Gammelt hus
Sjekk den fantastiske forvandlingen
Huset sto tomt i 40 år før Hilde og Rune Johnsen brettet opp ermene.
Her bor:
Hvem: Rune (33), Hilde (33), Signe Kristine (6) og Ellen Sofie (1,5) .
Yrke: Rune er takstmann og Hilde er fysioterapeut.
Brenner for: Hilde og Rune brenner for lokalhistorien, den nordnorske kystkulturen og arven fra sine forfedre.
Drøm: På sikt ønsker de å pusse opp det andre huset på gården og flytte tilbake dit. Da skal Halsebøstua leies ut til ferierende. På denne måten håper de å kunne gi besøkende et innblikk i gårdens historie gjennom gjenstandene og bygningene som er der.
På bare føtter springer Signe Kristine fra rom til rom og viser magasinet Lev Landlig hvor fint det er blitt i Halsebøstua etter mamma og pappas tålmodige og grundige oppussingsprosess.
Hun har vært med hele veien og har feiret milepælene sammen med dem underveis. Små feiringer som har gitt ny energi i en hektisk periode, med utallige små og store prosjekter, hvor de også har hatt ansvaret for de to døtrene i hverdagen.
Underveis i prosessen ble nemlig lillesøster Ellen Sofie født. Da tok mamma en pause i jobbingen med huset, mens pappa fortsatte med god hjelp fra familie og venner.
Gull av gråstein
Den nordnorske sommeren er på sitt vakreste på Halsebø utenfor Harstad, hvor Hilde og Rune Johnsen har stått for en imponerende redningsaksjon av gammelhuset på gården, som eldstejenta på seks nå ivrig viser fram.
I begynnelsen kunne ikke Signe Kristine forstå hvordan de skulle kunne bo i det gamle huset som var så skittent og stygt, men nå er hun tydelig stolt der hun viser fram gardiner, klesskap og lysbrytere som enda til virker.
Og akkurat det å få innlagt strøm etter tre års oppussing var et av delmålene familien feiret underveis.
«Det er alltid kjekt med en fin anledning til å spise sjokoladekake» skriver Hilde i bloggen sin, halsebostua.com, i juni 2014. Elektrikeren hadde gjort seg ferdig; det var varme i badegolvet og strøm i hele huset. En av de virkelig store milepælene var nådd og feiring med sjokoladekake var en selvfølge.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Om Signe Kristine er stolt over hvor fint det er blitt i Halsebøstua, så er ikke Hilde og Rune mindre stolte over det de har fått til. At de nå endelig har flyttet inn, og kan ønske gjester velkommen til Halsebøstua er en drøm som har gått i oppfyllelse.
- Det føltes helt uvirkelig å endelig kunne flytte inn etter tre års oppussing, smiler Hilde.
- Vi har tenkt mye på «den dagen da vi flytter inn», og hvordan det skulle bli å bo her. Det er rart å tenke på hvordan huset egentlig så ut da vi overtok. Det føles litt som å ha laget gull av gråstein, smiler hun.
Tida hadde stått stille
Hilde og Rune overtok gården Halsebø med to hus, et fjøs og en hel masse innbo høsten 2010. Etter å ha fått sitt første barn ønsket de å flytte til mer landlige omgivelser, og Halsebø med den vakre utsikten stod øverst på ønskelista.
Da gården kom for salg var de ikke sene med å slå til. De flyttet inn i det nyeste huset fra 50-tallet, det andre, gammelhuset på gården, stod til nedfalls nede ved veien.
De forrige eierne hadde søkt om rivningstillatelse, men ikke fått den innvilget, da offentlige myndigheter mente huset hadde vernestatus og burde tas vare på.
I løpet av den første vinteren ble det mange turer ned i gammelhuset, som de nybakte eierne etter hvert ga navnet Halsebøstua, for å dagdrømme og gå på skattejakt.
Dette har blitt gjort:
- Tatt ned ca 2600 taksteiner, lagt tett undertak, lektet opp og lagt på steintaket igjen.
- Skiftet alle vinduene. De var i for dårlig stand til å reddes.
- Lagt ny bordkledning og isolert veggene fra utsiden, slik at de fine panelene på innsiden kunne bevares.
- Isolert golvet mot grunnen.
- Lagt nye tregolv over de gamle, som på den måten er bevart.
- Bevart så mye som mulig av gamle paneler, ved å skrape og pusse av gammel maling og male på nytt.
- Nytt kjøkken og bad.
- Det føltes som om tida hadde stått stille her, forteller Hilde.
- Det var ikke blitt modernisert, og de gamle møblene, og alle skattene vi fant rundt omkring, gjorde sitt til at vi fikk en kjærlighet til huset.
Paret valgte å la kjærligheten seire og bestemte seg for å redde det sjarmerende huset fra slutten av 1800-tallet, til tross for at folk flest mente at huset var ei rønne som var for dårlig til å tas vare på.
Bevarte sjelen
Det hastet med redningsaksjonen, og i løpet av etterjulsvinteren og våren 2011 var planleggingen i full gang. Nytt kjøkken og vinduer ble bestilt.
Mannfolkene gikk i gang med å tette taket, mens Hilde startet på den store jobben med å skrape og pusse tak og vegger innvendig.
- Vi hadde et ønske om å bevare den gamle stilen, spesielt siden så mye allerede var bevart i huset. En av måtene å gjøre det på var å beholde mest mulig av de gamle panelene som vi synes har mer sjarm og liv enn nye, forteller Rune.
Det kan ikke være langt mellom slik huset framstår nå og slik det var for hundre år siden, og nettopp det har vært Hilde og Runes intensjon. De gamle møblene som stod innimellom mye rusk og rask i huset da de overtok, har igjen fått naturlig tilhørighet i de gamle, men nyoppussede rommene.
- Vi er takknemlige for at tidligere eiere ikke har kastet møbler og bruksgjenstander opp gjennom tiden. Vi er svært heldige som kan bruke mye av dette i huset nå. Vi trives begge med denne gamle stilen og dermed var det ingen tvil om at det skulle bli denne stilen, sier de samstemt.
Drømmer og visjoner
Hilde har under hele den lange perioden med oppussing dokumentert arbeidet de har gjort med huset på bloggen sin om Halsebøstua.
I februar 2011, like etter at de startet restaureringen av huset, skriver hun: «Leste en artikkel i et gammelt Lev Landlig om en mann i Løten som hadde renovert et gammelt hus i sveitserstil, ikke så ulikt vårt. Det var godt å lese så mye positivt om selve oppussingsprosessen, og at han hadde trivdes så godt med det. Forhåpentligvis kommer vi til å gjøre det samme.»
Nå fire år etter har de erfart at perioden med oppussing har vært både krevende og spennende, men at de fant inspirasjon i drømmene og visjonene for hvordan huset skulle bli.
Hilde og Runes råd til andre som pusser opp
- Sett delmål og gjør ferdig et prosjekt før du går videre til neste.
- Hvis mulig er det lurt å ikke bo midt oppi det man pusser opp.
- Vær realistisk; det er mye arbeid, det tar lang tid og det krever mye av fritida.
- Ta ordentlige pauser innimellom. Det er lurt å få prosjektet litt på avstand en stund slik at man kan få ny giv og ny motivasjon.
- Ikke forhast deg; mange løsninger dukker opp underveis og det kan være lurt å «bli kjent» med huset.
- Ha det ryddig og ordentlig ute; et ryddig og rent uteområde gjør det lettere å jobbe også inne.
- Husk å drømme og feire milepæler underveis.
- For oss har det vært en livsstil, nesten en hobby. Vi har delt planlegging, drømming og avgjørelser underveis. Vi er begge veldig interessert i historie og det har vært fascinerende å få grave seg ned i gårdens historie både gjennom gjenstander vi har funnet, og gjennom å lete etter fakta om de som bygde det, og de som har bodd i huset opp gjennom tidene.
Folk treng hus og hus treng folk
Sommerdagen er på hell. Signe Kristine sitter på golvet i det lille rommet med skråtak oppe på loftet og leker med dukka si, og man kan bare tenke seg til om det var Mette Amalie, Karen Margrethe, Helga Marie eller noen av de andre ti barna i familien som bodde i huset på slutten av 1800-tallet som sov og lekte i dette rommet den gangen.
Informasjonen Hilde og Rune har funnet om den første familien som bodde i huset gir næring til fantasien, og er med på å gi ekstra mening i det å redde et gammelt hus.
«Det sku bo folk i husan», synger Kari Bremnes, «folk træng hus, og hus træng folk i aill si tid.»
Laurits, som forøvrig viste seg å være en fjern slektning av Hilde, som bygde huset i begynnelsen av 1870-årene trengte hus til sin store familie, og 140 år senere var det huset som trengte folk.
Etter å ha stått stå tomt i 40 år kom de rette folkan.
Interessert i arkitektur, interiør, boligmarked, rengjøring eller hage? Følg Klikk Bolig på Facebook.
