og vinduer man skal isolere.
Slik Isolerer du rundt vinduer og dører
Som regel skyldes trekk rundt ytterdører og vinduer at disse er festet til ytterveggene – og at det er et lite hulrom mellom karm og veggkonstruksjon.
– Når isolasjonen i dette hulrommet er mangelfull, nedsunken eller moden for utskifting, oppstår det luftlekkasje. Oppskriften på å isolere i sprekken rundt vegg og vindu eller dør er ganske enkel, forteller Ole Christer Stenby.
Dette trenger du:
Til isolering: Mineralull eller dyttestrimler laget av glassull, cellulose- eller trefiberisolasjon
Til vindtetting: Bred byggetape eller strimler fra en vindsperreduk
1. Demonter forsiktig listene som dekker overgangen mellom vegg og vindu eller dør inne i hytta. Dersom det er vanskelig å fjerne listene, kan du prøve å bruke kiler. Da vil som regel listverket komme uskadet fra veggen.
2. Begynn øverst i hjørnet av vindus- eller dørkarmen. Dytt inn strimmelen som en U-form ved hjelp av en smørkniv eller en trekile. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt, men samtidig må du passe på at du ikke stapper for hardt og tett. Det er luftlaget som har den isolerende egenskapen.
3. Etter at dyttestrimlene er på plass, taper du en bred byggtape til å tette mellom karm og vegg.
4. Sett tilbake listene omkring vinduet eller døren.
Les også: Her er det ikke rart at det var gulvkaldt
Etterisoler loftsgulvet
Et annet grep som er relativt enkelt, og som du fint kan forsøke å gjøre selv, er å etterisolere loftsgulvet, særlig der loftet skal være kaldt.
– Varmluft stiger opp, og derfor vil du få mye igjen for å etterisolere loftsgulvet godt. Utgiftene knyttet til dette er heller ikke så store, det koster kanskje noen tusenlapper. Men de vil fort spares inn via reduserte fyringskostnader, sier Knut Kavli i Byggmakker.
Seniorforsker Trond Bøhlerengen i Sintef Community trekker også frem dette som et relativt enkelt og effektivt etterisoleringsgrep. Det vil bidra til å redusere varmetapet i hytta, bekrefter han.
– Husk samtidig å passe på at det samme loftsbjelkelaget er tett mot luftlekkasjer fra underliggende varme rom.
– Hvis det ikke er tilfellet, kan etterisolering føre til kondensdannelser på loftet. Et effektivt lufttett sjikt på varmsiden av loftsbjelkelaget er derfor viktig.
Isolering eksempel: Illustrasjonen nedenfor er et eksempel på en prinsippløsning ved etterisolering av kaldt loft. Hvis det skal gjøres på hytte som ikke er permanent oppvarmet, kan det innvendige tettesjiktet, altså dampsperren, i bjelkelaget være et vindsperreprodukt –lufttett, men diffusjonsåpent.
Illustrasjonen viser at luftingen av taket her er opprettholdt ved å skråskjære enden av isolasjonslaget mot ny vindsperre.
Les også (+): Det blåser veldig kaldt inn gjennom ventilene på hytta. Hvordan skal jeg stoppe blåsten?
Slik etterisolerer du loftsgulvet
Det første du gjør, er å sjekke hvorvidt bjelkelaget på det kalde loftet er åpent eller lukket.
Er det åpent, slik at du ser rett ned i isolasjonen, slipper du jobben med å fjerne gulvbord før du setter i gang med etterisoleringsjobben.
Er det derimot lagt gulvbord på, må disse fjernes. Deretter kan du følge denne stegvise oppskriften, anbefaler Knut Olav Brecke, teknisk rådgiver for bygg i Glava Isolasjon og Gyproc.
1. Start med å få fjernet gammel fyllmasse mellom bjelkene. Er det leire eller sagflis, kan det spare deg for mange timers arbeid å leie inn en spesialbil med pumpe.
2. Sjekk deretter om det er en eksisterende dampsperre under den gamle fyllmassen eller isolasjonen.
Er det nødvendig med
større etterisoleringsgrep for
å få bukt med trekken, som for eksempel å etterisolere yttervegger eller tak og vegger på loftet, kan det hende det lønner seg å hyre profesjonell hjelp.
