HAR VEKKET PRAKTANLEGG TIL LIVE IGJEN:
Da Arne og Catharina overtok stedet, var eiendommen på 50 mål preget av forfall
Askøy: Etter mange år med overfladisk vedlikehold har Arne og Catharina Troye, gravd frem igjen praktanlegget som har vært i familien i over hundre år. Tomten er på 50 mål – det tar fire timer å klippe plenen.
Som en sovende Tornerose har Arne Mowinckel Troye og Catharina Furnes Troye vekket til live et hundre år gammelt parkanlegg på Askøy utenfor Bergen.
De har gravd frem flere kilometer gruslagte stier og saget ned digre trær og en uoverkommelig mengde kaprifoler og eføy, som hadde grodd over gamle hekker og glemte prydplanter.
Sjeldne blomster og busker
I prosessen har de også oppdaget sjeldne blomster, trær og busker, noen av dem store som hus.
– Noen virkelig gamle rododendronbusker er så enorme at de har ganger som barn kan gjemme seg og gå på oppdagelsesferd i. Vi kaller den delen den hemmelige hagen. Men store rododendronbusker finnes det mange av på Vestlandet, jeg er mer imponert over snøklokkebusken, som vi har hørt er uvanlig stor for disse traktene, sier Arne.
Her bor:
- Catharina Furnes Troye og Arne Mowinckel Troye med hunden Cita på Strømsnes, som har vært i hans familie siden 1894.
- Hovedhuset fra 1917 er på 500 kvadratmeter fordelt på fire etasjer, og ble renovert i 2017.
- Etter en fradeling med Arnes bror Harald er tomta i dag 50 mål, der 40 mål holder parkstandard.
– Martagonliljene borte ved den hemmelige hagen har vi også sett på bilder fra 1927. Sannsynligvis var det Arnes oldemor som plantet dem i sin tid, sier Catharina, og legger til at selv om de frør seg, tar det rundt syv år før de nye plantene kommer med blomster.
Arnes oldemor het Margrethe og var gift med Johan Troye II, en nøkkelspiller i Bergens fiskeindustri fra slutten av 1800-tallet.
Da han i 1894 kjøpte hundre mål ved Strømsnes på Askøy og bygget sommerhus slik moten var, fikk han samtidig råmateriale for å oppfylle en drøm.
Troye II hadde nemlig grønne fingre og en dyp kjærlighet til jorden, og sekkevis med inspirasjon hentet fra parkene i Europas storbyer.
At liljene på Strømsnes er Margrethes kan dermed virke forledende, parken var absolutt hans verk: «Prosjektet var Johan Troye II sin drøm, tankeflukt og altoppslukende interesse utenom forretningsdriften.
Under hans hender vokste det frem en frodig park over karrig gråstein og utilgjengelige klipper», skriver Christian Borch i sin bok om familien Troye. Borch er Arnes fetter, de har tilbrakt barndommens somre sammen på Strømsnes.
Les også: Amalie og Ole Johnny bygget hytte på ni måneder
– Alle på Askøy har klinet her
Da Arne og Catharina overtok stedet, var både husene og parken preget av forfall. Etter en grundig renovering flyttet paret inn i 2017 og gikk straks i gang med parken.
– I all den tid Strømsnes var sommerbolig og praktisk talt sto ubebodd store deler av året, ble parken hovedsakelig brukt av lokalbefolkningen. Alle på Askøy har klinet her en gang eller to. Flere har også fortalt at de har gått ned til sjøen og fisket, forteller Arne, som dermed ikke synes det er rart å treffe på en turgåer eller to i sin egen bakgård.
Brygger og naust
Johan Troye II (1862–1935) overtok familiefirmaet Troye AS i 1893, som i hovedsak drev eksport av sild. Året etter kjøpte han 100 mål på Askøy og tyve år senere var det bygget flere villaer, og to av tre dammer var ferdig anlagt vest for hovedhuset; Ørretdammen, og Faye-dammen med en koloni japanske gullkarper. Utover 20-tallet ble husene, dammene, utsiktsstedene, drivhusene og blomsterhagene bundet sammen med et nett av veier. De buet seg forbi den bratte helleveien med mosaikk i frimurermønster og ned gjennom furuskogen. En annen gikk langs sjøen. Her og der utvidet veiene seg i små plasser, noen med høye blomsterbed murt opp av runde steiner. Kantene ble støpt i betong, sidene murt opp med runde småstein og overflaten belagt med grov grus og et lag fin, hvit skjellsand. Johan Troye II var nådeløs i kravet til estetikk. Etter hans død tok barna over og fortsatte tradisjonene. Selv om etterkommerne manglet lidenskapen og kunnskapen for parken, fulgte de rutinene Troye II hadde etablert. Busker og hekker ble klippet slik han hadde gjort det, bed ble ryddet og holdt i hans mønster, og drivhuset ble holdt med den samme frodige produksjon av tomater, med den samme spesielle lukten. Da Arne og Catharina Troye tok over eiendommen i 2015, var parken likevel et opprydningsprosjekt. Arnes bror, Harald Troye, holder på med et lignende prosjekt på sin del. Målet er å gjenskape noe av magien på Strømsnes.
