Sissel og Jostein hadde lenge drømt om et landlig liv

Sissel Bjerga slår seg ned på trappa med kaffekoppen i hånda. Den samme trappa som hun så forventningsfullt har sprunget opp så mange ganger som liten for å besøke tante Ruth.

- Her er det lett å være lykkelig, sier hun til magasinet Lev Landlig.

- Jeg husker så godt skuffen hun hadde på kjøkkenet med leker i. Til stor glede for oss barna som kom på besøk. En slik skuff har vi fortsatt. Noen minner forblir minner, og noen får leve videre gjennom nye generasjoner.

- Vi syns det er veldig trygt og godt at barna våre får vokse opp her i det samme nærmiljøet som jeg vokste opp i, sier Bjerga, mens hun smiler mot sin kjære.

- Ja, vi liker å ha god plass rundt oss, og at naturen er rett utenfor døra, svarer Jostein Bjerga.

Naturen er de flinke til å bruke. Stiene innover i skogen ligger rett bak huset. De tar ofte med seg maten ut i sekken og finner en fin plass hvor både barna og hunden Mimmi kan løpe fritt.

Tidkrevende prosess

Familien Bjerga bodde i et boligfelt et stykke unna da de så at huset, som en gang hadde vært i Sissels familie, var lagt ut for salg. De hadde lenge drømt om et landlig liv med en stor usjenert hage, og kunne ikke la denne sjansen gå fra seg. Og det var med stor glede at de la inn det avgjørende budet. De kastet seg inn i oppussingsprosessen med én gang og begynte å rive ned eternittplater og etterisolere. De fikk også fram de flotte, gamle tregulvene og malte dem hvite. Bjerga syns det er veldig sjarmerende med gammeldagse tapeter og har brukt det i flere rom. De har også byttet tak og bygd om to kvister.

- En periode der ble det litt for mye for oss med totalrenovering av huset og to helt små barn. Da måtte jeg reise litt på hytta og hjem til mamma med barna innimellom, forteller hun.

- Jeg er heldig som har en veldig nevenyttig mann, smiler Bjerga. Det kommer veldig godt med når man har gammelt hus og mange drømmer.

- Det er lett å få veldig mange ideer og bli utålmodig, fortsetter hun. Jeg må øve meg på å bli flinkere til å slå meg til ro med at dette er en prosess som tar tid.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

Naturlige drømmer

Det er ute i hagen familien koser seg som mest. For Bjerga er det ren terapi å grave i jorda og se at grønne spirer stikker hodet opp om våren.

- Både farmor og mormor hadde flotte hager som jeg alltid har beundret. Så det ligger kanskje litt i blodet. Jeg elsker å skape små rom i hagen og liker godt bugnende store stauder og vårblomster.

På trappa har hun satt ut de første pelargoniene. De skaper så fin stemning at hun heller tar jobben med å løfte pottene inn om natta. Frø er allerede plantet, og hvert år tester hun noe nytt.

- Tenk om gartnerdrømmen en dag kunne blitt virkelighet, sier hun tankefullt. Da skulle jeg satt opp et drivhus nederst på tomta, hvor jeg solgte sommerblomster og planter, legger hun til.

- Det er godt å tenke på at hobbyen kanskje kan bli en jobb etter hvert. Imens storkoser jeg meg her ute rundt huset.

Rundt deler av hagen har paret satt opp dekorative og praktiske gjerder som de har lagd selv av kapp fra tomta. De er også fine å støtte opp blomster med. Gjenbruk og å ta vare på ting fra tidligere generasjoner, er en tankegang som familien liker godt.

Landlig kjøkken

Ønsket om å skape et kjøkken i gammeldags stil hadde paret hatt lenge. De hadde spart penger og hentet inspirasjon fra blader og Instagram. I kjelleren hadde de en gammel vedkomfyr stående som de gjerne ville ha opp i varmen. En lokal snekker hjalp til med planleggingen av en murt vednisje under ovnene og hetten over. Det hele bygde han i lecablokker og mur som han pusset og malte.

- Først så dette litt voldsomt ut i vårt lille kjøkken, sier Bjerga.

- Men da det var ferdig og ovnene kom på plass, ble vi veldig fornøyd. Det er så koselig å ha den gamle vedovnen for nostalgiens skyld, men også som avlastning når vi har mange kjeler på én gang. Jeg har også lyst til å prøve å steke pizza i den, sier hun.

De gamle overskapene har de beholdt. Sammen med Ikea-skap nede utgjør de et unikt og nydelig kjøkken. Paret ønsket en landlig stil, og valgte å male frontene med to lag hvitmaling. For å skape helhet valgte de å beholde de gamle knottene.

- Jeg er veldig svak for mønstrete tapeter, innrømmer Bjerga, som egentlig hadde tenkt å ha det i stua.

- Men nå er jeg veldig glad for at jeg sparte det til kjøkkenet. Her inne skulle man tro at det alltid har vært akkurat slik.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev eller følg Klikk Bolig på Facebook.