Anne og Thomas flyttet fra generasjonsbolig på Strømmen til byleilighet i Oslo

Anne Sandbeklien, Thomas Klaesson og sønnen Kristoffer bodde tidligere i en generasjonsbolig på Strømmen som de delte med Annes mor. Da hun døde i 2012 var det et avsluttet kapittel på flere måter.

- Vi ønsket ikke å dele hus med noen andre, så vi solgte boligen og kjøpte et nytt hus i nærheten. Men dette ble etter hvert altfor stort for oss, det var for nytt og pregløst, og vi ønsket å bo i leilighet i stedet. Vi tittet litt på Strømmen først, men fant ikke noe som passet helt, og dessuten var det overraskende dyrt, så vi begynte i stedet å lete etter noe i byen, forteller Sandbeklien.

I en stille gate på Majorstuen fant de denne leiligheten, i en høy første etasje i en bygård fra 1904.

- Vi ønsket å finne en leilighet der vi kunne flytte kjøkkenet og sette vårt eget preg på boligen. I gamle dager hadde de ofte små kjøkken vendt inn mot bakgården, men vi ville ha en litt annen løsning med større kjøkken ut mot gaten, og denne leiligheten var perfekt i så måte. Da vi var på visning, hadde vi med oss en kar som har greie på sånt som rør og vann og avløp, og han så at det var muligheter for å bygge et flott kjøkken i det som før var et soverom. Da slo vi til.

Fra hus til leilighet

Leiligheten ble totalrehabilitert i 2008, men stilen var ikke helt som paret ønsket, så hele boligen måtte rehabiliteres på nytt. De overtok leiligheten i oktober 2014 og satte bort oppussingsjobben til et firma.

- Vi planla alt av materialvalg, farger, tapet og slike ting selv, men det var deilig å sette bort selve arbeidet. Alt fungerte veldig bra, og de var ferdige til avtalt tid, så vi kunne flytte inn rett før jul. Vi liker oss veldig godt her, det er litt landlig selv om det er midt i byen, det er fuglekvitter og masse trær, rett og slett en oase samtidig som det er veldig urbant, sier Sandbeklien fornøyd.

Men da de flyttet inn, var det både mørkt og kaldt. Særlig kaldt. De hadde fått lagt varmekabler under gulvene, men de nylagte gulvflisene på kjøkkenet måtte stå i flere uker og «gå seg til» før varmen kunne settes på.

- Vi satt og hutret ved julemiddagen, forteller Sandbeklien og ler.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

Stor overgang

Overgangen fra en stor enebolig til en leilighet med bare halvparten så mye plass, var stor.

- Vi ga bort masse møbler og gjenstander til venner og kjente, og resten via finn.no. Vi hadde for eksempel masse bøker og ga bort de aller fleste til en skole. Det var litt vemodig, men vi hadde rett og slett ikke plass, så vi måtte være knallharde. Det er utfordrende å være nødt til å finne andre type løsninger, men nå er vi blitt flinke til å tenke annerledes, vi har lært oss å rydde og kaste og for øvrig stable i høyden.

Kjøkkenet er husets hjerte, og her samler de ofte venner til deilige middager.

- Vi er sosiale mennesker og har en stor vennegjeng, så det var viktig for oss at kjøkkenet ble stort nok til at vi kunne ha middagsselskaper her. Vi lette en stund etter det perfekte kjøkkenbordet, og fant det til slutt på auksjon i Danmark. Det er et gammelt, fransk bord som er 2,40 meter langt og 90 cm bredt, akkurat passe stort i dette rommet, sier Klaesson, som er den som stort sett står for maten i helgene.

Mens hun er hverdagskokk med norsk husmannskost som spesialitet, briljerer han på fransk vis og lager boeuf bourguignon og confit de canard. For eksempel. Og kjøkkenredskapene er kjøpt i yndlingsbutikken i Paris. Hver gang de er der, og det er det frankofile paret minst én gang i året, må han innom E Dehillerin, en særegen butikk som er innredet som i gamle dager og selger alt av kjøkkenutstyr.

- Drømmen er å kjøpe et krypinn i Frankrike, men vi må vel bli pensjonister før vi har tid til å være der nok til at det er aktuelt. Og frem til det skjer, har vi det veldig fint her på Majorstuen, sier paret.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev eller følg Klikk Bolig på Facebook.