Svømmebasseng i hagen

På svøm uten strøm

I Norge er utendørs svømmebasseng synonymt med energisluk. Myten er herved avlivet.

EN OASE I HAGEN: Bassenget varmes opp av solfangere som er montert på det sydvendte skråtaket. Både mursteinene i fasaden og selve bassengskroget er gjenbruksmaterialer. FOTO: Anne Bråtveit.
EN OASE I HAGEN: Bassenget varmes opp av solfangere som er montert på det sydvendte skråtaket. Både mursteinene i fasaden og selve bassengskroget er gjenbruksmaterialer. FOTO: Anne Bråtveit.
Først publisert

Utenfor Larvik ligger et hus som er helt utslippsfritt.

Multikomforthuset, som foreløpig er et visningshus, genererer faktisk energi. Dermed gjør det seg fortjent til hedersbetegnelsen plusshus. Og dét med et svømmebasseng på terrassen.

Klimavennlig basseng

Hvordan henger dette sammen?

– Vi ønsker å vise at med riktig teknologi, kan også et basseng inngå i et slikt regnestykke, sier markedssjef for energi og klima i Brødrene Dahl, Harald Amundsen.

For å få huset til å gå i pluss, er det benyttet ulike teknologiske løsninger. Selve bassengvannet varmes opp via solfangere som er montert på taket. I motsetning til solceller, som omdanner solenergi til elektrisitet, lagrer solfangere solvarmen direkte i vannet som sirkulerer gjennom tynne rør i panelet. I vinterhalvåret brukes det soloppvarmede vannet til tappevann. I sommerhalvåret produseres mer varmtvann enn det er behov for, og her kommer svømmebassenget inn i bildet. Overskuddsvarmen går nemlig rett til bassenget.

Temperaturen varierer

Mot slutten av mai beveger temperaturen seg over den magiske 20-gradersgrensen. Så stiger den snart opp til behagelige 28 grader, og forblir der ut sommeren. Ut i september blir temperaturen norskere igjen, og ettersom høsten skrider frem, blir bading kun for de barskeste.

Temperaturen er altså ikke konstant slik som i mer vanlige svømmebassenger.

– Du må ta det du får. Her brukes det ikke elektrisk varme, ikke varmepumpe en gang, sier Amundsen.

Bassenget måler ti meter i lengden, men er med sine to og en halv meter i bredden smalere enn standarden. Du svømmer nemlig i en gammel skipscontainer! Også dette har med miljøregnskap å gjøre.

– For å holde utslippene nede, har vi gjennom hele prosjektet hatt fokus på gjenbruk.

Mursteinene i deler av bygningen er fra en låve i nærheten som ble revet, og bassengskallet har altså blitt brukt til å frakte varer over verdenshavene. Ideen kom fra et bilde som én i teamet hadde sett i et magasin. De tok da kontakt med et mekanisk verksted som skaffet en container, utbedret rustskadene, forsterket konstruksjonen med stålbjelker, og malte innsiden med epoksy.

– Det er ikke en billig løsning, men heller ikke dyrere enn et vanlig basseng, mener Amundsen.

Dybden er den samme over alt, to en halv meter, så det er neppe en fristende løsning for småbarnsfamilier.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

– Men det fungerer veldig fint til svømming.