Familien hadde et stort, lyst allrom med tilfeldig møblering. Med noen grep ble det forvandlet til et trivselssted.
Siv KerstinBakke
Først publisertSist oppdatert
På grunn av små barn hadde interiøret vært nedprioritert i flere år. Beboerne ville ha organisert oppbevaring, en fast arbeidsplass som er en del av det sosiale rommet samt ny møblering i lys, klassisk stil i stuedelen.
Interiørarkitekt MNIL Bernt A. Pedersen sier det måtte store elegante møbler til. Og noen grep for å lage en sosial arbeidsplass med rikelig oppbevaring rundt.
Først og fremst optimaliserte interiørarkitekten oppbevaringsmulighetene. Familien hadde plassert skapene tilfeldig på tre forskjellige steder. Et lokalt møbelsnekkeri bygget et langt skap i L-form under vinduet i arbeidssonen slik at oppbevaringen ble samlet på en plass.
Arbeidsplassen var klemt inne i et hjørne, og ble flyttet ut i rommet. Den nye plasseringen ved bordet ga flott utsikt og mye lys.
I salongen ble 90-tallsmøblene skiftet ut med møbler i størrelse x-large som fyller rommet samtidig som akustikken blir dempet.