naturlig lys i bolig:
Hvis du ikke kan se himmelen gjennom vinduet, har du for dårlig dagslys
– 95 prosent av nye boliger har for dårlig dagslys, sier ekspert. For å sikre at boligen din blir god å bo i, er det noen ting du bør tenke over.
Hvis du ikke kan se himmelen gjennom vinduet, har du for dårlig dagslys, sier Arnkell J. Petersen, seksjonsleder for inneklima, dagslys og energi i Erichsen-Horgen, og professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Han mener at det kan sies så enkelt. I en tid hvor fortetting er et styrende politisk prinsipp, og nye boliger bygges stadig mindre, blir behov som dagslys, lagringsplass og takhøyde fort nedprioritert. Resultatet er at forbrukeren selv må ta større ansvar for å forsikre seg om at boligen oppfyller grunnleggende behov.
– Skulle jeg kjøpt bolig i dag ville jeg tillagt dagslyset stor vekt. Det er ikke bare nødvendig for å se godt, det handler om helse og velvære. Vi er skapt for å være ute, dagslyset er livsnødvendig. Og jeg har vært i nye leiligheter hvor man må legge seg på kne foran vinduet for å se himmelen, sier Petersen.
Svært mange har for dårlig dagslys
Kravet til dagslys i en bolig er formulert i byggteknisk forskrift som to prosent gjennomsnittlig dagslysfaktor, som er en teoretisk verdi. Om ditt hjem oppfyller kravet er vanskelig å vite, mengden dagslys i et rom kan ikke måles, den må beregnes med en matematisk formel.
– De fleste bruker dataprogrammer, også fordi gjennomsnittlig dagslysfaktor må beregnes for hvert rom, ettersom man blant annet tar hensyn til himmelretning og skjerming utenfor vinduene. Dette er grunnen til at boligprodusentene har ønsket en forenklet metode for dagslysmåling i bolig, og fått det. Denne fører til at man kan dokumentere at forskriftskravet er oppfylt, selv om dagslyset bare beregnes til en halv prosent. Etter min mening burde kravene til bolig vært mye strengere, sier Anders Kirkhus, seniorrådgiver i Sintef Byggforsk.
Les også: Ekspert: – Det er slutt på tiden da man pepret taket med downlights
Forenklet metode tar utgangspunkt i gulvarealet, så skal rommets vindusareal utgjøre en prosentandel av dette. Hva slags glass som brukes påvirker også regnestykket.
– Jeg anslår at femognitti prosent av dagens boliger bygges ved bruk av den forenklede metoden og dermed får for dårlige dagslysforhold, sier Petersen.
Balkong – et tveegget sverd
Alt sollys utendørs på dagtid, både direkte og indirekte, er dagslys. Indirekte sollys er stråling reflektert fra himmelhvelvet, jorda og objekter i atmosfæren. Lyset utendørs kan variere fra 120 000 lux midt på dagen fra skyfri himmel, til mindre enn fem lux når stormskyer dekker for en lav sol. Lux er en internasjonal måleenhet for styrken på lyset. Én lux tilsvarer én lumen pr. kvadratmeter, og lumen er igjen en betegnelse for hvor mye lys som stråler fra en kilde.
Kilde: Wikipedia
Som om ikke det var dårlige nyheter nok, heller ikke balkong er et udelt positivt tilskudd til dagslysregnskapet.
– Balkong er både en gave og en byrde, ettersom den blir et ekstra hinder for dagslysets reise inn i boligen. Ofte ligger den rett foran stuens vindu, og hvis naboens balkong er rett over blir situasjonen verre, sier Petersen.
Det er altså ikke så enkelt som at store vindusflater i en bolig sørger for mye eller godt dagslys.
– Dagslys kommer fra himmelen, altså fra oven. De beste vinduene for å sikre godt dagslys vil derfor være takvinduer, mens glassareal på fasaden fra gulvnivå og 80 centimeter opp på veggen bare gir en ubetydelig økning av dagslysnivået i rommet. Det handler om vinkelen på lysinnfallet, sier Kirkhus.
Han understreker at vinduer fra gulv til tak likevel kan gi verdifull utsikt og økt romfølelse, som er trivselsverdier i seg selv. Men store vinduer medfører også varmetap.
– Et vindu slipper ut mange ganger så mye varme som en vegg, så for å oppnå kravene for energieffektive boliger blir det gjerne mindre vindusflater og dermed mindre dagslys, sier Kirkhus.
Dessuten skal dagens vinduer ha tre lag glass, og tre lag slipper inn mindre dagslys enn to. Samtidig blir veggene tykkere for å gi plass til nok isolasjon etter nye krav, som igjen er til hinder for dagslyset.
