Lysekroner og Prismekroner:
Kan være verdt store summer
Prismekroner er en av få antikviteter som fortsatt er mye i bruk. Enten interiøret er moderne eller antikk – prismekronen finner likevel sin plass.
Det er ikke alle antikviteter som tåler tidens tann like godt. Trendene skifter, og det som var høyeste mote i går er kanskje ikke like«hot» i dag.
I antikkbransjen merkes dette ved at objekter som for noen få tiår tilbake oppnådde en høy pris, i dag selges for en brøkdel av dette. Det kan være frustrerende å se at antikviteter som ble innkjøpt for mange tusen kroner etter hvert faller i verdi. Men dette gjelder heldigvis ikke alle typer antikviteter.
Arne Moe Vindedal
Er Familiens antikvitetsekspert. Han skriver om og fotograferer antikviteter og gamle ting.
Amsterdam prismer
Blant antikviteter som har holdt seg i pris, og heller steget enn gått ned, er de store vakre prismekronene. Mens man tidligere forbandt prismekroner som hovedbelysning i store staselige stuer og haller, blir de i dag å finne i alle typer rom som kjøkken, soverom, bad og til og med på toalettet. Her er det snakk om størrelse og hva som passer inn i de forskjellige rom.
Jeg har selv en liten prismekrone på badet som ble innkjøpt i Amsterdam. Denne spennende byen har en mengde små hus med lav takhøyde, og skulle man ha en prismekrone her måtte den være liten. Så derfor er det et godt utvalg av små kroner om man besøker byens antikkmarkeder.
Les også: Disse retro-møblene kan være en gullgruve
Se bildeserie av ulike prismekroner – og hva de er verdt – under:
Lys fra bergkrystall
Prismekronen slik vi kjenner den i dag, har utviklet seg fra lysinnretninger fra før 1500-tallet. I middelalderen var det vanlig å smi sammen to jernstenger så de dannet et kryss. Man plassert så levende lys på dette og heiste det opp under taket.
Skal du rense prismekronen, er en blanding av Zalovann og litt salmiakk å anbefale.
Ta ned en remse prismer om gangen og vask og tørk.
Alternativt kan du stå på en gardintrapp og vask med fat og klut. Den første metoden gir best resultat.
Dette lyste ikke så kraftig, men man oppdaget etter hvert at om man hengte bergkrystaller, eller halvedelstener som kvarts og rav opp blant lysene, så ble lyset spredt ut i rommet.
Med dette var utgangspunktet for prismekronene vi har i dag lagt, og vi regner prismekronene med bergkrystall fra 1600-tallet som de første prismekronene. Etter hvert prøvde man å erstatte bergkrystallet med datidens glass uten at det gjorde den store forskjellen når det gjaldt lysspredning.
Det var ikke før engelskmannen Georg Ravenscroft i 1676 patenterte en ny type glass at prismekronen fikk den nesten magiske utstrålingen den er kjent for. Kort fortalt så oppdaget Ravenscroft at om han tilsatte bly i glassmassen ble glasset klarere, det kunne slipes til prismer og det reflekterte lyset mye bedre.
Det nye glasset fikk navnet krystallglass, og ble til langt utover på 1900-tallet også brukt til slipte drikkeglass, karafler osv. Av helsemessige årsaker brukes det andre stoffer til slikt i dag.
I prismekroner som produseres i dag brukes krystall. Glasset må inneholde minst 10 % bly for å kunne kalles krystall, og minst 24 % bly for å kalles ekte krystall. Jo mer bly, jo finere lysbrytning og glans.
Les også: (+) Meglernes triks for å «fyre opp» budrunden
Ulike typer lysekroner
Der er det mange underkategorier av lysekroner:
Messingkrone: Lysekrone laget av messing som er enten polert eller patinert. Henger ofte i kirker etc.
Prismekrone: Lysekrone med prismer. Kan være med deler av glass og krystall.
Krystallkrone: Lysekrone med prismer, ofte er det krystall i prismene.
Empirekrone: Lysekrone med lange kjeder med prismer. Kan også være med glassperler.
Plafond: Lysekrone som ligger forholdsvis tett oppunder taket.
Kilde: Terje Marthinsen, Centrum Fornikling
Prismene forsterket
Felles for prismekronene opp gjennom årene var at lyskilden var levende lys. Levende lys gir ikke mye lys, som igjen var årsaken til at prismer ble brukt. Da elektrisiteten ble tatt i bruk i Norge mot slutten av 1800-tallet, fikk vi også de første elektriske prismekronene. Levende, dryppende lys ble skiftet ut med datidens oppfinning, lyspæren.
Les også: (+) Jeg trodde han var mannen i mitt liv. Helt til en venninne ringte meg en kveld
Og da ble det virkelig lyst. Prismekronene som i utgangspunktet skulle forsterke levende lys, nærmest eksploderte i lys og glitter da strømmen ble slått på. Det funklet og lyste over store middagsselskap der det var dekket med slepte krystallglass og karafler som skinte om kapp med prismekronen over bordet.
Funkler og skinner gjør de fortsatt rundt om i de tusen hjem, om de henger i et minimalistisk interiør eller hjemme hos en antikvitetssamler.
Denne saken ble første gang publisert 01/11 2021, og sist oppdatert 03/11 2021.
