Da Elisabeth og Kristoffer malte om soverommet, fikk de et mye bedre søvnmønster
– Å bo i en hvit kube vil aldri være min greie, sier Elisabeth Limi. Du trenger ikke å komme lenger enn inn i entreen hjemme hos henne og mannen Kristoffer, for å skjønne at hun virkelig mener det.
Marianne Heen Johnsgård
Først publisertSist oppdatert
– Farger er en stor del av min, og vår, personlighet. Noen av fargevalgene her er litt annerledes enn de vi opprinnelig valgte. Vi trodde huset var mye lysere enn det det var, og det har vært behov for justeringer, forteller Elisabeth. Hun er tidligere partner i Koi Fargestudio og over gjennomsnittet opptatt av farger.
– Vi hadde opprinnelig et mørkt soverom, og som småbarnsforelder merket særlig jeg hvor tunge morgenene var. Etter at vi malte det om like før jul, ble det et helt nytt rom – mye bedre tilpasset vårt søvnmønster.
Trivsel for alle
Da flyttelasset i 2019 gikk til Årvoll i Oslo, var mye av motivasjonen å få bedre plass til familien på fire som for lengst hadde vokst ut av leiligheten på Bjølsen. Hagen var en stor medvirkende årsak til at de falt for rekkehuset fra 1960-årene.
Hvem?
Interiørdesigner Elisabeth Limi Pahle (37) og musiker og skribent Kristoffer Limi Pahle (45) med barna Alva (14) og Solveig (4).
Hva?
Rekkehus fra 1960-tallet på 135 kvm.
Hvor?
Bydelen Årvoll, nord i Oslo.
– Dette huset hadde alt vi trengte og mer til. Det store kastanjetreet utenfor var helt klart utslagsgivende! Visningen var på sommeren, og først i etterkant skjønte vi at alle disse bladene og kastanjene ville falle ned i hodet på oss, forteller Elisabeth med glimt i øyet.
Mye har skjedd siden de overtok huset for tre år siden. Noe av det viktigste har vært å få åpnet opp mellom stue og kjøkken, og gjøre det til en felles sone.
– Vi tilbringer mesteparten av tiden vår her, så det er viktig at det er tilrettelagt for alle. Dette er det første hjemmet vi har skapt sammen fra «scratch», så vi har brukt mye tid og krefter på å lage et hjem vi alle skal trives i. Vi har bygget mye selv, og de store tingene, som kjøkkenet, har vi brukt flinke folk til å lage for oss.
– Da vi fikk et plassbygget kjøkken med sittebenk på plass, var hovedrommet ganske satt. Stuedelen har vært det vanskeligste å innrede. Vi ønsket opprinnelig en plassbygget løsning også her, men i og med at det varierer hvor mange som er til bords i spisestuen, landet vi på en mer fleksibel løsning. Sittesonen langs de store vinduene er en veldig god plass å lande litt i, med en bok og en kopp te, sier interiørdesigneren, og legger til at det var viktig for dem å unngå et overfylt hjem.
– Vi liker å trekke alle møbler til side, gjøre yoga, bygge togbane eller bare danse litt rundt. Hjemmet har blitt til underveis. Plutselig kommer det en ny idé og et nytt møbel eller en lampe flytter inn. Da er det greit at det er litt fleksibelt!
Affeksjonsverdi
Arkitekturen har påvirket interiørstilen, men aller viktigst har det vært å skape et hjem som spiller på lag med dem som bor der.
– Alle møblene og tingene skal passe huset, men jeg har vært mer opptatt av at de passer oss. Og at tingene vi omgir oss med er objekter vi har glede av, som har en historie.
Et eksempel i så måte er den gamle kommoden på foreldresoverommet. Den har Kristoffer arvet av sin mormor og passer kanskje ikke inn i husets stilepoke, men scorer høyt når det kommer til affeksjonsverdi. Det samme gjelder «kunsten» på veggen over sofaen og på kjøkkenet.
– Bildene har jentene våre laget, og vi synes de var så flotte at de har fått hovedplassen i stuen.