DET GODE LIV PÅ Simenstad gård

Den 250 år gamle storgården er full av historie i veggene. Brit og Gisle har viet livet sitt til å bevare kulturskattene

Når praktværelsene er pyntet til fest, er det som det skal være på storgården fra slutten av 1700-tallet. Husene ble bygget for å romme mange, og Brit og Gisle har valgt å bevare gårdens historie.

SIMENSTAD GÅRD: Brit Braastad tar imot sine gjester under utskjæringer skåret til av hennes far, etter detaljer fra en annen bygning på gården. Vertinnekjolen er en damekjole fra begynnelsen av 1800-tallet.
SIMENSTAD GÅRD: Brit Braastad tar imot sine gjester under utskjæringer skåret til av hennes far, etter detaljer fra en annen bygning på gården. Vertinnekjolen er en damekjole fra begynnelsen av 1800-tallet.
Publisert

Når det er duket til fest, funkler det i lysekroner som i flere menneskealdre har fulgt Simenstad gård på Rudshøgda i Ringsaker kommune, Innlandet fylke.

Ballsalen og de store stuene er som finest når de fylles med glade mennesker, slik de ble bygget for.

Å ta vare på et anlegg bestående av sjarmerende, gamle trehus er både til glede og til ettertenksomhet. For på Simenstad er det mye å ta vare på.

– Vi er så glad i hjemmet vårt, med vakre rom i gode farger og med så mye historie som virkelig sitter i veggene, sier Brit Skurdal Braastad og ønsker velkommen inn i et landlig og flott kjøkken i hovedbygningen fra 1775.

Ektemannen Gisle Braastad var bare 25 år og ungkar da han kjøpte gården av sin onkel. Gården har fulgt slekten hans siden 1771, med sønnen Peder som åttende generasjon.

Simenstad gard har vært i Gisles familie siden 1771, men den har aner tilbake før vikingtid. I vikingtida ser det ut til at Simenstad har vært en gammel tingplass.

Simenstad har vært en av Ringsakers storgarder, og er bygd for en tid det var vanlig med mange folk på garden.

I Mjøsområdet var det tidlig bosetning. Her er det frodig og fint å drive landbruk. Arkeologer forteller at det bodde folk her lenge før Kristi fødsel, ja faktisk 2–3000 år før Kristus.

Kilde: Simenstadgard.no

Se mer

Odelsgutten har studert reiseliv og kulturminneforvaltning og har flyttet hjem for å overta. Både mor og sønn har utdanning i kulturhistorie og elsker å vise rundt på den gamle gården.

KJØKKEN PÅ SIMENSTAD GÅRD: Kjøkkenet er tegnet av Philip Windsor. Komfyren fra Aga er som et smykke i rommet og fantastisk til langtidssteking og -koking. Samtidig holder den dagligrommene varme. Noen av benkeskapene fra 1975 er gjenbrukt.
KJØKKEN PÅ SIMENSTAD GÅRD: Kjøkkenet er tegnet av Philip Windsor. Komfyren fra Aga er som et smykke i rommet og fantastisk til langtidssteking og -koking. Samtidig holder den dagligrommene varme. Noen av benkeskapene fra 1975 er gjenbrukt. Foto: Kathrine Sørgård

Kulturskattene

At de gamle hovedbygningene fremstår som på 1700- og 1800-tallet, skyldes at Brit og Gisle har søkt kunnskap hos Fortidsminne-foreningen og Riksantikvaren.

– Hvert rom har sin atmosfære, sine farger, sitt interiør og sitt tidsbilde. For oss er det så meningsfylt å glede oss over kulturskattene sammen med gjestene. Jeg trives godt når jeg kan glede andre med velsmakende måltider i vakre stuer pyntet til fest. Vi liker å ta vare på folk. Vern gjennom bruk er vår restaureringsfilosofi, forteller Brit.

Gamle kaffekanner i sølv funkler når livets store begivenheter feires på Simenstad.

Etter en lang dag ute kommer husbonden selv inn kjøkkeninngangen iført arbeidsklær. Snart er han tilbake, men nå er arbeidsantrekket byttet ut med smoking. En vekselvirkning han er svært komfortabel med.

– Mitt yrke er et av verdens viktigste; jeg produserer jo mat til både folk og dyr, sier Gisle, mens han finner frem edle dråper som skal på bordene denne kvelden.

Les også: Slik så det gamle huset ut før den utrolige forvandlingen

Olympiske komité

Travle år med restaurering ble en naturlig del av livet deres. Under OL i 1994 ble gården en del av VIP-programmet til den olympiske komité.

