Oppussing av leilighet
Da Beate pusset opp leiligheten, fikk hun flere uønskede overraskelser
Beate lar alltid boligens DNA få bestemme valgene videre. Selv om hun er over snittet glad i å pusse opp, tok hun seg nesten for mye vann over hodet denne gangen.
– Jeg hadde lyst på en skikkelig utfordring! svarer Beate Skorstad (52) på hvorfor hun endte opp med nettopp denne leiligheten på 61 kvm, på nedre del av Grünerløkka.
Overtagelsen fant sted i starten av epidemien for litt over tre år siden. Da var hun fortsatt lykkelig uvitende om omfanget av prosjektet hun hadde begitt seg ut på.
– Leiligheten som trolig er fra rundt 1880, viste seg å være et skikkelig renoveringsobjekt. Det så rett og slett ikke ut her! Men jeg hadde lenge drømt om å bo nær Akerselva, så beliggenheten var perfekt, og jeg så at leiligheten hadde potensial.
Oppussing og interiør er på en måte blitt Beates store lidenskap og hobby, og dette er langt fra det første prosjektet hun har kastet seg uti.
– Jeg har holdt på å pusse opp de siste 15–20 årene og har flyttet mange ganger. Jeg har funnet ut at dette er min greie, det er blitt min måte å uttrykke meg kreativt på, sier Beate som i hverdagen jobber som matpedagog.
Les også: Huset var nedslitt og de hadde begrenset budsjett. Nå er det fullt av smarte løsninger
Lar DNA-et bestemme
– Det er vanskelig for meg å bare flytte rett inn et sted. Jeg må liksom gjøre det til mitt eget. Men jeg tar alltid utgangspunkt i selve DNA-et til stedet jeg kommer til.
– Det er det som bestemmer valgene videre, og som er med på å tilføre hjemmet en egen sjel og atmosfære. Dessuten er det bærekraftig!
Det første hun gjorde her, med god hjelp fra en kompis, var å strippe ned alle veggene for flere lag med gammel glassfiberstrie, fjerne noen grusomme, lyseblå gulvfliser og dårlig laminat fra noen andre gulv.
– Vi røsket ut alt som var. Jeg vet ikke hvor mange lass med avfall fra tak, vegger, gulv og fliser vi kvittet oss med.
– Men det var nok den største lærdommen her – hvor tidkrevende det er og hvor mye det faktisk koster med søppeltømming. Jeg har sikkert brukt 50 000 kroner bare på det. I tillegg måtte jo alt sorteres.
Til slutt var det bare rammen i leiligheten som sto igjen, og Beate måtte spørre seg selv: Hva nå? Hva kan jeg ta vare på?
Les også (+): Da Kjell Ola gravde i slektsgårdens historie, tvang familiehemmelighetene frem
Kreativ gjenbruk
Siden leilighetens originale kjøkken var veldig lite og det ene soverommet desto større, fant hun kjapt ut at det kunne være smart å bytte om på bruken av disse to rommene.
– Videre har jeg tatt vare på det gamle perlestaffpanelet som dukket opp underveis. Jeg har også beholdt den originale veggmalingen i det lille rommet som tidligere var kjøkken, som nå er gjesterom. En nydelig grønnblå farge.
– Her kan man se merker etter den gamle kjøkkenbenken, men jeg synes bare det er sjarmerende med spor av et tidligere liv. I tillegg har jeg beholdt den originale murveggen i stuen, gangen og på soverommene, disse har jeg banket frem selv.
I stuen pusset hun og kompisen hennes ned det originale grangulvet
– Jeg har brukt en formue på pussepapir – og deretter behandlet det med olje og hvit dekorvoks.
Der det skulle bli nytt kjøkken og i stuen var det malte panelet dessverre for nedsotet til å kunne bevares slik det var.
Kjøkkenveggene ble derfor malt på nytt, men i stuen kom vennen til Beate på en overraskende vri til to av veggene.
– Jeg grublet først på hvordan jeg kunne dekke de originale plommerøde veggene med maling, men så fikk kompisen min en idé: Hva om vi snur panelet? Og det viste seg faktisk å være enda finere på baksiden! Jeg trengte bare å vaske det godt.
Les også: Geir-Vidar ga den gamle bestefarhytta et nytt liv for kun 200.000 kroner
Negativ overraskelse
Underveis i prosessen dukket det også opp en annen overraskelse. Men ikke en like positiv en.
Det viste seg nemlig å være høydeforskjell på nesten 10 centimeter mellom det gamle originalgulvet og gulvene på soverommet og gjesterommet, det tidligere kjøkkenet.
– Vi måtte åpne og rette opp gulvene på de to rommene, fordi det var så skeivt. Det var en kjempejobb, men det måtte gjøres. Her ble det lagt nytt furugulv, som deretter fikk samme overflatebehandling som det gamle grangulvet for en fin helhet.
Mellom det nye kjøkkenet og stuen ble det først satt inn to store fløydører.
– Men det ble liksom aldri helt balanse mellom de to rommene. Kjøkkenet var veldig stort og stuen veldig liten.
– Da jeg bestemte meg for å få bygget et kott, jeg har alltid hatt kott de stedene jeg har bodd – et genialt sted å plassere ting som vaskebøtte og støvsuger, ble deler av veggen mellom stue og kjøkken fjernet. Og da tenkte jeg: Wow, så fint det ble!
Etter å ha fundert en liten stund, valgte hun derfor å beholde den utvidede åpningen og fjerne fløydørene. Dette for å få bedre balanse og få inn mer lys.
– Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det helt fra starten av, men noen ganger må man bare bo seg litt inn først og kjenne på behovene. Jeg er nok sånn at jeg bare GJØR ting, jeg er litt impulsiv og utålmodig, innrømmer Beate og ler.
– Men jeg ble veldig fornøyd til slutt. Nå henger alt bedre sammen.
Se flere bilder under:
