- Det er veldig godt å bo her

Irrgrønne enger brer seg ut mellom fjellene, og midt i denne frodigheten ligger et staselig sommergult hus, i en velstelt gammel hage, og skinner om kapp med sola.

Rhododendronen blomstrer på sitt vakreste og ønsker velkommen ved hagegangen, mens ballblomen har tatt over for peonene i de gamle staudebedene ved husveggen.

Hagen er like gammel som huset, og med grusgang, staudebed, busker og gamle frukttrær står den i perfekt harmoni til det staselige huset.

Man kan ikke annet enn å få assosiasjoner til Madickens Junibakken denne solfylte dagen interiørmagasinet Lev Landlig tok turen til Sølvi Iren Haugen Leival og Torbjørn Leivdal på Toregarden.

Familiegård

Toregarden ble grunnlagt på slutten av 1800-tallet av Torbjørns tippoldeforeldre, Tore og Kanutte. Derav navnet Toregarden.

Den gangen var det to små tømmerhus som fungerte som bolig på gården, men i 1930 fullførte Leivdals oldefar Olav byggingen av det flotte nyklassisistiske huset som i dag er gårdens hovedhus.

Ekteparet Leivdal tok over gården etter hans foreldre i 2000 etter å ha bodd tre år på loftet med eldstegutten Sondre. Huset fungerte på det tidspunktet som en generasjonsbolig med kjøkken både oppe og nede, slik det hadde gjort siden det ble bygget.

En kårbolig ble satt opp til Leivdals foreldre på andre sida av gamleveien, og siden har familien i det gule huset vokst med to gutter til; Tore og Eirik.

- Det er veldig godt å bo her, smiler Haugen Leivdal.

- Det er fritt og godt både for oss og for guttene. Her kan man hente posten i stillongs, og det er god plass til å sykle og spille fotball, og nærheten til naturen gjør det lett å dyrke sunne fritidsinteresser som fisketurer og jakt. Det følger selvfølgelig også mye arbeid med, vi har ansvar for 11 bygninger, men vi liker å ha noe å pusle med, og så trenger vi jo aldri å kjede oss

Forsiktig rehabilitering

Noe av det første paret tok tak i etter å ha overtatt huset var taket som lakk litt her og der. Etter nøye overveielser ble det til at en snekker la om taket bit for bit uten å ta ned skiferen.

- Han satt på taket i tre måneder, og fikk på den måten skiftet ut råttent taktro (treverket i undertaket), lagt undertak av plater og lektet opp for lufting, forteller Leivdal som er glad de valgte å beholde skiferen.

Den opprinnelige kledningen på det snart hundre år gamle huset er fortsatt intakt og viser ingen tegn til skader som gjør at den trenger å skiftes med det første. Huset er ikke isolert etter dagens krav, men ekteparet synes det går fint å holde varmen i huset slik det er.

- Vi har tøfler og to varmepumper, og så har vi en fantastisk god klebersteinsovn i dagligstua, den er uvurderlig, sier Haugen Leivdal til interiørmagasinet Lev Landlig.

De har også bevart de gamle vedovnene på soverommene, så når det er ekstra kaldt fyrer guttene med ved på rommene sine.

- Det er veldig koselig å legge seg når det knitrer i ovnen, selv om det også medfører en del ekstra rusk på golvene, men det får vi tåle, ler hun.

Paret har imidlertid satt inn nye vinduer lik de opprinnelige, for å øke komforten i huset, så nå blafrer ikke gardinene lenger når det blåser ute.

Arvede møbler og gjenbruk

Også innendørs skinner sola på Toregarden i dag. De store vinduene lar lyset slippe til i de høyloftede rommene og lager en lys og innbydende atmosfære.

- Vi har tatt hele runden innendørs, forteller Haugen Leivdal.

- Kjøkken og bad er skiftet ut. I tillegg har vi tapetsert og malt opptil flere ganger, men nå er det blitt lyst og fint, smiler hun fornøyd.

Paret liker å blande gammelt og nytt, og har latt gamle arvede møbler fra begges familier få hedersplassen i interiøret. En del gjenbruk har det også blitt.

For 4–5 år siden ble for eksempel et fint gammelt bordbein som Haugen Leivdal hadde funnet på bossplassen utgangspunkt for spisebordet som nå står i dagligstua.

Hun tok nemlig bordbeinet og materialer fra egen skog med hjem til sin far. Han kopierte bordbeinet på dreiebenken sin, og så gikk de sammen om å snekre spisebordet som nå er et flott samlingspunkt for familien.

- Når folk kaster gamle, ordentlige ting i heltre, får jeg vondt i hjertet, sier Haugen Leivdal, som har hentet hjem mange fine møbler fra søppelplassen, men hun er også glad i å blande inn litt nyere elementer i innredningen.

De henter hun gjerne fra sin egen butikk Tore-Garden. Den etablerte hun for få år siden i Gamlestova på gården, og med den får hun tilfredsstilt sin interiørinteresse uten å måtte forandre inne i huset hele tiden.

Enkelt hagestell

Om du kommer til Toregarden som kunde i Sølvi Haugen Leivdals butikk, vanker det gjerne både en kopp kaffe og litt å bite i, og om det er fint vær blir du nok oppfordret til å sette deg litt i den flotte hagen.

- Det er slik jeg vil ha det, sier Haugen Leivdal.

- At folk kan komme hit og kose seg og slappe av. Jeg ønsker at turen hit skal by på mer enn en vanlig handletur, sier hun, i det hun setter fram sitt nybakte brød på bordet under epletreet. Selv er hun ikke så flink til å sette seg i hagen for å slappe av, innrømmer hun.

- Men jeg liker å dekke på til måltider, og vi spiser både lunsj og middag ute når det er fint vær. Ellers er jeg nok avhengig av å ha noe å pusle med når jeg er her ute, sier hun med et smil.

Riktignok er ikke Haugen Leivdal den som bruker så altfor mye tid i hagen på den måten heller, selv om hagen er både stor og fint vedlikeholdt.

Hun forteller at de har prøvd å gjøre det enkelt når det gjelder hagearbeidet. Med god planlegging av hagen lar det seg gjøre å minke ned på tiden som brukes til vedlikehold.

- Vi har blant annet lagt kantsteiner rundt bedene og uteplassene slik at det skal være lettere å komme til med klipperen, og så er jeg ikke avhengig av å ha det helt strøkent til enhver tid. Jeg luker bedene en gang om våren, og kanskje to ganger til i løpet av sommeren. Og så planter jeg tett slik at ugraset ikke skal få komme til, smiler hun.

Denne saken ble første gang publisert 25/06 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.