Helt ubehandlet tre
Dette huset trenger aldri males
Noen ganger er ikke å gjøre noe som helst med treverket det aller beste.
Å vedlikeholde treverk kan være et slit. Kanskje derfor har mange lagt sin elsk på ubehandlede trefasader til hytta eller huset.
Trenden ser ut til å vedvare, både i Norge og ellers i verden, ifølge informasjonsselskapet for skogbruk og treindustri, Norsk Trefokus.
Pass på konstruksjonen
Geir Brendeland i arkitektfirmaet Brendeland & Kristoffersen valgte ubehandlet furu på vegger og tak når de tegnet Strandveien 37 i Trondheim, et bygg de har høstet mye anerkjennelse for, og som representerte Norge under Venezia-biennalen i 2012.
- Vi var interessert i hvordan vi kunne bringe tradisjonell byggeskikk inn i moderne arkitektur. Du skal ikke langt utenfor byen før du ser det overalt. Hvorfor brukte de ubehandlet tre før, men ikke nå? Når du kan få høykvalitets treverk og slippe maling, er det veldig interessant, sier arkitekt Brendeland.
Nå har bygget stått i ti år uten noen form for fuktproblemer. Men man må passe på detaljene i konstruksjonen, sier han.
- Som beslag under vinduer, hvor langt taket stikker ut og at du bruker syrefast spiker. Vanlig spiker gir svarte striper på fasaden. Og hvis du får mye vann på en del av huset og lite på andre deler, får du store fargeforskjeller.
Han tror det alltid har vært populært blant arkitekter å bruke naturlige materialer som de er.
- Ubehandlet tre blir flottere med årene, det får en karakter, en patina. Det tror jeg mange arkitekter liker, sier han.
Turid Fluge, en av eierne i Svenneby Sag og Høvleri, har levert ubehandlet trevirke i 30 år og har registrert en "jamn og trutt" økning.
- Den er begrunnet i en del prestisjebygg og at folk ønsker å slippe vedlikehold, å skrape og male. Men du må ha kunnskap før du begynner med noe sånt, advarer hun.
Mest miljøvennlig kledning
Ikke bare er kledningen trendy, den er det mest miljøvennlige alternativet som er å få tak i.
SINTEF Byggforsk, Treteknisk institutt og Norsk institutt for skog og landskap analyserte i 2013 trefasaders miljøinnvirkning i et livsløpsperspektiv, det vil si for råvaren, produksjon, transport, bruksfasen og avhending. Vinneren ble ubehandlet norsk furu og gran.
- Det krever lite energi og utslipp å produsere en planke. Med ubehandlet tre trenger man ikke tilsette kjemikalier, og det er ikke lagt opp til noe vedlikehold, sier Per Otto Flæte, seniorforsker ved Norsk Treteknisk Institutt.
Det forutsetter imidlertid at trevirket er noenlunde lokalt, og at byggekonstruksjonen er riktig.
- Huset må være konstruert på en måte som gjør at treet får tørke, sier han.
Vannet må ledes bort, og avstanden mellom nedre del av kledningen til bakken må være god.
Med riktig konstruksjon er holdbarheten i hvert fall 60 år, mener Flæte, som også har sett bilder av "helt fin" ubehandlet grankledning som har stått i hele 200 år.
- Så lenge trevirket er tørt, er det i prinsippet evigvarende, sier han.
Kystnære strøk er imidlertid dårlig egnet, mener Flæte.
- Hvis du har en massiv fuktbelastning, må trevirket skiftes ut oftere. Med behov for økt motstand mot råte, kan et annet produkt komme bedre ut klimamessig, tror han.
Må like at det blir grått
Men hvordan er erfaringene på litt lengre sikt? På Rena leir er er hele 25.000 kvm veggflater dekket av ubehandlet tre, i hovesak furu. De første byggene ble reist i 1997.
- Vi så på hvordan gammel trebegyggelse var på Indre Østlandet, der finnes mye ubehandlet tre som har stått i hundrevis av år, sier arkitekt Arvid Rønsen Ruud i LPO arkitekter, som står bak tegningene av leiren.
I gamle dager var kjerneved av furu regnet som det beste kledningsmaterialet de fleste steder i Norge. Også Ole-Anders Spikkerud, eiendomssjef i Forsvarsbygg er godt fornøyd med kledningen etter 17 år.
- Vi har gjort litt utskiftinger på skråfasade, nordvegg og tak, men ellers har det vært minimalt med vedlikehold, sier han.
Arkitekt Ruud har gode råd til folk som ønsker ubehandlet tre på husene sine.
- Pass på at kledningen blir ordentlig luftet og har nok avstand til bakken. Så bør man sette krav til materialene man bruker: Vi stilte krav om kort avstand mellom årringene, altså at det er seinvokste trær, ikke plantasjetrær, og mye harpiksinnhold, et stoff i trevirket som blir en slags impregnering.
Han understreker at kvaliteten på trematerialet er viktig.
- Materialene kan på en måte være selvimpregnerte fra naturens side, sier han.
I noen treslag, deriblant kjerneved av furu, lerk, eik og western red cedar, finnes det kjemiske stoffer som gir en viss beskyttelse mot råte og soppangrep.
Og så må man tåle at huset blir grått.
- Det får ikke en enhetlig overflate, det må man like. Man må bestemme seg for at det er fint, sier han.
Maling var fasjonabelt
Så hvis du vurderer ubehandlet trekledning til ytterveggen, hvilke alternativer har du?
Ifølge Norsk Trefokus, vil kjerneved av furu, gran og osp oppføre seg relativt likt når det gjelder fuktbalanse og etablering av svertesopp ved utendørs eksponering.
Maling på husene kom i sin tid inn som noe fasjonabelt, forteller Flæte.
- I gamle dager var det bare fasaden mot veien som var hvitmalt. Det ingen så var grått. Nå er det ikke så fasjonabelt å ha et malt hus lenger, stadfester han.
Gjennom 1990-tallet kom ubehandlede trefasader på banen, både i større offentlige og private bygg, og i mindre hus og eneboliger, og spås altså å vedvare i popularitet. Flæte tror ønsket om ubehandlet tre skyldes folks søken etter det miljøvennlige og opprinnelige.
Personlig er han imidlertid glad for at ikke alle hus er i ubehandlet tre og gråner ettersom de blir eksponert for vær og vind.
- På en grå og regntung dag blir man litt deppa. Hadde det vært grå hus overalt, hadde vi kanskje blitt mer lei oss enn glad, tror han.
Les også:
- Her er de beste materialene til ditt terrassegulv