Kilde: «Kjøp Berlin!» av Christian Borch, Cappelen Damm.
Langs veien (bildet over) vokser dvergslirene, som kom til Strømsnes som avleggere fra Catharinas bestemor, samt storkenebb og hortensia, sammen med buksbom og andre buskvekster. Nedenfor har paret plantet epletrær, mens den smalere veien er kantet med ramsløk, som Catharina lager salt og oljer av før den kuttes tilbake.
Før i tiden kunne man bare ankomme Askøy med båt, og på oldefar Troyes tid var det fire havner på Strømsnes.
Arne og Catharina har restaurert brygger og nøst. Selv om det fortsatt er mye å holde ved like, tar paret en ting av gangen og passer på å nyte stedet og alt det har å tilby. Hver kveld tar de en sjekkrunde, uansett vær.
De vandrer på stier som ble lagt for hundre år siden, blant lerk og furu som har vokst seg gigantiske, og kan enkelt forestille seg livet før i tiden. Arne husker historier fra krigen:
– Min fars onkel var oppvokst i Berlin, han snakket tysk som en innfødt. Da soldatene kom hit – de tok jo de fineste husene til seg selv – sa han på klingende Berlin-tysk at «dere kan bare gå igjen, her har vi allerede innkvartert oss», forteller han.
På den måte ble Strømsnes spart for de verste herjingene under okkupasjonen, og familien bodde her selv gjennom krigen.
Selv om Arne er arvingen som kjenner stedets historie, er det Catharina som besitter lidenskap for og kunnskap om hage.
– Jeg elsker å ha jord under neglene og å se ting gro. Men jeg er mer engasjert i helheten, planleggingen og rytmen i årstidene enn å plukke blomster, sier hun.
Catharina med et årvåkent øye for fremtidige løsninger, Arne med et nostalgisk tilbakeblikk. De mater karpene i den rensede dammen, sjekker hva som står i blomst og hvor langt modningen på bærbusker og frukttrær er kommet.
– Vi går noen kilometer om dagen. Jeg hadde skritteller en stund og var aldri under 16 000 skritt. De kommer av seg selv, jeg er ett sted og har lagt fra meg hagesaksen ett annet sted, eller jeg skal bare hente noe på låven, sier Catharina.
Les også: Familie fikk kjøpe gammel kjeller – sjekk forvandlingen
Karper i dammen
Noen av karpene i dammen har fått navn etter deres barn, og Arne peker ut Tiril, Mads – den største – og Hans Elias.
Plassen nærmest huset er den delen av hagen som får mest stell og brukes mest. Inntil huset står utemøbler for fine dager, men Catharina og Arne har satt opp en stue fra UteDesign med vegger av glass og lamelltak som kan bli helt tett.
– Vi er der hele tiden om sommeren, og selv om det ikke er isolert kan vi bruke det hele året, sier Catharina, som har årlig juleverksted i utestuen.
Sitteplassen litt ned i hagen ble anlagt av oldefar Troye i støpt betong med sider murt opp med runde småstein; her sitter man i le for vinden med eiendommens beste utsikt til byfjorden, de barske Strømsnesholmene og fastlandet på andre siden.
Catharina er ikke så begeistret for hagepynt, men liker å tilføre litt humor, som skiltet stukket ned blant krukkeplantene med «Sitt ned og bare nyt en liten stund» – for øvrig et motto paret lever etter. Andre steder har hun satt ut ting hun har funnet på låven eller i naustet.
Les også: 30 000 gårdsbruk står forlatt: – Familier lar arven råtne på rot
Fire timer å klippe plenen
Som oldefar Troye, som kunne ha opp til syv gartnere ansatt, legger hun og Arne både kropp og sjel i hagearbeidet. De har ingen ansatte, men heldigvis bedre utstyr.
– Med traktorklipper tar det fire timer å klippe plenen. Hekken klipper vi så smal at vi på sikt skal slippe å klippe toppen fra to sider, sier Arne.
Han er opptatt av å understreke at selv om hagen krever en god del, lar han seg aldri stresse av de endeløse oppgavene.
– Min far sa alltid at man må «aldri la Strømsnes gå ned over din vrede». Det er godt å huske på. Vi gjør så godt vi kan, men reiser uten dårlig samvittighet til Mallorca hver sommer, sier Arne.
