barndomsvennene satser alt
Kirsti og Kristine satset alt: – Nesten så vi må klype oss i armen
Før de bestemte seg, måtte de teste om vennskapet tålte belastningen. Forholdet holdt og barndomsvennene Kirsti og Kristine satser alt på en holme i havgapet.
– Vi levde på pølse og spaghetti, sier Kirsti Lorentzen Bergdahl (51) og forteller historier fra tiden da hun og Kristine Lie Ringholmen (51) møttes og ble uadskillelige.
Harry-jenta fra Tustna med skinnjakke og joggesko, og posh-lekre Kirsti med høyhælte sko og moteriktige klær. Bondetampen og byfrøkna.
Hvis noen hadde gjettet på forhånd, ville de neppe tenkt tanken på at to så ulike tenåringer skulle bli bestevenninner.
– Det er en av livets tilfeldigheter. Hadde mine daværende venner havnet i samme klasse som meg på videregående, hadde jeg sikkert ikke endt opp med Kristine, sier Kirsti oppriktig.
Men vennegjengen ble splittet, og Kirsti kjente nesten ingen i den nye klassen på St. Hanshaugen videregående skole i Kristiansund.
Trengte en venn
Trolig var det motsetningene som gjorde at de fant hverandre. Det var i alle fall full klaff, og Kristine og Kirsti ble på en måte samboere i en periode.
For da Kirstis mamma ble alvorlig kreftsyk og tilbrakte flere måneder på sykehuset, måtte 16 år gamle Kirsti og søsteren klare seg selv i lange perioder.
Da var det godt å ha ei venninne som stilte opp i tykt og tynt. Kristine bodde hos Kirsti i ukedagene, mens Kirsti var med Kristine hjem til Tustna i helgene.
– I den perioden ble vi veldig tett knyttet til hverandre. Jeg trengte noen som var der, og Kristine var en god støtte. Hun var jo et arbeidsjern allerede den gangen, hun fikset og ordnet, sier Kirsti.
Les også: Agnes og Lage kjøpte falleferdig småbruk som hadde stått tomt i 100 år: – Jeg er rørt
Venner i mange år
I dag bor Kristine fremdeles på Tustna hvor hun er gift og har oppdratt sine tre barn.
Tustna er en øy med 800 fastboende i Aure kommune, mellom Kristiansund og Smøla.
Kirsti bor på Strømmen nord for Oslo hvor hun har mann og en voksen datter.
Sammen driver de Ringholmen, på naboøya til Tustna, og er til stede mange ganger i løpet av året.
Den lange avstanden gjorde tidligere at de to venninnene i mange år bare så hverandre i ferier og på høytidsdager, eller pratet sammen på telefon i ny og ne.
Voksenlivet med familie og jobb tok mesteparten av tiden. Men vennskapet lå alltid der som en solid grunnmur i forholdet.
– Det er så grunnleggende. Vi er venner uansett. Når livet har vært vanskelig, og det er det jo av og til, så har alltid Kristine vært der, sier Kirsti som oftest tar ordet av de to.
Kristine er den sindige og gjennomtenkte. Kirsti er et fyrverkeri av energi og innfall.
– Jeg har alltid tenkt at det er Kristine som lever livet. Jeg vil ikke kalle det misunnelse, heller at jeg var imponert over at hun hadde valgt denne måten å leve på. Det var et hav av forskjell mellom hennes liv og mitt, sier Kirsti som ofte har dratt på overraskelsesturer til Ringholmen.
Både med venner og kolleger.
Tenner en gnist
Ett av disse besøkene skjer i 2022. Kristine har mesteparten av disse årene jobbet, eller hatt ansvaret for driften av Ringholmen i 12 år.
Hun har også avsluttet en tøff kreftbehandling og kjenner at styrken og viljen til å drive videre alene, er på hell.
Mens Kristine begynner å bli sliten og vurderer å runde av sin tid på Ringholmen, blir det tent en gnist i Kirsti. Ønsket om å få leve sånn som venninnen, har vokst og blitt til et behov som begynner å bli overmodent.
Kirsti og hennes turfølge drikker vin – mye vin, ifølge Kirsti. Mens de venter på hurtigbåten som skal ta dem tilbake til hverdagen igjen, skjer det noe som får Kirsti til å ta et valg.
En drittsesong
Før avreise sitter venninnene ute på den store terrassen og samler seg etter kvelden i forveien.
Været er strålende. Havet ligger blikkstille og fjellene på Tustna stiger mektig opp som en vegg mot et til tider frådende hav. Kristine slår seg ned med dem.
– Det hadde vært en drittsesong. Det var første året etter pandemien og da jeg satt der, ga jeg vel uttrykk for at jeg var lei hele Ringholmen, sier Kristine som ikke tok Kirsti på alvor når hun utbryter: Kanskje jeg skal komme hit og drive stedet sammen med deg?
– Jeg trodde jo ikke på henne, sier Kristine.
Les også: (+) Esther kunne hatt late dager som pensjonist. I stedet tok hun et spenstig livsvalg
Den jålete venninna
Men det var ikke en impuls uten substans. Kirsti hadde latt tanken gro og vokse i flere år. Nå var tiden moden for å ta et dramatisk karrierebytte.
