Lys fra alle kanter

Store glassflater og nitid plassering i landskapet gjør dagen lys for arkitektparet.

Ettermiddagslyset flommer innover terrassene på sør og vestsiden av den nye eneboligen til arkitekt paret Tolo/Larsen. Den gylne løden i sedertre panelet fra Svenneby Bruk, lagt i like bredder og med overfals i skjøtene, vil med tiden bli lyst grått med litt rødskjær. Se mer på www.noark.no
Huset sett fra øst. Glass i hver ende av vindfanget fører til at rommet oppleves som større enn det er.
Terrengterrassen mot sør, rett utenfor kjøkken og stue, er Margrethe Tolos favoritt. Flettstoler fra Ikea og en stor glassdør.
Den delvis overdekkede terrassen på ca. 30 kvm ligger rett utenfor stuen. Gulv av impregnerte trebord. En sinkkledd baldakinkonstruksjon gir fin lys- og skyggeeffekt. Oransje hvilestoler, klassikere fra 60- og 70-tallet, kjøpt hos Verket Interiør.Alt glass til huset er levert av Per Bjørkum, Sandefjord.
Takterrassen måler 6 x 7 meter, og overlysvinduet gir mye dagslys til stuen i etasjen under. Italienske liggestoler fra Verket Interiør.
Stuen er møblert med både eldre og nyere designklassikere. Erik Jørgensen-sofa med et gråblått, tynt ulltrekk. Rullegardiner nede og solskjermingspaneler i stuen er levert av Silent Gliss.Takket være skyvedører kan åpningen mellom stue og kjøkken lukkes. Den klassiske stolen «Sinbad» fra Cassina, designet av Vico Magistretti, har fått nytt «Divina» ulltrekk hos Puffen.
Overlyset gir et rikt lysspill på den gedigne peiskappen og gir ekstra høyde til rommet.
Kjøkkenet har underskap fra Arkitektparet tegnet selv innkassingen og det tre meter lange kjøkkenbordet, produsert av C.A. Johannsson Snekkerfabrikk, med fire cm tykk, hvitpigmentert og oljet plate i lønn. De to dukene er fra Svensk Tenn og tilhører en produktserie som også omfatter Josef Franks designmotiver.
Nesten alle gulv i huset har 20 mm massiv, europeisk eikeparkett, limt rett på betongen.Arbeidet er utført av Bo Andren, importør av Hørning Parkett. ¿ Liming av tregulv regnes som den beste leggemetoden, og vår erfaring er at dette gir minst trinnlyd i rommet, sier arkitektene.
Andre etasje preges av en fin veksling mellom åpne og lukkede rom.
Et lett og luftig gangparti leder opp til annen etasje. Det høye, barokke speilet samler rommet, og gir interiøret fokus. Fra dette usjenerte området er det utgang til takterrasse med panaormautsikt.
Det lyse hovedsoverommet har skyvedører på begge sider av midtveggen, på arkitektspråket kalt «skive». Foreløpig har eiene malt alle vegger hvite med en anelse grått. Små «Tolomeo» vegglamper. Den store, høyglansede skapveggen er fra Ikea. Gjennomskinnelige plisségardiner fra Silent Gliss gir en sval stemning i rommet. Stolen fra Ikea har avtagbart trekk. Spesialsnekret bokhylle fra gulv til tak.
Det lyse hovedsoverommet har skyvedører på begge sider av midtveggen, på arkitektspråket kalt «skive». Foreløpig har eiene malt alle vegger hvite med en anelse grått. Små «Tolomeo» vegglamper. Den store, høyglansede skapveggen er fra Ikea. Gjennomskinnelige plisségardiner fra Silent Gliss gir en sval stemning i rommet. Stolen fra Ikea har avtagbart trekk. Spesialsnekret bokhylle fra gulv til tak.
Veggene er behandlet med eggeskallfarget «Wallglaze», vannbestandig maling. Det er brukt fire strøk, det første en primer uten farge. Resten av rommet har Calisa «Capri» kalkstein fra Lenngren & co. Benk fra Ikea.
Publisert Sist oppdatert

Skyvedører

Skyvedørsblader bestilles vanligvis fra fabrikk, og beslagene som bygges inn i veggen kjøpes gjerne separat. Her er det imidlertid brukt et såkalt Henderson-beslag som dørfabrikanten selv skaffet til veie. Henderson leverer en rekke beslagtyper til hus og porter. Når døren kommer, er det bare å hekte den på plass i skinnesystemet i taket. - Vi synes industribeslagene er tøffe når de er synlige i rommet, sier arkitektparet.

Med en gang du kommer inn, ser du ut

Villaen i mur og tre er bygd i et småkupert landskap som plutselig åpner seg og gir små glimt av sjøen i sørvest.

- For oss var det en utfordring å ta vare på nettopp det naturlige mangfoldet som preger tomten, sier eierne og arkitektene MNAL Margrethe Tolo og Jon Petter Larsen.

De ville tegne familiens hus så slankt og lyst som mulig, og var også svært opptatt av hvordan lyset skulle oppføre seg omkring i boligen. De ville ha mye lys, og det skulle komme inn i rommene fra mange forskjellige vinkler.

Delikat lys

Det er to typer innganger til det knappe 200 kvadratmeter store huset. Den ene i glass- og murvindfanget på nordvestsiden av huset, og den andre via garasjeanlegget øst i husets underetasje. Sistnevnte leder direkte inn til husets ungdomsavdeling, med to rom, stue og bad samlet i en separat, gjennomført enhet som kan lukkes helt av.

Den stilige inngangen i første etasje er mest i bruk. Den leder til garderobe og vaskerom, stue og kjøkken. Fra stuen med høye glassvinduer mot sør og vest er det utgang direkte til hagen og terrassen som ligger på en liten åsrygg i terrenget. De store glassflatene og dørene ut mot terrenget er med på å viske ut skillet mellom ute- og inneområder.

Den pussede peiskappen på stuens ene endevegg får delikat overlys fra vinduet i taket. Den andre, østvendte endeveggen åpner seg mot kjøkkenet og trapperommet, som leder opp til soverom, bad og panoramaterrasse på toppen av bygningen.

Sedertre

To langsmale vinduer, plassert i flukt med himlingen, slipper inn flust med vakker morgensol til det elegante baderommet. Gulvet er belagt med lys kalkstein, og veggene er behandlet med en tokomponent «Wallglaze»-maling, som gjør veggoverflaten motstandsdyktig mot vannsprut fra dusjen.

- Det er utrolig deilig å slippe alle fugene som følger med en flislagt vegg, mener eierne. Utvendig er huset panelt med sedertre - en langt fra vanlig kledning.

Helt nytt har det utradisjonelle trematerialet en gyllen farge, som med tiden gråner, men beholder det lyse spillet i fargene. Alternativer som or og lerk vil bli mørkere, spesielt når det blir vått.

- Det hevdes at sedertre fra Canada er best, og det ligger i omtrent samme prisklasse som eik. Sedertre er også lett, omtrent som balsa og utrolig formstabilt. Det vrir seg ikke slik som mye annet tre, lukter søtt og godt, og fordi det brukes ubehandlet, sparer man en del på maling og lakk, sier Margrethe Tolo.