Velg utvendig solskjerming
For å skjerme seg mot overoppheting fra solen – og innsyn – velger mange å dekke til vinduene sine, med en opplagt bivirkning: Dagslyset begrenses. Det finnes ingen enkel måte å løse disse dilemmaene på, så lag en liste over utfordringene i din bolig og velg løsning etter prioritet. Mørkleggingsgardiner kan være nødvendig på soverom, trekk og strålekulde kan stenges ute med tykke gardiner. Blending bør løses med noe som enkelt lar seg dra for og fra, siden problemet som regel er tidsbegrenset. En mer komplisert situasjon, som uønsket innsyn men ønsket utsyn og dagslys, kan løses med en perforert skjerm eller tynne gardiner. Men for å hindre solvarme finnes det ifølge Petersen bare én fullgod metode:
– Utvendig solskjerming kan ta nitti prosent av solenergien før den kommer inn, men når den først treffer vindusglasset – som er laget for å hindre varmeutslipp – kan innvendig solskjerming i beste fall holde tilbake tredve prosent av varmen, sier han.
Les også: Enebolig på 370 kvadratmeter: Ni meter takhøyde og TV og peis i ett
Byggteknisk forskrift (TEK) regulerer krav til dagslys i bolig: «Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys». Rom for varig opphold er definert som «stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom», mens tilfredsstillende tilgang settes til minimum to prosent gjennomsnittlig dagslysfaktor. Det finnes en forenklet metode for dagslysberegning, som brukes i de fleste tilfeller. Her skal vindusarealet i et rom utgjøre en prosentandel av gulvarealet, medregnet balkong, men regulert for glasskvalitet og skjerming utenfra. – Formålet med forbeholdene er å unngå utbredt bruk av billig energiglass, som reflekterer for mye dagslys. Samtidig er forbeholdet for hvor mye av horisonten som kan være skjermet økt fra 20 til 45 grader, som legger til rette for at man kan bygge tettere. Det resulterer i leiligheter med svært lite dagslys, sier Anders Kirkhus, seniorrådgiver i Sintef Byggforsk.
Et problem for folkehelsen
Din mulighet for å påvirke dagslysforholdene hjemme er altså begrenset, for det avhenger av hvordan boligen er plassert, og rommene i den. Dagslys må legges til rette for i planprosessen, men er ikke det gjort, må du gjøre det beste med det du har.
– Du bør innrede hjemmet ditt slik at de stedene du oppholder deg mest, ligger nærmest vinduene, sier Petersen i Erichsen & Horgen.
Han ser på boligutviklingen med bekymring.
Opprinnelig var vindu små glugger som skulle regulere røyken fra ildstedet. De lå høyt, ofte i taket. Dette ligger også i ordet: vind-auge, hull til vinden. Mye tyder på at innslipp av dagslys også var viktig, ettersom man lagde større hull og dekket dem med et gjennomskinnelig materiale – grisemage, for eksempel – for å hindre at varmen slapp ut. Først på 1600-tallet begynte man å bruke glass i vinduene. De var munnblåst, det ga små ruter som var vanskelig å se gjennom.
Vinduets urproblem her nord har vært at et hull som slipper lys inn, også slipper varmen ut. Utsyn og innsyn ble først tema da vi kunne lage store vinduer med klart glass, og vi begynte å bo tettere. I dag har vi vinduer i alle former, størrelser og materialer som fyller mange behov. Utsyn og tilgang på dagslys er viktige kriterier når vi velger vindu. Ettersom dagslyset kommer ovenfra, vil et takvindu gi 2,5 ganger mer dagslys enn et fasadevindu av samme størrelse. For fasaden vil vinduer som ligger midt på eller høyt gi best uttelling, mens vindus-areal lavere enn 80 centimeter over gulvet har lite å si for dagslysnivået.
Kilde: Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold, Tore Drange, Hans Olaf Aanensen, Jon Brænne, Gyldendal.
– At de fleste nye boliger i dag har for dårlig dagslys betyr at de er for dårlige boliger. Mennesker er laget for å være ute, vi trenger dagslys. Vi sier ofte at den friske lufta gjør oss godt, men det er like mye solen og dagslyset som gir oss den gode følelsen etter en dag ute, sier han.
Alt vi vet om dagslys understøtter påstanden. Mangel på dagslys forstyrrer døgnrytmen som igjen påvirker vår hormonbalanse, energinivå, tretthet og våkenhet, appetitt, yteevne og sinnsstemning. Blant annet.
– Døgnrytmeforstyrrelser er et stort folkehelseproblem og for ungdom kan vi kalle det en søvnkrise. En av syv voksne lider av kronisk insomnia i Norge, mens norsk ungdom opparbeider seg gjennomsnittlig to timer søvnmangel per uke. Dette gir utslag som depresjoner og selvskading, dårligere prestasjoner i skolen og frafall i arbeidslivet. Svingningene i dagslys er vårt viktigste styringssignal for døgnrytmen, og at vi får for lite dagslys har alvorlige samfunnsøkonomiske konsekvenser, sier Jan Vilhelm Bakke på en nylig avholdt dagslyskonferanse. Han er overlege i Arbeidstilsynet, med ansvar for inneklima og helse.
