Bygde den spektakulære lekestuen selv

Ideen til dukkestua kom da Berit Gjellan og Jan Erik Zurcher sto igjen med mange flotte restmaterialer etter oppussing av hytta på fjellet. – Vi tenkte «skal vi virkelig hive alt dette?», forteller Berit. De bestemte seg for å ta panel og gamle vinduer med til hytta i Drøbak og lage et eget bygg til barna. De var enige om at de skulle bygge noe som var litt mer enn en standard dukkestue.

Den lille, men smarte hytta skulle være slik at barna kunne overnatte der med venner. Den skulle kunne brukes hardt, og tåle vann og søl.

Les også: Må du søke om å bygge?

Populær lekestue

At dukkestua er populær, er det ikke tvil om. Datteren viser frem huset sitt med et smil om munnen, og setter vant i gang med å rydde på det lille kjøkkenet sammen med venninnen.

– Største utfordring er kanskje når det skal lages blåbærsmoothie inne, kommenterer Berit. Den rødmalte hytta brukes flittig av både datteren og sønnen, også til sosiale samlinger. Datteren har feiret bursdagen sin der med venninnene. Første bursdagsfeiring var det snorklipping og gardinene ble sydd av svigerinnen natten før.

– Det eneste de ikke har gjort her ennå, er å overnatte, forteller Berit. Da er hovedhytta fremdeles tryggest.

Les også: Tips til hvordan innrede et anneks

Bygde lekestuen selv

Berit har alltid likt å planlegge bygg og tegne skisser. Hun er vokst opp med diverse byggeprosjekter, med en mor som er arkitekt og en far som har laget og bygget små og store prosjekter.

Og er det noe Berit har lært, er det at om du bare setter i gang, så kan du få til det meste. Det er noe hun ønsker å formidle til andre hytteeiere som kanskje nøler med å sette i gang sitt eget prosjekt.

Alt gjort med håndsag

Hytta er plassert på grensen mot naboen, på langs mot tomtegrensen, der det er kveldssol og naturlig med lek på gressplenen. Barndommens ferier tilbrakte Berit på en rødmalt gammel sæter. Derfor ble barnas hytte også Rørosrød, som hovedhytta.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Utgangspunktet var fem fine rørosvinduer, som hadde vært på fjellhytta. Fordi de var dype, endte det med at de måtte legge innvendig panel også, og de stappet gammel isolasjon i fôringer og mellomrom. Det gamle panelet var ikke alltid lett å tilpasse. Jan Erik var nøye med at panelet inne og ute skulle flukte i hjørnene. Det ble krevende når dimensjonene varierte.

Det gikk sport i å benytte håndsag, men de siste vinduslistene ble skåret til med den nye elektriske saga.

– Hadde vi brukt den, hadde det nok spart oss mye tid, understreker Berit.