Ville ha det mørkt, men ikke dystert

Når det kommer til oppussing er det nok mange som tenker at det lureste er å velge en lys bakgrunn. Men det er slett ikke alle rom som tåler å males hvite.

Én ting er selve strukturen på rommet. Men enkelte steder spiller også fargepsykologien inn. Det kan være verdt å merke seg at fargevalget i fellesrom som stua bør gjøres med omhu.

Det betyr ikke at du behøver å velge et fargesprakende interiør. Magasinet Maison har besøkt Anne Cecilie «AC» Ranke, som rett og slett valgte en helt annen retning da de pusset opp huset.

Legg merke til:

● I stuen er taklisten plassert en halv timet centimeter ned slik at det blir en spalte mellom taklist og tak. Det gir en spennende skyggeeffekt.

● Det originale taket i spisestuen.

● Den gamle anretningen som har fått nytt liv med maling og ny benkeplate.

● Det lille, takmonterte dusjhodet som fyller badekaret.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- Huset var et vrak

I sin nyrenoverte funksjonalistiske villa har Ranke skapt et herlig epokemikset interiør. Gjenstandene hun omgir seg med har enten en spesiell historie, en spesiell opprinnelse eller en affeksjonsverdi.

Hun er også svært bevisst på at valgene hun tar skal ha en «grønn forankring».

- Huset var et vrak, men tomten og beliggenheten var fin, forklarer Ranke, som til daglig jobber som prosjektleder innen interiør og boligrenovering i sitt eget selskap, Villa Skovly.

Den gamle funkisvillaen var så nedslitt at selv om salgsannonsen hadde ligget ute på Finn.no i flere måneder, var det ingen som fattet interesse. Dårlig standard og tiår med manglende vedlikehold skremte nok vettet av de fleste boligkjøperne. Det skremte imidlertid ikke Ranke og mannen Knut Sterner.

Altoppslukende

Snarere tvert imot; det pirret den erfarne prosjektlederen.

- Vi så mulighetene og tenkte at hvis det er noen som skal tørre å ta i et slikt prosjekt, så er det oss, sier hun.

De visste utmerket godt at de gikk inn i et svært omfattende og altoppslukende arbeid, men iveren etter å skape gull av gråstein overgikk fullstendig frykten for hva som lå foran dem.

- Jeg hadde lenge drømt om et nytt og spennende prosjekt, og man kan trygt si at med denne villaen fikk jeg som fortjent, ler hun.

Funkisvillaen ble opprinnelig bygget i 1932. Den går over to fulle etasjer og har en boligflate på 240 kvadratmeter, pluss full kjeller og loft. Det var med andre ord mange kvadratmeter som trengte overhaling og måtte fornyes.

Store deler av romløsningen er forandret. Det som opprinnelig var et lite kjøkken er gjort om til gjestetoalett og garderobe.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ikke bare én stil

- Vi ønsket en romslig kjøkkensone og valgte å etablere det i den opprinnelige spisestuen, forteller Ranke, som selv har tegnet både den nye romløsningen og all fast innredning.

I andre etasje er også mye av den opprinnelige planløsningen forandret.

- Vi har to døtre og ønsket oss en løsning med et eget bad til dem, forklarer hun. I dag har Ada og Henny hvert sitt romslige soverom og et bad på deling. En TV-stue til jentene stod også på ønskelisten.

- Gode og funksjonelle romløsninger er en av mine kampsaker, sier Ranke. En annen av hennes kampsaker er at når man skal modernisere og forandre på gamle hus, så må man lytte til husets sjel og egenart.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- I denne villaen hvor det ikke var forandret på noe siden byggeåret, fant vi flere elementer som tydet på at bolig og interiør ble designet i overgangen mellom klassisk stil og funksjonalisme, forteller Ranke.

For eksempel hadde enkelte rom brede lister med profil, mens i andre rom var listverket smalt og profilløst. Noen vil kanskje si at disse blandingselementene trekker ned helhetsinntrykket, men for Ranke har det en verdi.

- Det vitner om en brytningstid som senere skulle få stor betydning både for arkitektur og kunst, sier hun. Denne miksen er dessuten passende for hennes egen stil. Den kreative damen er nemlig ikke opptatt av å rendyrke én interiørstil, snarere tvert imot.

Bryr seg ikke om trender

- Jeg vil omgi meg med ting som har en betydning for meg, og da er det ikke viktig om det er «hot or not», sier hun.

Gamle, håndlagde ting har en egenart som nye, masseproduserte varer ikke får, mener hun. Hennes forkjærlighet for gamle ting er også knyttet opp mot et miljøaspekt.

- I min jobb som prosjektleder og interiørveileder kan gjenbruk være en utfordring, men det er til gjengjeld utrolig morsomt når man kommer i mål med å vri litt på det man har, sier hun entusiastisk.

Husets særtrekk har også vært av betydning for fargevalgene.

-  Utvendig har boligen et litt tungt og sært funksjonalistisk uttrykk. Dette ville jeg dra med meg inn, forklarer hun.

- Uten sammenligning for øvrig, men sangstrofen «how low can you go» fra filmen Grease vært mitt mantra i utvelgelsesprosessen. Mørke farger tiltaler meg mer enn lyse, og jeg har rett og slett testet ut hvor langt ned på NCS- skalaen jeg skulle tørre å gå før det ble for mørkt og dystert, forklarer hun. 

Denne saken ble første gang publisert 21/08 2015, og sist oppdatert 28/04 2017.