– Og hvis det blir snakk om full utvendig rehabilitering av hytta for å få etterisolert skikkelig, blir det fort noen hundre tusen
i kostnader, sier Kavli.
Er du i tvil over hva du bør
gjøre og hvordan, anbefaler
han å ta en fagmann med på råd. Sett så opp prioriteringer og
tiltak, og få oversikt over
kostnader, råder han.
– Lag så en liste over hva du er trygg på å gjøre selv, og hva du bør få en byggmester til å gjøre.
Dampsperren kan for eksempel være plastfolie, men også en gammel trekledning som er malt flere ganger i løpet av levetiden kan gi tilstrekkelig diffusjonsmotstand ved etterisolering.
Dampsperren eller plastfolien skal ligge nærmest varm side av gulvet, konferer fagperson dersom du er i tvil. Men det finnes også andre måter å løse dampsperre-laget på.
Skal du for eksempel bytte kledning i himlingen på det kalde loftet, kan du legge på en ny, funksjonell dampsperre før du fester den nye kledningen. Det går også an å gjøre det ved å bruke diffusjonstett maling i himlingen.
Alternativt finnes det også smarte dampsperrer på markedet, som kan legges fra oversiden av isolasjonen inne på kaldt loft. Men vær obs på at plastfolie ikke kan det.
3. Skal du legge gulv oppå det etterisolerte loftsgulvet, og ikke lenger ha det åpent, må du nå fôre bjelkelaget opp til en høyde som tillater den nødvendige tykkelsen på isolasjonen.
For den nye isolasjonen bør ikke trykkes flat av gulvet, da mister den isoleringsevne. Hvis du for eksempel presset ned et isolasjonslag på 150 mm til 100 mm med nylagt gulvbord, vil isolasjonslaget kun isolere tilsvarende 100 mm.
Gulvspon er ikke å anbefale som gulv inne på et kaldt loft, i og med at det blir for tett. Bruk heller rupanel lagt med not og fjær, eller plank med en glippe på 10 mm
4. Hele bjelkelaget skal så fylles med isolasjon. Bruk Glava eller annen egnet bygningsisolasjon. Det er også fullt mulig å blåse inn løs isolasjon i bjelkelaget, men da må leie inn en erfaren innblåser til å gjøre det for deg.
5. Rull ut et lag isolasjon på tvers over bjelkelaget og isolasjonssjiktet du allerede har lagt i foregående steg. Totalt bør tykkelsen på disse isolasjonslagene til sammen være på minst 30–35 cm.
Det siste laget med isolasjon kan være med papir eller vindsperrepapp, for å hindre støv eller konveksjon ned i isolasjonen – dersom hytta er på et veldig vindutsatt område. Men det er ingen byggtekniske krav om å gjøre dette.
Ytterkantene av isolasjonen skal også dekkes med vindsperre nær raftet, altså overgangen mellom taket og loftsgulvet.
Raftepapp eller -plater er med på å sikre god lufting i raftet, og spalten mellom isolasjon og papp bør være på minimum 5 cm.
– Det er viktig at lufting på minst 5–7 cm ivaretas ute ved raft/gesims, og at det ikke tettes igjen av isolasjon. God lufting er viktig for et funksjonelt, kaldt loft, sier Brecke.
Les også: «Der ingen skulle tru»-Tor-Evert: – Å bli pappa og være en familie er det største som har skjedd meg
Slik kan lagene i et etterisolert loft se ut:
På illusyrasjonen over kan du se et eksempel på hvordan lagene på et etterisolert gulv i kalde loft kan se ut: Det blå er dampsperre/plastfolie som legges nærmest varm side. Dernest etasjeskiller i tre, så bjelkelag fylt med isolasjon, og til slutt et isolasjonslag på tvers av bjelkelaget.
Langs veggen (i raftet) må det være lufting, minimum fem cm luftesjikt. I raftet, overgangen mellom gulv og tak, benyttes raftepapp, eller det legges vindtetting over isolasjonen om lag en meter inn fra raftet, som bildet viser. Da unngår du at kald luft trenger inn i isolasjonen.
