Huset hadde stått ubebodd i 50 år da Birgit tok over

Da Birgit Margrete Rønning fortalte de nye kollegaene sine at hun ville legge inn bud på huset fra 1853 i Eidsberg, fikk hun høre at hun var gal. For det rødmalte huset på landet, som hun hadde forelsket seg i, hadde stått ubebodd i nærmere 50 år.

Etasjeovnen i stua ble holdt oppe med et tau. Ikke en planke i gulvet var rett, og det var hverken vann eller strøm der.

Men Rønning så bare muligheter, og satte i gang å jobbe.

- Da jeg sto med gjørme til langt over knærne og skrubbet gulvsviller til langt på natt, følte jeg meg kanskje litt gal og angret litt på det jeg hadde kastet meg uti, sier hun til magasinet Lev Landlig.

Men da den verste jobben var unnagjort og rommene begynte å ta form, syns jeg bare det var gøy igjen!

- Det er jo så moro å pusse opp, smiler Birgit, som har bygd to hus tidligere og pusset opp ett.

- Jeg er så glad i slike prosjekter, men dette er nok siste gang jeg tar på meg et så krevende renoveringsprosjekt som dette.

Drømmen om et liv på landet

Hele sitt liv har hun bodd i Nannestad, før hun flyttet til Finnestad gård i Eidsberg i 2011.

- De siste årene bodde jeg i en borettslagsleilighet, og jeg følte meg nærmest kvalt med lyder og mennesker på alle kanter, sier hun.

Her ute er det stille. Det hender bare bussen kjører forbi eller at naboens høner stikker innom på en liten visitt.

- Her kan jeg kose meg i hagen og holde på med alle hobbyene mine inne.

For ikke bare har hun pusset opp hele huset nesten helt på egen hånd, men hun syr også kjoler, gardiner og snekrer småmøbler.

- Vi damer må tørre å prøve mer selv, før vi spør om hjelp. Det spirer og gror i solveggen. Panel og vinduer fra det gamle huset er her brukt i utestuen som vi viste i en reportasje i utgave 4 i år.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fant avis fra 1963

Blir det feil, så er det bare å prøve på nytt igjen, smiler hun, og viser fram den store vedkassa hun har snekret sammen av to paller. Den står nå ved siden av komfyren på kjøkkenet, og rommer mye ved til kalde vintre.

-  Det var helt ubeboelig her da jeg tok over. Det hadde ikke bodd noen i huset siden 1960-tallet og de kunne ikke finne adressen min da jeg meldte flytting. En gammel avis fra 1963 ble funnet inne i vedovnen, og vitner litt vemodig om siste gang den var i bruk.

Men Rønning har stått på siden dag én. På dagtid var hun på jobb og på kveldene var hun i huset og jobbet. Kjøkkenet ble satt i stand først, og der flyttet hun inn med senga si ganske tidlig i prosessen. Med klær i en koffert og utedo på låven var det ikke så mye luksus akkurat.

- Det var ikke så veldig koselig å sove i det tomme, gamle huset, med mus svinsende rundt, sier Rønning.

- Da var det godt jeg hadde katten min, Samuel. Han er en trofast og god musefanger. Og i dag lever vi det gode livet på landet begge to.

Farger som harmonerer

Det var viktig for Rønning å bevare mest mulig av det opprinnelige, og plank for plank i gulvet ble forsiktig tatt opp, nummerert og lagt til side. Hun vasket gulvbordene rene for gjørme, før hun fikk hjelp av en snekker til å legge nye gulvsviller. Det ble etterisolert og plankene ble lagt tilbake igjen.

Halve gulvet kunne bevares og den andre halvparten var så dårlig at det måtte byttes ut.

Utvendig skiftet håndverkere kledning og isolerte.

- Jeg tror nesten ikke jeg har kjøpt noe nytt her. Jeg har spart på gamle ting og møbler i mange år, jeg har arvet og vært på utallige loppemarkeder.

Opprinnelig interiør

Til og med kjøkkeninnredningen er kjøpt brukt, og den syns jeg ble kjempefin med et strøk gråmaling. Grått, eggehvit og lyseblått er farger som harmonerer fint, og Rønning har holdt denne rolige, kjølige fargeskalaen i alle rommene.

- Jeg elsker gråtoner og syns det passer så godt her. Sammen med alle de gamle møblene som jeg er så glad i, gir det en egen varme og sjarm.

Det meste av det opprinnelige interiøret er beholdt. Det var mange flotte speildører her, og de har hun tatt vare på.

De er slitt, i ulike pastellfarger og med forskjellige dørklinker, og er med på å gi huset sin egenart.

- Jeg satt med laser og papirsjablong en sen kveld og hadde planer om sjakkmønstret kjøkkengulv, sier hun. Det var litt av en jobb å få det pent og det tok mer enn en kveld. Men nå er jeg veldig fornøyd med resultatet. At gulvet også er holdt i grått gir en fin helhet i det store åpne rommet. Hun er glad i få besøk av barnebarna. I en lekekrok på kjøkkenet serverer de saft i kaffekopper og får leke med gamle barnemøbler.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

God plass

I andre etasje har Rønning to soverom og et hobbyrom hvor hun bruker mye tid.

-  Der har jeg sydd kappegardiner av gamle overlaken og lagd flere prinsessekjoler til barnebarna. Det er så koselig at de også trives her og kan komme på overnatting, smiler hun.

Da blir det med engang litt mer liv og røre i huset, og pyntetingene står plutselig ikke på «riktig» plass lenger. De trekker ofte ut i utestua også, som Rønning har satt opp sammen med datteren.

- Der ute kan vi sitte til langt på natt. Det er så koselig å få venninner på besøk og lage noe god mat. Eller bare ta med seg noe håndarbeid ut, nyte stillheten og alt det jeg har fått til her ute på landet, smiler hun.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.