Har du dette i nabolaget ditt, må du være på vakt

Er nabolaget ditt fullt av søppel, skrot og tagging? Isåfall må du være oppmerksom.

 Ifølge tidsskriftet Science viser nemlig forskning at forsøpling og tagging gir grobunn for mer kriminalitet.

«Broken windows theory»

Det er den såkalte «broken windows theory», «de knuste vinduers teori», som hevder at tegn på uorden får folk til å rote og forsøple enda mer.

- Dette er et kjent funn fra kriminologer. Områder som har et aktivt politi har mindre graffiti og bilvrak i gater. De er en veldig positiv sekundæreffekt av det fysiske bomiljøet. Ved at noen passer på og følger med blir det sosial kontroll. Når området er ryddig og føles ordentlig, blir det mindre hærverk og forsøpling, sier Oddvar Skjæveland, faglig leder i Mellomrom arkitekturpsykologi.

Han er utdannet organisasjonspsykolog med doktorgrad i miljøpsykologi fra Universitetet i Bergen og Göteborgs Universitet.

Påvirkes av omgivelsene

Åshild Lappegard Hauge er seniorforsker ved Sintef byggforsk. Hun bekrefter at lav standard, rotete og ødelagte omgivelser fører til eskalering av forfall. Sammen med Aslak Fyhri og Helena Nord, har hun vært redaktør for boka i Norsk Miljøpsykologi – mennesker og omgivelser, som omhandler hvordan våre omgivelser påvirker oss. Fagfeltet spenner fra psykologi til samfunnsgeografi, arkitektur og helsefag.

- Hvis noe er ødelagt fra før, tolker beboerne det slik at det ikke er så farlig, og de tar mindre vare på ting rundt seg eller ødelegger mer, opplyser forskeren.

Føles utrygt

Skjæveland mener det å bo i et «dårlig» bomiljø påvirker oss, og at det i verste fall kan det gjøre beboerne utrygge og engstelige.

Du kan rett og slett miste følelsen av å være hjemme.

- For noen kan nabolaget føles utrygt, men egen tomt trygt. For andre kan utryggheten begrense seg til et mindre geografisk område, altså at du må helt innenfor døra for å føle deg trygg.

- En dårlig relasjon til naboene kan også gjøre at nabolaget føles utrygt.

Lav bokvalitet

Det fysiske aspektet med boligen har stor betydning for vår trivsel. Er boligen er for trang, har dårlig beliggenhet, lite sol, mye støy eller et utrivelig uteareal vil det påvirke vår livskvalitet.

- Lav bokvalitet og trangboddhet kan ha flere negative konsekvenser og at det kan få alvorlige følger når beboerne ikke har mulighet til å forbedre sin bosituasjon. Det fysiske miljøet påvirker hvordan man kan regulere privatlivet, sier Hauge.

Småskalabebyggelse er best

Skjæveland understreker sammenhengen mellom boligen og sosiale faktorer, og påpeker at småskalabebyggelse generelt fungerer bedre enn storskalabebyggelse.

- Bygger man mange blokker med 900 leiligheter på lite område, kan det by på problemer som støy og anonymitet.

I småskalabebyggelse er det mindre risiko for problemer fordi beboerne får mer eierskap til området og utemiljøet. Dermed blir hagemiljø bedre ivaretatt og det bidrar til at flere er trygge på kontakten med naboene.

-  Min forskning viser at visuell kontakt og oversikt er viktig for beboerne, spesielt for småbarnsforeldre. For denne gruppen har boligens plassering stor betydning. Bor familien høyere enn tredje etasje, mister man den visuelle kontakten og det er ikke like enkelt å passe på barna.

Interessert i arkitektur, interiør, boligmarked, rengjøring eller hage? Følg Klikk Bolig på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 20/11 2015, og sist oppdatert 28/04 2017.