Valdres
Marta og Pål bodde i Oslo da de tok et stort livsvalg. De har ikke angret en dag
Det er vakkert som et julekort! Snøkledde trær og gamlestøga som er sjarmerende ekte, i tømmer og med mye historie.
Snøen daler i store filler rundt Lalim gård i dag. Hele skogen er dekket av et tykt teppe, og det er eventyrlig vakkert.
Mørke, lune tømmervegger har frostroser dekorert på seg, og snøkrystaller pynter kranser og fuglenek til fest.
Vi vet ikke om det har blitt skrevet en julesang her noen gang, men alt er som tatt ut av julekveldsvisa.
Titter man inn gjennom en av de gamle rutene i gamlestøga, ser man glitrende tente lys, julekaker og likør på bordet.
Fra peisen knitrer og spraker det i tørr ved, og man får veldig lyst til å åpne den gamle døra.
Gamlestøga
Familien har brukt mye tid på restaureringen av gården. Til arbeidet med gamlestøga og stabburet fikk de støtte av Kulturminnefondet. Dette er noe de brenner for.
– Det er bærekraftig å ta vare på det som allerede er, og som er kulturarven vår. På Valdres Museum har de god fagkompetanse samt lokale, dyktige håndverkere som vi har benyttet oss av i prosessen.
Gamlestøga blir brukt mye i førjulstida. Den er jo julestemning i seg selv med rustikke vegger, enkel gammeldags pynt og gamle møbler.
Marta og Pål tar seg gjerne et glass foran peisen der ute på en vanlig hverdag, men de inviterer også familie og venner til rakfisklag i førjulstida.
– Vi spiser alltid rakfisk der på lillejulaften etter at barna har gått til sengs, sier Marta Bjørnøy Lalim .
– Da har julefreden senket seg, og vi kjenner ekstra på slektsbåndene det huset symboliserer og hvor heldige vi er som får bo slik vi gjør.
Kommune: Vang
Fylke: Innlandet
Hyttetype: Gamlestøge og stabbur
Byggeår: 1700–1800 tallet. Bakst- og badstuhuset er fra 2022
Instagram: @lalimgard
Les også: – I gamle dager var det mange gårder her i bygda. Nå er vi den eneste igjen i full drift
Slektsgård
– Langs veggen her måtte farmor sove da hun var på besøk på gården for første gang. Da skulle hun treffe farfar sine foreldre og var nok veldig spent!, forteller Marta.
– Det var nok ikke så veldig koselig å sove her ute alene, men hun ble ikke skremt vekk.
Fortsatt forteller farmoren denne historien til familien, og Marta syns det er fint å høre om hvordan livet var på gården før i tida.
Da sov resten av familien i hovedhuset som sto der tidligere. Huset Marta og familien bor i, er et nyere hus som ble bygd senere.
– Det har vært en drøm å få oppdra egne barn på gården, og jeg føler en sterk tilknytning til plassen.
Marta og mannen Pål arbeidet og bodde i Oslo da de tok et stort valg i livet. De ønsket seg bort fra storbyen til et roligere liv på bygda.
Flyttelasset tok de med seg til Vang i Valdres og Lalim gård, som er slektsgården til Marta.
– Som barn dro vi alltid hit for å hente juletrær i desember, forteller hun.
Marta har tre søsken og alle hadde de hvert sitt tre på rommet sitt. Faren hennes hadde en gammel folkevognbuss med tre seter foran og tre bak.
I den ble det akkurat plass til han selv, Marta og de tre søsknene og seks juletrær. De måtte jo ha et i stua og et ute også.
– Det er gode minner å ta med seg.
Les også (+): Naboens hund bjeffertil alle døgnets tider!
Juletradisjoner
Paret har ikke angret en dag på valget de tok. Et liv i Oslo med mye støy og mennesker kan ikke sammenlignes med det rolige gårdslivet på bygda.
De er fortsatt en aktiv familie, men lever mer i pakt med naturen og har mer tid til hverandre.
I hele desember er det mye som skjer på gårdene i Valdres, og de deltar på julemarkeder og førjulsarrangement. Det skaper samhold og juleglede.
Det er også mye god lokalmat rundt dem, og de må alltid ha et måltid med pinnekjøtt fra Tyinlam, som er en lokalprodusent i Vang – og rakfisk fra Valdres. Juletreet – det hogger de i egen skog.
– Å rusle ut med kjelken, ei lita øks og noe varmt på termosen, det er en koselig tradisjon. – Riste av snøen når vi kommer hjem, pynte treet sammen med ivrige barn og julemusikk som spilles i bakgrunnen, sier Marta og smiler.
Familien starter så smått med forberedelser allerede om sommeren, da multene på Slettefjell plukkes inn med tanke på julemiddagen.
– Vi pynter både ute og inne tidlig i måneden. Det er korte og kalde dager, og da hjelper det med lys og julestemning.
Hele familien er med på å pynte opp med fuglenek, lykter og adventspynt. Julemusikk spiller de fra midten av november. Pepperkaker bakes sammen med barna, og de kjøper inn lokalprodusert sjokolade fra Sjokoladenoter.
– Vi syns det er viktig å bruke de lokale aktørene.
På selveste julaften går de alltid i gudstjeneste i Høre Stavkyrkje, og de blir stående igjen ute for å høre når kirkeklokkene ringer julen inn over Høre. Når de kommer hjem, spiser de gravet laks, rundstykker og drikker kakao med krem.
På ettermiddagen hører de på Sølvguttene synger julen inn, før de spiser pinnekjøtt og multekrem. Gavene åpnes, en etter en, mens alle ser på.
Se flere bilder under:
