Perfekt uperfekt
– Den gamle leiligheten min er perfekt nettopp fordi ingenting er det
Gulvet knirker, malingen flasser i taket og veggene er fulle av historie. Et optimalt utgangspunkt for et harmonisk hjem, fylt av kjære designskatter, mener Christine.
– Det beste med leiligheten min er sjarmen! Gulvene knirker og er slipt ned så mange ganger at du kan se det glipe mellom gulv og gulvlistene, og tapetet på soverommet er malt over opptil flere ganger i løpet av årene. Dørene har slått seg og er treige å åpne og lukke, og malingen flasser i taket. Jeg elsker det, rett og slett!
Christine Akerø overtok leiligheten i januar 2021. Hun stortrives på sjarmerende Vålerenga, med behagelig rusleavstand til sentrumskjernen.
– Jeg er bergenser, så det må være noe med de fargerike, små trehusene i bydelen som snakker ekstra godt til meg. Vålerenga er ennå uoppdaget for mange som ønsker å bo sentralt i Oslo, og man får mye for pengene, midt mellom Kampen, Kværnerbyen og Bjørvika, sier hun.
På den korte tiden hun har bodd her har også fantastiske kaffebarer og et fantastisk pizzasted dukket opp, og i samme lokaler brygger Mold Sider byens beste sider, basert blant annet på lokale moreller. Kan det bedre bli?
Hvem?
Christine Akerø (27), Sales Manager i Vitra.
Hva?
Leilighet på 52 kvm i bygg i Oseandamper-stil fra 1934, tegnet av arkitekt Erling Bjørnstad.
Hvor?
Galgeberg i Oslo.
På nett?
På Instagram: @christineakero
Arealeffektivt
Leiligheten er på kun 52 kvadratmeter, men virker større. Adskilt stue, kjøkken og soverom indikerer at hvert rom er ment for ulike aktiviteter.
– Jeg tror det gjør at det føles større enn det er, tro det eller ei. Å bo på begrenset areal har lært meg å sette pris på sonene leiligheten gir meg, sier Christine.
Hjemmets romslige preg skyldes nok også en ryddig eier. På spørsmål om hva slags stemning hun har ønsket å skape i hjemmet sitt, svarer hun rett og slett:
– Ro. Jeg fungerer slik at når det er ryddig og harmonisk rundt meg, blir det ryddig i hodet mitt.
Siden innflytting har hun primært gjort kosmetiske endringer i leiligheten. Alle vegger er malt, og gulvene er slipt og oljet. Den største oppgraderingen ble viet til det relativt nye Ikea-kjøkkenet fra 2018. Det ble rett og slett for nytt, mente Christine.
– Ettersom leiligheten er så gammel og bærer preg av det, syntes jeg kjøkkenet brøt med resten av leilighetens ånd, forteller hun. Hun byttet til fronter i rustfritt stål, som med tiden vil få naturlig patina.
– I tillegg tok jeg et kurs for å lære å legge mikrosement, og la dette selv på benkeplate og vegg. Materialet er krevende å jobbe med for en amatør, og det ferdige resultatet bærer preg av nettopp dette. Heldigvis er det akkurat dette uttrykket jeg var på jakt etter – uperfekt, sjarmerende og litt røft i kantene!
Designdilla
Jobben som salgssjef i designmerket Vitra må være som skapt for en person som får hjertebank av smekre møbler. – Jeg er en stor møbel- og designentusiast. Kall meg gjerne nerd, smiler hun.
Her er hvert møbel nøye utvalgt, og stort sett tegnet mellom 1930 og 1960. Flere av dem regnes som designklassikere. Særlig har Christine en forkjærlighet for å blande fransk og dansk design. I stuen står for eksempel et sjeldent samleobjekt: Pierre Jeannerets Easy Chair, i original versjon fra 1950-tallet. Og her er ingen spisestoler like.
– Det finnes så mye vakkert å velge mellom at det ville blitt umulig å bestemme seg.
At møblene skal passe til hverandre, er hun mindre opptatt av.
– Jeg må bare ha de objektene jeg forelsker meg i. De gir meg så mye glede. Tenk hvor mye historie jeg har hos meg! Hvert eneste møbel, lampe og til og med vase kommer mer en rik historie, og med enestående designeres filosofi bak seg.
HJEMME HOS MEG:
Mitt hjem er min arena for å utfolde min store hobby og interesse for møbeldesign. Jeg finner en indre ro her, og jeg elsker å kunne møblere, ommøblere og sette mitt preg på omgivelsene.
Min første egne bolig var en 30 kvm stor leilighet i Bergen, som jeg totaloppusset slik at alt var hvitt og nytt – altfor nytt og hvitt. Det lærte meg at man må blande inn noe gammelt om et hjem skal få sjel.
Det siste jeg kvitter meg med, er min Easy Chair. Den er et samlerobjekt som har kommet for å bli i livet mitt.
Det viktigste jeg har lært er å innrede med det som gir deg glede og indre ro, samtidig som du velger å investere i møbler som er ment å vare. Med å vare mener jeg både i kvalitet og stil. Designklassikere trenger man trolig aldri å bytte ut, og man har møbler som kan gå i arv og få en beriket historie.
Styling: Tone Kroken. Foto: Filippa Tredal
Se flere bilder av leiligheten nedover på siden:
