Restaurert hus
Total rehabilitering av gammelt hus
Med stor entusiasme rehabiliterer bygningsantikvar Mette Bye og arkitekt August J. Schmidt det eldgamle "Kokhuset" i Trondheim.
Kokhusets historie
På 1800-tallet var det ikke lov til å tenne åpen ild i det tettbebygde trehusområdet Bakklandet like ved Nidelva. Mannskapene i de mange båtene som la til ved elvebredden hadde derfor behov for tjenester som overnatting og vasking av tøy. Kokhuset fikk sitt navn etter dette.
Nyttige nettsteder
- www.allbackpaint.com
- www.moloas.com
- www.riksantikvaren.no
- www.sprossa.no
- Kokhuset med 35 kvm grunnflate er bygget i flere etapper og over flere tidsepoker. De eldste daterbare bygningsdelene tyder på at huset ble reist rundt 1800. En mer eksakt datering er ikke mulig å gjøre før vi har studert branntakstene grundigere, sier Mette Bye.
Hun var fylkesantikvar i Sør-Trøndelag da hun for fem år siden kjøpte Kokhuset. sammen med sin mann, arkitekt MNAL August J. Schmidt. Prosjektet deres involverte også restaurering av en sidebygning fra 1850, og bygging av et moderne tilbygg like bak de gamle trehusene.
Bygningshistorisk reise
- I hele 2003 jaktet vi på restaureringsobjekter. Som arkitekt og antikvar ville vi gjerne bruke kompetansen vår på noe håndfast, forteller Bye.
De falt pladask for Kokhuset allerede på visningen, selv om det var opplagt at her var det utrolig mye å gjøre både utvendig og innvendig. Første etasje inneholder entré med trapp opp til andre etasje, to sammenhengende stuer og kjøkken. Dette er den halvparten av huset som har mest av det gamle i seg, og ambisjonen til Mette og August er å tilbakeføre denne delen til sitt tidligst dokumenterbare utseende.
De har foreløpig gjort lite med stuen, det antikvarisk mest interessante rommet. Et par steder er veggkledningen fjernet så tømmeret bak synes. De har også fjernet himlingsplatene som den forrige eieren satte opp, isolert gulv og laget en ny dør i gammel stil. Kjøkkenet er enn så lenge innredet med enkle og rimelige Ikea-løsninger, og eierne vil ha dagens tekniske standard i rommet.
Målet er at overflatene i rommene skal være så originale som mulig, og på sikt skal originalt listverk og opprinnelige gulv hentes frem igjen. Eierne vil også satse på gamle tapettyper, i hvert fall i enkelte rom. Andreetasjen, særlig baksiden, er preget av en stor oppussing, blant annet med takløft, utført på 1960-tallet. Her har eierne ikke følt seg forpliktet av husets originale stil. Etasjen inneholder to soverom - som det ikke er gjort mye med ennå - og et bitte lite, men svært gjennomtenkt og arkitekttegnet, moderne bad.
- Badet var det første rommet vi rehabiliterte. Dermed var det mulig å bo i huset selv om vi fortsatte med bygningsarbeidene, noe som har vist seg svært fordelaktig. Det er lettere å forandre planer underveis, og dermed gjør man gjerne mindre inngrep enn man opprinnelig hadde tenkt, sier Mette.
Fotografisk hukommelse
For å tilbakeføre den 5,8 m lange fasaden tar eierne utgangspunkt i det eldste fotografiet de har klart å oppdrive av bygningen, tatt tidlig på 1900-tallet. Dør, vinduer og panel ble satt opp av den forrige eieren, og skal fjernes. Men den særpregede portalen rundt døren er original. Trappen foran huset ble tatt fra hverandre, og murt opp igjen med gammel teglstein og pusset med kalk. Etter hvert skal også flaggstangen som sto foran huset tidligere, komme på plass igjen. Når det gjelder den innvendige tilbakeføringen vil eierne se på hva som dukker opp av gamle bygningsrester og bilder. De har allerede funnet interessante stukkdetaljer, originale bjelker og taklister som i form tilhører barokken. I sidebygningen fant de også en god del gamle dører og annet som var blitt fjernet fra hovedhuset. Alt dette originale er nå kommet på plass der det hører hjemme.
Avdekker mange lag
Eierne har likevel ikke funnet så mye originalt inventar som de hadde håpet på. Men de har avdekket så mange lag med tapeter, plater og maling, både på vegger, gulv og tak, at restaureringen er blitt en interessant reise i bygningshistorien.
- I dette huset kan vi underholde oss med å avlese skiftninger i stil og smak over to århundrer. I den eldste tiden var f.eks. tømmerveggene i stuen malt lys rosa, en ganske vanlig farge i empireperioden. Vi bor faktisk i vårt private bygningsarkeologiske prosjekt. Det er fryktelig morsomt, og det er nesten ikke til å holde ut at tid og penger setter begrensninger for hvor raskt vi kan fullføre prosjektet, sier Mette Bye.