Arkitektur i oppusset bygård
Bilverkstedet ble en av Oslos kuleste boliger
Arkitektene forvandlet et nedslitt verkstedlokale til en urban bolig.
Historien bak dette før- og etter prosjektet er at beboeren lenge var på utkikk etter et sentralt bosted i hovedstaden for seg og sin familie. Plustelig kom han over disse gamle verksted- og bakerilokalene på Bolteløkka, og han falt pladask for stedet.
Byggherrens sikre blikk for design
- Det er viktig med oppdragsgivere med fantasi. Det er ikke alle som kunne forestille seg de arkitektoniske mulighetene som lå i disse kronglete, tomme rommene i underetasjen i bygården fra 1937, sier arkitekt MNAL Caroline Hatlen Støvring i Morfeus Arkitekter til Bonytt.no
Den nøkterne fasaden er intakt
Av de momenter som Støvring tidlig hadde på blokken var det å bevare husets enkle og nøkterne fasadeuttrykk et av de viktigste.
- Eksteriøret var moderne og samtidig fint avstemt mot formspråket til resten av bygården og det måtte selvfølgelig beholdes, kommenterer eksperten.
Hovedrommene får tilførsel av dagslys fra atriet
Innvendig startet oppussingen med å rive ned vegger og åpne opp i arealene slik at dagslyset nå faller dypt innover i bygningen, mye lengre inn i huset enn før.
I tillegg orienterte Morfeus-arkitektene hovedoppholdsrommene i boligen omkring et atrium.
I kombinasjon med overlys i deler av lokalet oppleves dermed hele den urbane leiligheten nå som både ren, lys og oversiktlig.
Tre rom ble samlet til et allrom
Den inneholder blant annet tre soverom samt et gjesterom/kontor og to bad. Kjøkken, spisestue og stue er samlet til et allrom.
Garasjen for verkstedets bilder er blitt et kjærkomment oppholdsrom for døtrene i huset og deres venner.
Bolteløkkas urbane enebolig
- Med sine mange og varierte rom og soner, egen inngang fra bakkeplan, private parkeringsplasser, egen uteplass i atriet og en vestvendt terrasse har dette stedet de samme kvaliteter som en urban enebolig, sier arkitektene til Bonytt.no
Tok vare på husets historie
- Ellers ville både eieren og jeg beholde noe av den røffe karakteren fra årene det var verksted og bakeri her, utdyper Støvring.
Derfor satset vi på en enkel materialbruk med blant annet polerte betonggulv og pussete vegger. Denne industrielle stilen er nærmest tidløs, noe som igjen betyr at boligen kan innredes på en rekke, alternative måter, mener arkitekten.
Ventilasjon
Eieren investerte i et ventilasjon- og varmegjenvinningssystem av god kvalitet. Det har synlige stålrør i taket og anlegget slipper forvarmet friskluft inn rommene.
Dette gir en behagelig temperatur i huset hele året.
Ellers mener arkitekt Støvring at et spesialsnekret kjøkken og andre spesialbygde innredningselementer som blant annet dører gir boligen et estetisk og funksjonelt løft.
Mezzanin
Taket over stuen ble hevet ca 50 cm i forhold til før. Stuen ligger for øvrig på en mezzanin, altså et halvplan over nivået til de andre oppholdsrommene i huset.
- Denne halvplanløsningen ga stuen rikellig med lys og utsikt og den muliggjorde to mindre soverom på nedre halvplan, sier Caroline H. Støvring til Bonytt.no
Smøregraven ble omgjort til vinkjeller
Den gamle smøregraven fra bilverkstedtiden fikk et nytt liv som vinkjeller. Gjennom et lite vindu i gulvet i spisestuen kan man se rett ned på vinflaskene.
Røffheten gir stedet personlighet
Den røde tråden i dette oppussingsprosjektet var å holde fast ved noe av industrilokalenes opprinnelige, røffe karakter.
Derfor er alle stålsøyler og bjelker, kanaler og føringer eksponerte i rommene, slik de var i gamle dager.
- TIl rehabiliteringsarbeidene brukte vi kun gode materialer med lang levetid, avslutter Caroline H. Støvring.
Se mer:
Ansatte i Oslo-kontorer jobber i vinduskarmen
Nedslitt garasje ble kul leilighet
Er dette landets kuleste skihytte?
Se den prisbelønte Asker betongvillaen
Her er det masse mer spennende arkitektur