– Jeg satt i ledergruppa i JYSK og hadde vært her med et team i 2019. Allerede den gangen sa en av mine ansatte at jeg burde hatt et sånt sted som Ringholmen. Det fikk meg nok til å tenke på muligheten for å dra hit. Nå hadde det gått tre år, og jeg var klar.
Kristine går med på et prøveår. Skal hun virkelig slippe til sin jålete venninne med høyhælte sko og moteklær?
Hun går noen runder med seg selv og innser at hun må gripe muligheten.
Kristine har allerede drevet Ringholmen i mange år. Hun er utdannet innen reiseliv og bor på Tustna, naboøya.
Å kjøpe Ringholmen er en gave som nå kommer seilende med dønninger mot land. Med Kirsti ved roret, kan hun få mer landlov og avlastning i arbeidet.
Lengtet hjem
– Jeg har aldri ønsket å bo noe annet sted enn her oppe ved havet. Mannen min er fra Gudbrandsdalen og vi flyttet dit noen måneder da vi var yngre. Det er første og siste gangen jeg flytter fra Tustna, sier Kristine som lengtet hjem hele tiden.
I 2010 dukket muligheten opp for å jobbe på Ringholmen.
– Men det er ganske tøft å være alene på en sånn holme som dette og drive et så stort sted. Det var naturlig og helt nødvendig å være flere i driften. Har vært mange store planer for stedet her ute, men det er så mange praktiske utfordringer, så vi har ennå en nøktern drift med restaurant, overnatting og som et event-sted, sier Kristine som takket ja til tilbudet fra Kirsti.
– Vi drev stedet ei stund for å se om vi klarte å bevare vennskapet. Det klarte vi, selv om vi er uenige innimellom, sier Kristine.
I april 2024 kjøpte de to venninnene Ringholmen sammen med byggefirmaet Kristines ektemann eier.
Måtte være ydmyk
– Det har jo ikke bare vært enkelt, men vi tilpasser oss hverandre mer og mer. Hadde dette vært på 90-tallet, hadde det aldri gått bra, sier Kirsti og ler når hun plasserer seg selv på Ringholmen som 20-åring.
Med årene har hun forandret seg og elsker i dag livet på den forblåste holmen i havgapet. Men for å få til et liv her, måtte hun lære seg å være ydmyk.
– Jeg måtte jo lære og erfare. Kristine har all den erfaringen og kunnskapen som jeg ikke hadde. Dessuten ville jeg aldri latt dette prosjektet ødelegge vennskapet vårt. Det er viktigst, sier Kirsti.
– Men nå kan du jo ikke trekke deg ut. Nå er du stuck her, parerer Kristine og viser til at begge to har gått inn med mye penger for å kjøpe stedet.
Les også: Gry og Cato ønsket ikke tv på hytta. Så fikk de en idé
Orkan i kastene
Å være to er en så stor forskjell at Kristine nesten føler hun ikke har jobbet i 2024.
Gode ansatte og ei bestevenninne som styrer skuta sammen med henne, har gjort arbeidsbelastningen merkbart mindre. Alle de tunge løftene blir fordelt på flere.
Mat skal fraktes til øya, søppel skal til fastlandet. Skittent sengetøy må vaskes på land, rent tøy skal tilbake. Alt må bæres fra brygga og opp.
– Hva med dårlig vær? Er det like romantisk og idyllisk her da?
– Det er helt fantastisk. I februar hadde vi en liten orkan. Da ble vi innelåst her, vi og kokken. Båten kunne ikke legge til og vi hadde ikke vann. Vi har 27 toalett, men vi kunne bare trekke ned en gang før cisternen var tom. Så da måtte vi gå fra toalett til toalett, fra hus til hus. Det blåste så mye i kastene at jeg ikke klarte å gå fra det ene bygget til det andre, sier Kirsti.
Likevel gjør slike opplevelser det enda finere å være på Ringholmen.
– Det mest fantastiske er hvor stilt alt blir når vinden stilner. Vi la oss i bråket fra stormen og våknet til en helt utrolig stillhet.
En viktig balanse
– Men får dere tid til noe annet enn å jobbe her ute?
De to venninnene må tenke seg nøye om. Ingen av dem klarer å komme på når de sist hadde morotid sammen.
De bedyrer at det ikke er noe de savner, for livet her er jo en livsstil.
Kristine er arbeidsnarkomanen som ikke klarer å legge arbeidet bort. Kirsti er opptatt av å nyte innimellom.
– Jeg har lært litt om hvor viktig det er med en balansegang mellom jobb og privatliv, sier Kirsti. På bordet står tallerken med den obligatoriske klippfiskmiddagen, stedets spesialitet.
– Jo mer jeg reiser rundt i Europa, jo finere blir det å komme hit, sier Kristine som fremdeles kan fryde seg over en ørn eller en solnedgang.
– Og jeg er fremdeles nyforelsket i stedet og over oss to som klarer å samarbeide så bra, ler Kirsti.
– Det er nesten så vi må klype oss selv i armen: Tenk at vi eier et sånt sted som dette – sammen, sier de to venninnene på Ringholmen.
