Interiørarkitekt eller interiørdesigner
Det er forskjell på en interiørarkitekt og en interiørdesigner
Slik finner du riktig interiørekspert.
Interiørarkitekt MNIL
For å kalle seg interiørarkitekt MNIL må man være medlem av Norske Interiørarkitekters Landsforening. For å bli medlem må interiørarkitekten bli godkjent av foreningens opptakskomité, som stiller en rekke krav, både til utdanningsnivå og praksis. Et medlemskap i NIL kan således sees på som en kvalitetssikring.
Det er så mange muligheter når du skal gjøre endringer i hjemmet ditt. Valgene er mange og det finnes et hav av lure løsninger. Men det finnes fallgruver også, og noen ganger kan det være lurt å få en annens blikk på det hele, for det er lett å se seg blind. Det finnes mange gode grunner til å bruke eksperthjelp i interiøret, enten det er en interiørarkitekt du vil satse på, en interiørdesigner, eller annen type interiørhjelp.
En interiørarkitekt vil først og fremst jobbe for å gjøre boligen bedre for deg, og de behovene du har. Men estetikk er selvsagt en viktig del av ethvert prosjekt. Tidligere var det nok først og fremst de med spesielt god økonomi som kjøpte slike tjenester. Men etter hvert er nettopp denne typen hjelp noe som er blitt oppnåelig for stadig flere. Kanskje er målet å skape økt trivsel på hjemmebane, utnytte plassen bedre – eller kanskje har du et ønske om å øke boligverdien?
Interiørarkitekt eller interiørdesigner
Det finnes en flust av hjelpere der ute. Hvem vil sørge for at du får et resultat du vil leve godt med?
Interiørarkitekter har erfaring med å jobbe på større prosjekter og sitter ofte på litt tyngre kompetanse enn interiørdesignere. Interiørdesignere har kortere utdannelse. Men tittel og formell utdannelse er ikke det eneste som teller når du søker etter en fagperson. Se på referanser også. Det finnes mange gode interiørdesignere, kanskje en av dem passer for deg? Bruk jungeltelegrafen. Lytt til andres erfaringer. Gå gjennom interiørarkitektenes hjemmesider og sjekk hvilke prosjekterer som appellerer til deg. Liker du interiørarkitektens tidligere arbeider, er det et godt utgangspunkt. Søk i Norske Interiørarkitekters Landsforbunds (NIL) medlemsregister. Kryss av for geografi og den kompetansen du trenger. Da kan du finne interiørarkitekter som spesialiserer seg på privatbolig i Trondheimsområdet. Mange av medlemmene har lagt ut en portefølje du kan vurdere.
Under finner du seks tips til hvordan du finner riktig interiørekspert.
Viser vei i inspirasjonshavet
Det finnes et hav av inspirasjon der ute, i magasinhyllene og på nettet. Interiørblogger og Instagram kan virke overveldende, og det kan være vanskelig å vite hvor du skal begynne. Interiørarkitekten eller annen eksperthjelp kan hjelpe deg med å sortere inntrykkene, og finne ut hva du som kunde egentlig trenger. Det er en typisk misforståelse at interiørarkitekten eller annen type eksperthjelp skal endre om på alt det eksisterende. Kunden skal ha lov til å fastholde at noen ting ikke skal endres eller røres. Interiørarkitekten er trent til å forholde seg til slike begrensninger og opererer innenfor de rammene som du som kunde setter.
Be om totalpris
Før du bestemmer deg for hvilken type eksperthjelp du skal bruke, vurder også kvaliteten på oversendt tilbud, ikke bare totalprisen. Et tilbud skal alltid være spesifisert. Det betyr at prosjektkostnadene skal deles opp i ulike poster, for eksempel nytt gulv, riving av kjøkken, fliser, osv. Kvaliteten på tilbudet sier noe om hva slags fagperson du har med å gjøre, men først og fremst gjør et spesifisert tilbud deg bedre i stand til å se hva du eventuelt kan kutte ut. Det er lett å bli ivrig, få lyst til å gjøre mye, men ofte strekker ikke budsjettet til. Da vil et oppstykket tilbud gjøre det lettere å justere prisen på prosjektet, for eksempel ved å velge rimeligere fliser.