«Fine og fornemme gjester», eller «storfræmen», som Gisle kaller det, kom på besøk. Idretten fremmet kulturen og ga inspirasjon til en ny drift på gården. Brit skapte sin egen arbeidsplass hjemme etter å ha ledet Prøysenmuseet i syv år.

Alt på Simenstad har i Gisle og Brits tid vært nøye planlagt.

SIMENSTAD GÅRD: Simenstad gård har historie tilbake til vikingtiden. Siden 1771 har den vært i Gisles familie. Hovedbygningen til høyre er fra 1775, sidebygningen til venstre er fra 1785. Da grunnmurene begynte å bli skrøpelige, ble de tatt ned og bygd opp igjen med støtte fra Norsk Kulturminnefond.
SIMENSTAD GÅRD: Simenstad gård har historie tilbake til vikingtiden. Siden 1771 har den vært i Gisles familie. Hovedbygningen til høyre er fra 1775, sidebygningen til venstre er fra 1785. Da grunnmurene begynte å bli skrøpelige, ble de tatt ned og bygd opp igjen med støtte fra Norsk Kulturminnefond. Foto: Kathrine Sørgård

– Det skyldes ansvaret som følger med et slikt sted. Alle ideer får tid til å modnes og bearbeides. Det er aldri interessant for oss å følge moten; vi må tenke tidløst, at det skal passe inn og ha en kvalitet som varer, forteller Brit, mens hun er i sving over Aga-komfyren.

– Det kjennes meningsfylt for oss begge å ha Simenstad som en livsoppgave. Å bo her er fantastisk; bygningene puster, de har god energi. Det meste har alltid vært her, forteller Brit. Å vandre fra rom til rom er som en visuell tidsreise. Rommene bærer kledelige navn. Som Kirsebærlikørrommet med sine røde plysjmøbler og tunge fløyelsgardiner.

Simenstad gård tilbyr en rekke aktiviteter for besøkende til priser etter avtale. Programmet varierer med årstidene, her er et lite utvalg:

Mat og drikke: Brit Skurdal Braastad inviterer til matprat med gode råd og smakebiter på det store kjøkkenet før måltidet. Temaet er «grønn gourmet»
og tradisjonelle råvarer brukt på nye måter. Konjakksmaking med Peder Braastad kan
også bestilles.

Omvisning: I kåserivandringen «Fra sal til sal» tar vertskapet gjestene med på en tidsreise gjennom gårdens historie.

Fest: Det kan dekkes til inntil 80 personer for jubileer, bryllup, konfirmasjon, julebord, firmafest og andre selskapeligheter.

Jobbarrangementer: Vertskapet tar imot grupper til møter og konferanser med måltider. Overnatting kan bestilles hos gårdens samarbeidspartnere i området.

Se mer

Gården er møblert med arvestykker av ypperste håndverk. Klunkestilsalongen fikk Gisles besteforeldre i bryllupsgave, sammen med et empire-skatoll i flammebjørk.

Tospannet ønsker å være tro mot det opprinnelige interiøret, som kler huset og setter både dem og gjestene i en unik stemning.

– Tidligere generasjoner har latt det fine interiøret være, uten å la seg påvirke av moten. Autentisiteten på Simenstad er unik. Vi har valgt å rendyrke den opprinnelige stilen i hvert enkelt rom, forteller Gisle.

Les også (+): Test av tre bålpanner: En er best til bål og grilling, en annen til kos og varme

STORSTUA: I storstua i hovedbygningen er malingen datert til 1790. En gjest utbrøt en gang at da var Napoleon 21 år! Oppunder taket er malingen mørk av elde.
STORSTUA: I storstua i hovedbygningen er malingen datert til 1790. En gjest utbrøt en gang at da var Napoleon 21 år! Oppunder taket er malingen mørk av elde. Foto: Kathrine Sørgård
BEVARING: Vertskapet Gisle og Brit Braastad synes det er fint å jobbe med bevaring gjennom å åpne husene sine for folk gjennom arrangementer de steller i stand til på gården. –Tenk så trist det ville vært om ballsalen sto tom hele året og finstua bare ble åpnet til jul, sier de.
BEVARING: Vertskapet Gisle og Brit Braastad synes det er fint å jobbe med bevaring gjennom å åpne husene sine for folk gjennom arrangementer de steller i stand til på gården. –Tenk så trist det ville vært om ballsalen sto tom hele året og finstua bare ble åpnet til jul, sier de. Foto: Kathrine Sørgård
UTSIKT PÅ SIMENSTAD: Utsikt over brede bygder og et glimt av Mjøsa hører med i det gode livet på Simenstad.
UTSIKT PÅ SIMENSTAD: Utsikt over brede bygder og et glimt av Mjøsa hører med i det gode livet på Simenstad. Foto: Kathrine Sørgård
KONJAKK: Det går gjetord om dessertbordet, som serveres i Cognac-rommet. Gisle Braastads grandonkel etablerte seg i Frankrike med produksjon av konjakk, og her på gården holdes det kurs om de edle dråpene.
KONJAKK: Det går gjetord om dessertbordet, som serveres i Cognac-rommet. Gisle Braastads grandonkel etablerte seg i Frankrike med produksjon av konjakk, og her på gården holdes det kurs om de edle dråpene. Foto: Kathrine Sørgård
PEIS: Peisen i entreen er det første gjestene møter når de kommer til gjestebud på Simenstad.
PEIS: Peisen i entreen er det første gjestene møter når de kommer til gjestebud på Simenstad. Foto: Kathrine Sørgård
STORSTUA: storstua er malingen datert til 1790. Veggene er grønne med blomstersjablonger i rødt og svart. Lysekronen er i nyrokokko, med Wienerprismer slipt i trekantede former. Speilet er fra 1700-tallet.
STORSTUA: storstua er malingen datert til 1790. Veggene er grønne med blomstersjablonger i rødt og svart. Lysekronen er i nyrokokko, med Wienerprismer slipt i trekantede former. Speilet er fra 1700-tallet.
GAMMEL LYSPEIS: På kalde høstdagerdager stråle varmen det fra ilden i lyspeisen, som er fra 1700-tallet. Gården kan skilte med hele 20 ildsteder.
GAMMEL LYSPEIS: På kalde høstdagerdager stråle varmen det fra ilden i lyspeisen, som er fra 1700-tallet. Gården kan skilte med hele 20 ildsteder. Foto: Kathrine Sørgård
HUSKONSERT: Flygelet ble anskaffet rundt 1920 av Håken Simenstad, som var svært musikkinteressert. Han kunne holde små huskonserter, men i dag er det gjerne gjester som setter seg ved flygelet.
HUSKONSERT: Flygelet ble anskaffet rundt 1920 av Håken Simenstad, som var svært musikkinteressert. Han kunne holde små huskonserter, men i dag er det gjerne gjester som setter seg ved flygelet. Foto: Kathrine Sørgård
FLAMMEBJØRK: Flammebjørk var fornemt, og skatollet i flammebjørk pryder storstua. Et vakkert framskap og kiste som i dette rommet var gjerne medgift for bondedøtre.
FLAMMEBJØRK: Flammebjørk var fornemt, og skatollet i flammebjørk pryder storstua. Et vakkert framskap og kiste som i dette rommet var gjerne medgift for bondedøtre. Foto: Kathrine Sørgård
KUNSTFERDIGE DETALJER: Forfedrene til Gisle ville ha det fint, så rommet er dekorert med med kunstferdige detaljer i både tak og vegger.
KUNSTFERDIGE DETALJER: Forfedrene til Gisle ville ha det fint, så rommet er dekorert med med kunstferdige detaljer i både tak og vegger. Foto: Kathrine Sørgård
OPPDEKKING: Hvite damaskduker, stivede linservietter og sølvtøy hører selvsagt med til oppdekkingen.
OPPDEKKING: Hvite damaskduker, stivede linservietter og sølvtøy hører selvsagt med til oppdekkingen. Foto: Kathrine Sørgård
FINSTUA: Lysekronene i finstuene i andre etasje tennes når det samles til fest.
FINSTUA: Lysekronene i finstuene i andre etasje tennes når det samles til fest.
DEKORASJONSMALING: Den vakre dekorasjonsmalingen ble i sin tid utført av Anders Rud.
DEKORASJONSMALING: Den vakre dekorasjonsmalingen ble i sin tid utført av Anders Rud.
HAGE: Den historiske hagen er delvis tatt fram igjen. Og høsten byr på massevis av epler fra egne trær.
HAGE: Den historiske hagen er delvis tatt fram igjen. Og høsten byr på massevis av epler fra egne trær. Foto: Kathrine Sørgård
HISTORISK FRUKTHAGE: I den store, historiske frukthagen på Simenstad høstes eplene i disse dager. Her er også en prydhage, en kjøkkenhage og en bærhage. Inne henger flotte diplomer som forteller om grønnsaksdyrking og vinlegging.
HISTORISK FRUKTHAGE: I den store, historiske frukthagen på Simenstad høstes eplene i disse dager. Her er også en prydhage, en kjøkkenhage og en bærhage. Inne henger flotte diplomer som forteller om grønnsaksdyrking og vinlegging. Foto: Kathrine Sørgård

Denne saken ble første gang publisert 27/11 2022.

Les også