Interiør med tre

Innredet favorittrommet med trematerialer

Kjøkkenet er husets favorittrom, og det er sterkt preget av eierens trefascinasjon.

Publisert Sist oppdatert

Tre er favorittmaterialet til produktdesigner og scenograf Hilde Aaseth. Men hun innreder ikke basert bare på én stil eller trend.

- Jeg er av typen som kan spare lenge til et møbel, jeg ønsker å investere i noe jeg alltid vil eie. Jeg er opptatt av gode materialer, og tenker ikke på at det skal være moderne akkurat nå.

Hjemme hos seg selv og familien har hun gjort kjøkkenet til det sentrale rommet.

- Dette åpne kjøkkenet er det rommet i huset vi er aller mest i. Det er her vi samles når vi har besøk, men også her vi jobber, her vi gjør lekser med barna, eller bare vil slappe av alene.

Tre som favorittmateriale

Kjøkkenet er innredet med Aaseths favorittmateriale; tre. Det går igjen både i møblene, i kjøkkenskapene og i elementer som fat og fruktskåler.

Og hun skulle gjerne hatt inn mer tre.

- Jeg vurderer sterkt å ha panel på langveggen. Mens jeg venter på det kan det hende min datter på ni år får bestemme litt, og da blir det nok en periode med fargen Deco Pink (fra Jotun, red.anm.).

- Jeg er veldig glad i å være ute, i frisk luft. Treverket har en fysisk effekt på meg, jeg føler at jeg puster bedre når jeg er omgitt av tre.

Stemningen varierer med døgnet

Kjøkkenet til Hilde Aaseth setter henne i ulike stemninger, avhengig av når på døgnet kjøkkenet blir brukt.

- Stemningen kommer helt an på tiden på døgnet, hvordan kjøkkenet er lyssatt og hvor mange mennesker vi er her inne. Rommet fungerer egentlig til det meste. Jeg kan føle meg veldig effektiv her, det er stort nok og et hyggelig sted å være sosial. Men her får jeg også godt med påfyll når jeg trenger å gjemme meg litt bort i en krok, det må jeg innimellom.

Og hun opplever generelt at stemningen er det grunnleggende for om et rom er godt eller dårlig å være i.

Et rom som fungerer til alle anledninger

Spisebordet i kjøkkenet kan bli veldig langt, og det er godt å vite at de kan være 20 personer til middag uten problemer. Her kan de sitte og skravle med den som lager mat, eller koble av i kosekroken. De hadde et lite kontor i det ene hjørnet av rommet inntil nylig. Men siden de helst jobber ved spisebordet, ønsket de seg heller en krok der de kunne slappe av og lese.

- Dermed rev vi veggen, og fikk et hyggelig lite hjørne og et ekstra vindu i rommet. Det fungerer veldig bra.

SPISEBORD TIL ALLE FORMÅL: Spisebordet fungerer til alle formål og har nok rom rundt så det kan trekkes ut. De to små Kaiser Idell-pendlene stjeler lite av det luftige uttrykker, og spiller fint på lag med de enkle Muuto-pendlene over kjøkkenbenken. Da de pusset opp, måtte de rive peisen på kjøkkenet, men de beholdt den ubehandlede teglsteinsveggen (i bakgrunnen). Den gir rommet særpreg. (FOTO: Inger Marie Grini)
GJENNOMFØRT: Bruken av tre er gjennomført. (FOTO: Inger Marie Grini)
RESTMATERIALER: Restmaterialet fra et gulv ble til en praktisk benk. Den kan brukes som avlastingsmøbel langs langveggen, men også som ekstra sitteplasser rundt spisebordet når de trenger det. Under er det blant annet plass til skinnkofferten med kontorsaker. (FOTO: Inger Marie Grini)
DESIGNHJØRNE: I dette hjørnet har det blitt plass til Hallo Oslos første lansering, hvilestolen Normann, og en stor puff i lær med plass til flere. Her flommer dagslyset inn gjennom vinduet, og om kvelden gir AJ-lampen, designet av Arne Jacobsen, rikelig med leselys. (FOTO: Inger Marie Grini)
KONTRASTER: Da den gamle peisen ble fjernet da de pusset opp, beholdt de den rå mursteinsveggen. Det er en spennende kontrast til det hvite, stramme JKE-kjøkkenet. (FOTO: Inger Marie Grini)
MATERIALKOMBINASJONER: De ulike elementene kommer god til sin rett i det lyse og luftige rommet, og man kan nyte både former og materialkombinasjoner. Veggklokken er Sunflower, designet av George Nelson, stolene er About a chair fra Hay og bordet er fra Bolia. De svarte pendlene er Kaiser Idell designet av Christian Dell. (FOTO: Inger Marie Grini)
FORSVINNER: Langs veggen ved vinduene står en rekke med enkle skap. Det anonyme uttrykket gjør at det praktiske møbelet nærmest forsvinner i rommet. (FOTO: Inger Marie Grini)