Bør du bytte ut de gamle panelovnene? – Mange fyrer for kråka

Den henger der på veggen – og kanskje har den hengt der i mange tiår. Panelovnen er den viktigste oppvarmingskilden for svært mange nordmenn.

– Det er mye folk kan gjøre for generell strømsparing. Oppvarming er det største energisluket i norske hjem og vi anslår at rundt 60 prosent av strømforbruket går til dette. Det største potensialet for å få ned strømforbruket ligger derfor der. Panelovner er noe mange svært mange bruker, så det er mye som kan gjøres der, sier seniorrådgiver Kjersti Gjervan i Enova.

Det har nemlig skjedd store ting har med panelovnene de siste årene, og flere har fått mer avansert funksjonalitet enn bare nattsenking. Fra og med 2018 ble det innført nye EU-regler for elektrisk oppvarming. Ett av de sentrale kravene er at panelovner og elektrisk gulvvarme skal betjenes med en avansert form for varmestyring.

Mange av ovnene som selges nå kan kobles til internett og styres via en app.

Men er det virkelig nødvendig å bytte ut den gamle panelovnen?

Det er ikke sikkert, mener Kjersti Gjervan i Enova.

– Vi vil ikke uten videre anbefale folk å bytte ut fungerende panelovner, men det handler om å bruke dem riktig. Det er mange tekniske installasjoner som smarte strømplugger, som kan hjelpe deg med å styre også de gamle panelovnene. Det finnes mange enkle og billige styringssystemer som er app-basert. Da slipper du å gjøre det manuelt, sier hun.

Kobles til det trådløse nettet

De smarte panelovnene på markedet i dag kan styres via det trådløse nettet i huset. De ulike produsentene har apper eller programmer der brukeren lettere kan sette opp egne program for alle husets rom.

– Vi har skilt tid og temperatur. Du kan ha én ovn eller 20 ovner i huset som kan stilles inn ulikt. Du kan dermed lage deg din egne komfort-temperatur i stuen - og en annen på soverommene, sier produktansvarlig i den norske ovnprodusenten Mill, Philip Bryn-Haugland.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Han peker på at generell oppvarming og oppvarming av varmt vann er det som står for størstedelen av strømforbruket i norske husholdninger – og dermed også her det er mest penger å spare.

– Poenget er at man skal minimere strømkostnadene, men maksimere komforten. For eksempel at man har det kjøligere i huset når man er på jobb, men så stiger temperaturen igjen før du kommer hjem igjen. Det er også mulig å sette huset i «feriemodus», og stille temperaturen opp igjen i appen når du er på vei tilbake, sier Bryn-Haugland.

– Trenger man skifte ut alle panelovnene? Ikke nødvendigvis. Har du kjøpt «dumme» panelovner for tre år siden, så er de fullt fungerende, da kan man heller kjøpe en integrert strømplugg som gjør den om til en smart panelovn, mener Bryn-Haugland.

– Fyrer for kråka

Arne Hoseth er produktsjef hos konkurrenten Glen Dimplex, som blant annet fører merkene Nobø og Dimplex på det norske markedet.

Han anbefaler folk som har eldre panelovner og bor i et gjennomsnittlig norsk hus å vurdere å bytte ut de gamle ovnene.

– Har du ikke tatt i bruk nattsenking, så fyrer du for kråka når du ikke er hjemme. Pengene du bruker på nye ovner er inntjent i løpet av et par år via redusert strømforbruk, sier Hoseth til Klikk.no.

– Vi har gjort flere tester i laboratorium og praksis, og funnet ut at et standard gjennomsnittlig norsk hus kan redusere strømforbruket de bruker til oppvarming med 25 prosent ved hjelp av nattsenking og ved å redusere temperaturen i rom man ikke bruker. Når man vet at rundt 60 prosent av all strømmen vi bruker går til oppvarming, så blir det fort noen tusenlapper i løpet av et år, sier Hoseth.

Enova på sin side, anslår at man kan spare opp mot 10-15 prosent ved å ta slike grep.

– Varmestyring, altså at man styrer oppvarmingen, gir selvfølgelig et positivt bidrag. På generelt grunnlag kan man redusere strømforbruket med 10-15 prosent om man skrur ned temperaturen på natten og når man er bortreist, sier Gjervan.

Kronglete teknisk?

Smarte panelovner har vært på markedet i flere år, men Bryn-Haugland i Mill mener det tidligere har vært altfor kronglete å stille dem inn med dag og nattstyring. Såpass vanskelig at mange rett og slett droppet å gjøre det, og brukte dem på vanlig måte, forteller han.

Han mener imidlertid at brukervennligheten nå er blitt så god, at dette ikke lenger vil være et problem.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...

– De nye ovnene kan du koble direkte til routeren din via det trådløse nettet i huset. Deretter kan du enkelt sette opp ditt eget varmestyringsprogram inne i appen vår, sier Mill-sjefen.

Hoseth ser at dette kan være en terskel for enkelte, men har inntrykk av at de fleste klarer å programmere ovnene uten større problemer.

– Man ser at det er ulikt nivå på kompetansen til dem som skal få det programmert. Samtidig er en app-styrt løsning som vi har, ikke vanskeligere enn andre ting enn som skal tidsinnstilles. Det kan være en liten terskel, men vår erfaring er at folk klarer det. Hvis ikke så kan de kontakte supportavdelingen og få hjelp, sier Arne Hoseth.

Hoseth mener panelovnene har fått et ufortjent dårlig rykte, og at de ikke koster deg mer enn vannbåren varme eller varmepumpe om man regner inn pris, installasjon og driftskostnader.

– Den har et dårligere rykte enn den bør ha - for den gjør jobben sin og utnytter all energien til varme. Samtidig reagerer den raskt. Varmen kommer med en gang man skrur den på, og kobler ut med en gang det er varmt nok. Vannbårene løsninger har for eksempel mye mer treghet tid. Det kan bli for varmt eller for kaldt. Panelovner har dessuten veldig lang levetid - i gjennomsnitt 20 år. Det er nesten en liten utfordring for oss som selger dem, sier han.

– Vannbåren varme er fint, men det er dyrt å sette inn. Når det er store temperatur-svingninger sliter vann å reagere raskt nok. En varmepumpe rekker ikke rundt i alle kriker og kroker, og panelovner er derfor et godt supplement til dette, mener Bryn-Haugland i Mill.

Gjervan i Enova mener på sin side at det for mange kan være en god løsning å bytte ut panelovnen med en luft-til-luft-varmepumpe. Denne kan benyttes i de fleste boliger, er relativt lett å installere og egner seg godt for deg som bruker mer enn 15 000 kWh per år, sier hun.

– Vi anslår på generelt grunnlag at en vanlig luft-til-luft varmepumpe gir tre kilowattimer varme for hver kilowattime elektrisitet den bruker. Jo lenger fyringssesongen er, jo mer varme får du «for pengene», mens en panelovn gir ut akkurat det samme i varme som den bruker av elektrisitet, sier Gjervan i Enova.