Interiørarkitekter og andre fagfolk opererer med ulik timepris. Du kan godt spørre om denne før du velger den rette fagpersonen til ditt prosjekt, men det vesentlige er å få totalprisen. Det kontoret som tar dobbel pris er kanskje mer effektivt. Derfor er det ikke sikkert at den angitte timeprisen forteller så mye om de reelle kostnadene. Sørg for å sjekke tilbud fra flere aktører, og ikke la prisen være det eneste som styrer valget av interiørarkitekt. Alle prosjekter bør ha en kostnadsramme. Det viktige er at du som kunde vet hva som kan forventes av summen og kan planlegge deretter.
Øker boligverdien med hjelp?
Ifølge eiendomsmeglerbransjen er det ofte lettere å selge boliger med gode planløsninger, på samme måte som en ryddig og pen bolig er lettere å selge enn en rotete.
– Men jeg tror man først og fremst bør tenke på bruken av for eksempel en interiørarkitekt som noe man gjør for sin egen del. Samtidig vil det nok kunne være en viss bonus å hente når visningsdagen kommer, fordi boligen da fremstår som tiltalende for potensielle kjøpere, sier Carsten Henrik Pihl, forbrukerrådgiver i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Det finnes imidlertid ingen data som påviser en sammenheng mellom bruk av interiørarkitekttjenester og annen eksperthjelp – og verdistigning på bolig.
Smart med små prosjekter
Det er en utbredt forestilling at man må ha et stort prosjekt foran seg for å kontakte en interiørarkitekt eller annen faglig hjelp. Slik er det ikke. Noen interiørarkitekter tar også gjerne mindre prosjekter, ned til bare et par timer. Klarer du ikke å finne ut av hvor sofaen skal stå, eller om det overhodet er plass til den i stuen, kan du dra nytte av profesjonell hjelp. Interiørarkitekten er eksempelvis utdannet til å tenke utradisjonelt og til å se muligheter som kan være vanskelig for andre å se. Et minimumsprosjekt kan bestå av så lite som en befaring og en skisse. Og kanskje har du allerede der fått interiørproblemet ditt løst.
Hva kan du selv gjøre?
Et prosjekt springer ut fra et opplevd problem. Det er noe i interiøret som ikke fungerer så bra. Hadde du hatt en løsning i hodet, ville du trolig ikke kontaktet en fagperson. Det du derimot kan gjøre, er å klargjøre hvilke behov og ønsker du har, og hvilke du ikke har. Så er det interiørarkitektens jobb å stille spørsmål som fører til at problemet blir konkretisert så dere finner en løsning.
For at prosessen skal bli god, er det viktig å være ærlig og åpen. For å kunne hjelpe deg, må interiørarkitekten bli kjent med deg og dine behov. Derfor er det en fordel å være oppriktig med tanke på hvem du er, hvordan du lever og hvordan du ønsker å leve. Dette er informasjon som interiørarkitekten siden vil omsette i konkrete løsninger. Selv informasjon du tror kan være privat og irrelevant kan vise seg å ha en avgjørende rolle for resultatet. Hvordan ønsker dere å tilbringe kveldene? Ser barna for mye på iPad? Liker du å bade? Er du opptatt av å lage mat? Liker du å samle mange mennesker? Svarene på slike spørsmål setter føringer på hva slags løsninger som fungerer best for deg. Derfor er den innledende samtalen viktig, og derfor bør kjemien mellom kunde og interiørarkitekt være god.
Kjenn dine begrensninger
De mest fornøyde kundene er også de som har et realistisk forhold til hva man kan få for pengene. Det betyr at du må kjenne din begrensning og sørge for at forventningene henger sammen med virkeligheten. Iblant kan kunder kjøpe produkter på eget initiativ slik at budsjettet sprekker. Det kan få konsekvenser for kvaliteten på hele prosjektet. En forutsetning for en god prosess er at kunden har tillit til interiørarkitekten. Mange interiørarkitekter trives best med frie tøyler, innenfor de kostnadsrammene som er gitt og de løsningene som er blitt bestemt. Samtidig er det positivt at man er engasjert i prosjektet og selv tar stilling til interiørarkitektens anbefaling. Et reelt prosjekt er annerledes enn dem du ser på tv, der beboerne ikke aner hva som venter dem før alt er ferdig.
Denne saken ble første gang publisert 25/10 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.