Trude og Torbjørn byttet ut det hektiske livet i Oslo med et småbruk på landet

Trude Sørdalens bestefar hadde arvet et småbruk som han bestemte seg for å selge. Da øynet hun og Torbjørn Sørdalen en mulighet: Var det nå de skulle realisere drømmen om et liv på landet?

- På den tiden hadde vi faktisk tenkt å kjøpe leilighet i hovedstaden. Der trivdes vi veldig godt og hadde omgangskretsen vår. Her i bygda kjente vi ingen, sier Torbjørn til magasinet Lev Landlig.

- Samtidig anså vi dette som vår unike sjanse. Vi ville gjerne bo på et småbruk, smiler Trude.

Flere somre hadde paret vært avløsere på en annen slektsgård, og morgener med eggsanking fra hønsegården, vått og friskt gress under bare føtter og stille kvelder i husveggen hadde aldri sluttet å lokke på det unge paret.

- Det første året ble stritt. Trude sikter til en hektisk tid med oppussing av det gamle huset, samtidig som paret skulle bli kjent i bygda.

Huset viste seg dessuten å være i dårligere stand enn de hadde håpet. De prøvebodde i det sommeren før de startet oppussingen.

- Vi hadde ikke innlagt vann, og det var kun én stikkontakt som virket, ler Trude.

Høsten 2013 startet de arbeidet med både påbygg og oppussing av den gamle delen, og når alt av råte og materialer med borebiller var tatt ut, var det i grunn bare skallet igjen. Flere anbefalte paret å rive det gamle huset og bygge nytt, men ønsket om å bevare det de kunne, var sterk. Bærebjelkene i gulvene måtte til pers, og i en periode hadde paret fri sikt direkte fra stuen og ned i kjelleren. Det gamle brune skapet, som var for tungt og stort til å flyttes ut av huset, ble stående og balansere på bjelkene, mens Torbjørn sakte, men sikkert, bygget opp igjen gulvet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kunne ikke vente

Mens huset var som mest ubeboelig, leide paret seg en leilighet i nærheten. Målet var å flytte inn på småbruket påsken 2014, og det holdt de seg til.

- Da var det mye som gjensto. Folk syns vi var gale, men vi klarte ikke å vente lenger, sier Trude.

Resten av oppussingen kombinerte de med det daglige livet i huset. Og det første halvåret ble rom for rom strategisk bygget opp og gjort ferdig.

- Torbjørn er så flink til å sette seg mål og gjennomføre dem.

Han legger til at det var Trude som valgte farger til vegger og gulv. Inspirasjonen hentet hun i toner de fant bak plater og lag med maling i den gamle delen av huset. Fargene som var typiske for 40- og 50-tallet går igjen i detaljer, møbler og bruksgjenstander.

Sammen med originale ådrede og brune møbler, skaper dette den stemningen Trude har hentet inspirasjon fra, akkurat som i barndommens svenske tv-serier.

Hektisk så langt

To år er gått og mye er gjort, men fortsatt står det litt på fremtidsplanen. I huset skjuler det seg et par uferdige rom bak sjarmerende gamle dører. I hagen spirer det fra nyplantede frukttrær som paret gleder seg til å høste fra når tiden er inne. Hver sommer skal det plantes nye grønnsaker i kassene på tunet.

I sommer kom det opp tørkestativ med direkte utgang fra vaskerommet, og her skal klærne vaie i vinden. Så fort Torbjørn får anledning til å snekre et solid bur, blir det høner på tunet og eggerøre til frokost. Paret leker også med tanken om geiter eller sauer oppe i lia bak huset. Låven skal etter hvert rives, og av de gamle materialene skal det bli mange nye og kreative bruksting.

I bygda trives de godt. Det er kort vei til jobb for begge og de har alltid noe å finne på. Livet har med andre ord til nå vært ganske hektisk for det unge paret, men de har aldri angret på valget og de øyner håp:

- Vi lengtet etter et rolig liv på landet, og vi har tenkt å begynne med det snart, humrer Trude og ser på Torbjørn som stadfester det hele med et nikk.

Vil du ha de beste sakene våre på epost?  Meld deg på vårt nyhetsbrev .

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Denne saken ble første gang publisert 25/09 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.