Femtitallsleilighet i 2013-stil
Pusset opp kjøkkenet med benkeplate fra 50-tallet
Da Helene Strand og Martin Gulsrud skulle oppgradere kjøkkenet sitt, begynte de med en stålbenkeplate fra 50-tallet.
Benkeplaten sto avvertert på Finn.no, og kostet tusen kroner. De doble vaskekummene er integrert i platen, så beboerne slapp å bekoste både kum og finsnekring for å få en fullverdig kjøkkenbenk.
I mengden av tidsttypiske materialer som egner seg for benkeplater, valgte beboerne å vende blikket mot fortiden.
- Vi kjøpte den av noen som selv skulle fornye kjøkkenet sitt. Det var kvinnen i huset som ville ha den ut, mannen var mer skeptisk husker jeg. For oss var det et kupp. Vi lagde vårt eget nye kjøkken etter denne benken, forteller Helene.
Sveiset for evigheten
Den godt og vel fire meter lange konstruksjonen er laget i ett stykke børstet stål, helt uten skjøter og sprekker der smuss og guffe kan sette seg fast. Mange kjøkken på femtitallet ble utstyrt med slike benkeplater. De skulle gjøre kvinnens arbeid på kjøkkenet lettere og triveligere.
I dag er kjønnsrollemønsteret endret, men benkeplatens kvaliteter gjelder fremdeles. Hva mer kan man kreve av en benkeplate enn at den både er vedlikeholdsfri og uslitelig?
Femtitallskvaliteter med nåtidsappell
Robuste benkeplater er bare én av mange kvaliteter femtitallet brakte med seg. Datidens boligbygging var et storstilt sosialt prosjekt: Etter krigen skulle vi ikke bare ha et sted å bo. Vi skulle ha et sted å bo riktig også.
Med utgangspunkt i boligundersøkelser fant arkitekter, interiørarkitekter og psykologer ut hvordan det var mest hensiktsmessig å bo. Og så bygde man slik. Lys og luft til alle, lettstelt arbeidskjøkken og felles tørkestativ på gårdsplassen.
Blokka på Eiksmarka utenfor Oslo er et typisk eksempel på femtitallets boligbygging. Lys, luft og fellesskapsløsninger fenger fremdeles. Men noe har endret seg. Husmoren har dratt på jobb, og matlaging er blitt en sosial aktivitet - ikke en oppgave som foregår bak en lukket kjøkkendør.
Men alt som ble klekket ut på femtitallet er ikke like aktuelt å ta vare på, mener familien. Planløsningen for eksempel.
- Femtitallsmodellen er fremdeles god. Men vi lever ikke lenger som på femtitallet. Derfor har vi gjort noen justeringer, sier Helene.
Derfor har Helene og Martin sørget for å inkludere kjøkkenet i stuen.
- Det er bedre med ett stort oppholdsrom enn flere små. Resultatet er jo at vi kan være sammen mer, sier Helene.
Sosialt kjøkken og hjemmekontor
Helene og Martin flyttet på den eksisterende døråpningen og laget enda en åpning mellom kjøkken og stue. Kjøkkenet er blitt innlemmet i den sosiale sonen. Dessuten er rommene blitt lysere, og fra spisebordet i stuen kan man titte ut gjennom kjøkkenvinduet og se stålet glitre i Holmenkollbakken.
Som foreldre av vår tid, har både Helene og Martin fulle jobber - når de ikke har permisjon, da. De har også, tidstypisk nok, muligheten til å jobbe en del hjemmefra. Valget sto mellom å leie et eksternt kontor eller å investere i en kontorløsning hjemme.
- Forutsetningen for å lage et hjemmekontor i stuen var at det ikke måtte se så kontoraktig ut, forteller Helene.
Løsningen ble å bygge en skapvegg med hyllenisjer og en nedfellbar kontorpult. Bak gråmalte mdf-fronter har de stappet permer, harddisk, ruter, kabelkrøll og andre stuefiendtlige nødvendigheter.
Hadde det ikke vært for at arbeidspulten i praksis alltid sto nedfelt, ville kontoret vært vrient å få øye på.
Rendyrker ikke femtitallet
Selv om Helene og Martin sympatiserer med femtitallets boligprosjekt, er det uaktuelt å dyrke femtitallsstilen. Interiøret er i stedet en delikat miks av danske samtidsmøbler, arvegods og bruktkjøp.
Pluss trendsettende egendesign: Trauet i akrylglass med inngravert akantusmønster lyser her og nå lang vei. Dermed føyer hjemmet seg inn i rekken av hjem som blander nytt og gammelt, og som på tross av denne fellesnevneren fremstår som unikt og personlig.
Les også:
Arkitekten lagde miksebord i kjøkkenbenken
Derfor er det lett å like dette badet
Norges fineste interiører finner du i vår inspirasjonsguide