Les også: Stupbratt skråning ble til basseng, anneks og uteplass
Gjør det beste med det du har
Er løsningen så enkel, at vi bare må møblere nær vinduene? Eller kan det lønne seg å sette inn flere vinduer?
– I teorien kan man sette inn så mange vinduer man vil i egen bolig, så lenge man samtidig oppfyller energikravene. Den forenklede energiberegningsmetoden for boliger sier at arealet for dør og vinduer i et rom skal være maks 25 prosent av gulv-arealet, men det er mulig å omgå dette ved omfordeling eller ved full energiberegning, sier Kirkhus i Sintef Byggforsk.
Omfordeling betyr at enkelte av boligens energitiltak kan være dårligere enn kravet hvis andre energitiltak er tilsvarende bedre. Til syvende og sist må du kunne bevise at boligens samlede varmetapstall ikke øker.
Les også: Martin (26) overtok barndomshjemmet – etter noen billige grep er det ikke til å kjenne igjen
Lysende fargevalg
Men det er ikke bare antallet vinduer som påvirker hvor mye dagslys som er i et rom. Vinduenes størrelse og plassering, skjerming utenfra, rommets volum og refleksjonsegenskapene til overflatene i rommet er også viktige faktorer. Det betyr at du kan angripe problemet med dårlig dagslys fra flere kanter, og det kan lønne seg å begynne med det rimeligste – som ofte er rommets overflater.
– For å reflektere så mye lys som mulig fra et vindu og inn i rommet kan du velge en hvit, superblank maling til karmene. Tak og vegger reflekterer også dagslys, og rent teknisk vil lyse farger reflektere mest lys, men det betyr ikke at et hvitt rom blir mest vellykket. Fargevalg er i høyeste grad personlig, og avhengig av mer enn lys, sier Nina Klæboe Mørkve, skandinavisk fargesjef i Jotun.
Hun understreker at det gjør stor forskjell for lysforholdene å friske opp et gammelt tak med ny maling, eller lysne gulnet panel. Når det gjelder farger blir de spennende i møte med dagslys, og ulike lysforhold vil gi ulike fargeopplevelser.
Les også: Trappene som får eksperten til å riste på hodet
– Fargene kvikner til og rommet får energi når dagslyset treffer veggen, men lyset vil oppleves forskjellig ut fra tiden på døgnet, året og himmelretningen. Dette er viktig å tenke over når du skal fargesette et rom. Nordvendte rom vil fremstå som kjøligere enn sørvendte, og lyset er litt rosa om morgenen, før det går til blålig om dagen og mer oransjerødt om kvelden. Hva som befinner seg utenfor vinduene vil også påvirke. Store, grønne trær eller naboens røde fasade vil gi ulikt gjenskinn på veggene inne, det samme vil store møbler og overflater i tilstøtende rom. Slike ytre påvirkninger er bakgrunnen for at det er viktig å male prøvefelt, og det forklarer hvorfor veggfargen som er så fin hos din venninne kan se grusom ut hos deg, sier Klæboe Mørkve.
Se på vinduenes form og plassering
Med lyse farger får du altså lysere rom, men også speil på strategiske steder vil reflektere lys inn i mørke hjørner. Tenk også på å møblere smart. Store og tette bokhyller vil stoppe lysets reise i rommet, mens åpne eller lave møbler lar det flyte forbi. Blanke flater reflekterer lys, mens matte tekstiler suger det til seg.
Les også: Mona og Marius kjøpte hus på 1400 kvadratmeter
– Det generelle rådet for møblering er å ikke dekke til vinduene, men plassere møbler slik at du får utnyttet dagslyset og utsikten, uten at man blir blendet av solen, sier Anne-Linn Nyfelt fra Nyfelt og Strand interiørarkitekter.
Har du veldig mørke rom, kan det også være du må vurdere planløsningen. En vegg vil reflektere dagslys, i alle fall om den er malt i en lys farge, slik at hvis man fjerner den kan rommet bli mørkere enn før. Andre ganger kan det lønne seg å rive en vegg eller bytte den ut med spiler eller indre vindu, for å lede dagslys inn i tilstøtende rom.
– Det er ikke så enkelt som at små vinduer gir mørke rom. Dagslysforholdene avhenger av vinduets form, plassering i rommet og hvordan det henvender seg til verden utenfor, sier Arnkell Petersen.
Et lite vindu midt på en sørvendt vegg vil gi hardere kontraster enn samme vindu plassert inntil en vegg eller høyere opp mot taket, slik at lyset reflekteres inn i rommet via disse flatene. Det er mange hensyn å ta, men det lønner seg å gjøre jobben.
Artikkelen er tidligere publisert i Bonytt.
