Hørt om han som forpestet naboen med lukt fra sin egen kloakktank?

Det er vel få ting som er så plagsomt for folk som en ubehagelig nabo. Nabokrangler kan dreie seg om alt fra for høye tujahekker, feil farge på bolig, husbråk og forsøpling.

Gjengangere i nabotvister er uenighet om grenser, høyde på trær og hekker som står i grensen mellom eiendommer, støy, ødelagte solforhold og utsikt.

- Vi ser også at byggesaker ofte er grobunn for alvorlige motsetningsforhold. Dette er gjerne knyttet til at en av naboene ønsker å bygge nytt hus, garasje, påbygg eller lignende, og at en eller flere naboer protesterer mot tiltaket både direkte til naboen og til offentlige myndigheter, sier Bendik Holstad, advokat i dinboligadvokat.no.

Kan vare i flere år

Ifølge advokaten kan tvister mellom naboer eller internt i nabolag, dra ut over flere år og omhandle flere forskjellige saker.

- Det er ofte slik at når naboer først krangler om en ting, blir de fort uenige om mye annet også, og da er det nærmest bare fantasien som setter grensene for hva som kan irritere i stor nok grad til at det oppstår konflikter, sier Bendik Holstad.

Tvistesaker om gjerdesetting og felling av trær er blant de vanligste naboklagesakene. Det er vanskeligere å avklare hva du som nabo kan klage på når det kommer til hverdagslige lyder fra for eksempel barn, dyr eller plenklipping og boring på ugunstige tider.

Forpestet naboen med kloakk

I høst utkom boka «Den jævla naboen», skrevet av Ronny Berg og Olav Brekke Mathisen. Boka tar for seg nabokrangler som fenomen. Du får høre om folk som har sagd naboens uthus i to, om folk som har brukt 500 000 kroner på grantreet sitt og om folk som ved hjelp av et hemmelig røropplegg og en fjernkontroll forpestet naboen med lukt fra sin egen kloakktank.

I boka beskriver forfatterne metoder og strategier nordmenn benytter for å plage naboen. En av dem er stirring. Og de spør seg hva som får folk til å bli så rasende.

Hva får folk til tilsynelatende friske mennesker til å delta på diskusjonsforum der de spør hvordan de kan få et tre til å dø en stille og naturlig død, uten at det peker tilbake på en selv?

Har ikke valgt naboen

Oddvar Skjæveland, faglig leder i Mellomrom arkitekturpsykologi, mener at grunnen til at vi blir så sinte på naboen er at naboen er så tett innpå uten at vi egentlig har valgt personen inn i vårt liv. Og så er det ofte litt fysiske situasjoner hvor man blir hindret i en eller annen intensjon, og det ligger veldig nær selve definisjonen på aggresjonsutløsende situasjoner.

- Naboen er der kun i kraft av at boligen er nær din og alle andre egenskaper ved ham er tilfeldige. Da vil det statistisk sett oppstå mismatch. I tillegg gjør situasjonens fysiske natur at konfliktsituasjoner lett blir impulsive og emosjonelle, sier Skjæveland.

Han mener vi nordmenn kanskje ikke er gode til å tåle det impulsive utbrudd. Dessuten er eiendom, grenser og utsikt så veldig viktig for nordmenn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Reduserer livskvalitet

Slutter du å hilse på naboen, har det sin pris. Fravær av kommunikasjon er et sterkt virkemiddel. Blir forholdet til naboen svært betent, kan det være lett å tro at «gresset grønnere på den andre siden» - og flytte.

- Det er en svært dyr løsning, hele transaksjonen kommer jo på 5 prosent av boligverdi. Det kan bare hjelpe dersom det er en objektivt sett vrang nabo.

Det er ikke uten grunn at boligselger også er pliktig til å opplyse om en vanskelig nabo.

Ved boligsalg er selger, sammen med eiendomsmegler, er du nemlig pliktig om å opplyse om boligens tekniske og juridiske tilstand. Selger har opplysningsplikt - og må være ærlig om alt som kan påvirke salget. Dette illustrerer også at det emosjonelle klima i et nabolag faktisk kan ha betydning for boligverdien.

- Ikke kom med anklager

- En god dialog er essensielt. Her er det viktig å si det som det er. Fokuser på hvordan du opplever situasjonen, ikke kom med anklager. Da går naboen lett i forsvar og det kan bli en uggen stemning, fastslår Gro Jørgensen, informasjonssjef i Konfliktrådet.

Siden våren og sommeren i Norge ikke er så lang, og perioden i hagen er ganske kort, er det nærliggende å tro at det er viktig for folk at alt i hagen skal være på stell. Om ungene hopper på trampolinen til langt på kveld og naboens tre skygger for sola, kan det være at det blir ekstra vanskelig å takle siden hagesesongen er såpass kort.

Men også om vinteren oppstår ofte uenighet.  Snømåking på veier og gårdsplasser er gjerne årsaken.

- Om vinteren plasseres gjerne campingvogner, campingbiler og båter i hagen etter endt sommersesong. Dette kan fort bety at de plasseres slik at naboen mister utsikt og da kan det lett bli konflikt. Jeg husker en sak der en dame var irritert på sin nabo fordi han ikke hadde snøstopper på taket – og dermed falt snøen ned og ødela prydbuskene.

Upartisk megler

Hvis ting har gått for langt, er det en god grunn til å søke bistand om dere ikke kommer noen vei.

- Er dere uenig om ting, kan det være greit å ha med en upartisk megler. Det koster ingenting og det er frivillig å møte i Konfliktrådet. Vi ser at misforståelser blir oppklart og at mange ting løser seg i Konfliktrådet.

Noen ganger kommer det fram at naboen ikke har tid, krefter eller penger til å fikse problemet.

Det kan også ligge følelsesmessige grunner bak, som at treet betyr så mye fordi det var mormor som plantet det.

I konfliktrådet risikerer en ingenting og man kan avbryte om man ikke kommer noen vei.

- Derfor har man alt å vinne. Siden man kommer fram til felles avtaler, er det ingen som vinner eller taper konflikten, som når en dommer avgjør saken i retten. Dette er et viktig poeng. Det koster penger å gå rettens vei og husk at naboforholdet skal eksistere også etter en eventuell rettsak.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.