Denne hytta var en rønne

- Vi ønsket oss en hytte ved sjøen, ikke for langt fra hus og jobb i Oslo, slik at vi kunne komme oss ut av byen i helgene, forteller Aud Dalsegg og Harry B.A. Strand.

Et gammelt styrehus

Da familien under en iherdig hyttejakt i 2000 kom over en liten, stusslig hytte som lå nesten i vannkanten i Femdalsund på Kråkerøy, var de ikke sene om å slå til.

Den opprinnelige hytta på 33 kvm ble bygget rett etter krigen, og var i utgangspunktet styrehuset på en båt. Styrehuset var dratt opp på land og det ble bygget et spisst tak over det. I dette området var det ganske vanlig å bruke vrakmaterialer fra industrien i Fredrikstad-området til hyttebygging; folk hadde liten tilgang til materialer, og brukte det de fikk tak i.

Engasjerte arkitekt

Den lille hytta var et klart renoveringsprosjekt, og området rundt hadde ikke vært stelt på årevis.

- Vi hadde et stort oppryddingsarbeid foran oss. Taket lakk som en sil, så det første vi gjorde var å legge nytt tak. Deretter bygde vi et inngangsparti, for det manglet helt, og så rev vi en altfor stor veranda ned mot sjøen, forteller eierne.

De fant fort ut at hytta ikke var stor nok for dem, så de engasjerte en lokal arkitekt, som tegnet forslag til utbygging. Hun tegnet et moderne tilbygg med mange, store vinduer. Det ga tett kontakt med naturen, utsikt mot sjøen og mye lys.

Stue i nybygget

De ferske hytteeierne lagde flere midlertidige løsninger i hytta, slik at de kunne bo der mens de bygde ut. Et provisorisk kjøkken plasserte de i et hjørne, mens en vaskekrok fikk plass i et annet.

Det ferdige nybygget ble i sin helhet stue, mens den gamle stua ble soverom. Et lite utbygg rett ved inngangen, mot øst, ble bad/WC.

- Vi har fått en praktisk og funksjonell hytte, med stor gang, åpen kjøkkenløsning, egen tv-krok, og stue med god plass til langbord og sofakrok, sier de.

Les også:

Kjøkken du kan ha ute

Kubeformet hytte på 20 kvadrat

Slik legger du gressplen

Seks år med ombygging

Familien utførte alt arbeidet på hytta selv, bortsett fra det elektriske. Hele ombyggingen tok ca. seks år. Noen komplikasjoner og utfordringer oppsto underveis. Hytta var for eksempel mye mer råtten enn de hadde forutsett, slik at alt måtte totalrenoveres, med nye gulv, nye himlinger og nye vegger. Det eneste opprinnelige som ble beholdt, var den ene enden av styrehuset, som i dag er hovedsoverommet.

Den mest vellykkede tekniske løsningen var å bryte opp gulvet i halvparten av den gamle hytta, fylle på med lecakuler, støpe gulv og installere varmekabler, for deretter å legge skiferfliser. Praktisk med tanke på tørking og oppvarming av hytta høst og vinter. Det fantes heller ikke ventiler i noen av rommene fra før, så det ble montert.

I bruk hele året

Siden hytta bare ligger halvannen times kjøring fra Oslo, er den ofte i bruk. Sesongen varer fra 1. mai til ut i september-oktober, men den stenges aldri helt. Harry drar hit ofte vinterstid også, for å pusle med ting og utføre små jobber.

- Vi har besøk nesten hver helg hele sommeren, og med åtte-ti sengeplasser har vi god plass til overnattingsgjester. Ellers så er det et svært hyggelig nabofellesskap her, med mye sosialt samvær og felles dugnader, blant annet på fellesbrygga. Vi har også en høstfest i oktober, som går på omgang blant hyttenaboene, sier Aud.

- For ungene er dette et paradis, med mange sommervenner på nabohyttene og et aktivt båt- og badeliv. Vi tar med nistekurv og badetøy, og drar på turer i den flotte skjærgården. Her er det mange holmer å velge i og god plass til alle.

Les også:

Stor forandring på badet

Nye møbler på balkongen

Denne saken ble første gang publisert 22/04 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.