Hebe Robinson velger ofte interiør ut ifra bildene på veggen

Hebe Robinson trives når interiøret er rolig. Og harmonisk. Samtidig har hun en dragning mot farger. Gjerne mettede. Og det er her dilemmaet starter. For innerst inne trives hun jo aller best med en lys hjemmetilværelse. Men i hjemmet på Berg i Oslo har hun mestret å balansere de ulike behovene.

Yndlingsrommet, kjøkkenet, er malt lyst. Rommet har hvite vegger, innredningen er i hvitt og lyst treverk og kjøkkenet har egen utgang til terrassen. Rommet fremstår som lyst og luftig.

- Rommet dekker mange behov, det er her vi lager og serverer mat, men det er også det rommet hvor vi er mest sosiale. Jeg synes rom som det er folk i, er de beste rommene. Vi liker å samle familie og gjester. Det gamle bordet som jeg har plassert midt på gulvet står egentlig litt i veien, men det fungerer som en effektiv rundkjøring i hverdagen, sier Robinson.

Kjøkkenet har egen spiseplass som ligger bak en halvhøy vegg. Ved bordet står en behagelig sittebenk, og rundt står ulike designstoler.

- Jeg føler at spiseplassen på kjøkkenet er litt stue også. Den lange benken er behagelig å sitte i, den har plass til mange og benken minner om en sofa. Kjøkken­bordet er stort nok til at flere kan sitte med sine prosjekter samtidig. Komfort er viktig på dette rommet, og etter middagen blir familien gjerne sittende lenge. Her har både godstolen og tv-en fått sine plasser.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

Bilder på veggen

I spisestuen derimot kommer Robinsons kjærlighet for de mørke fargene frem. Veggen er malt i en grå-blå-svart farge, den bidrar til en lun atmosfære. Robinson er selv fotograf og har mange bilder hengende i boligen. Fargevalgene i spisestuen lar bildene tre klart frem, bildene gjør seg mot den mørke bakgrunnen.

- Jeg liker at bilder ikke får for mye konkurranse. Foruten den mørke fargen på veggen, har spisestuen få fargeelementer med unntak av putene i lesekroken. Jeg velger gjerne tekstiler for å komplementere fargene og stemningen i fotografier og malerier.

Robinson forteller at hun har løst «problemet» med dragningen mot både det mørke og det lyse med å male enkelte rom helt mørke. Foruten dype farger som blått, grønt og lilla, liker hun også store og tunge møbler som har levd en stund.

- Faren er at interiøret kan føles gammelmodig, men jeg kombinerer de tunge møblene med moderne elementer, som en lampe eller fotokunst, da forsvinner «støvet» og interiøret oppleves som mer moderne og kult.

Valgets kvaler

I bunn og grunn er det ikke fargenyansene som er det viktigste for Robinson og familiens trivsel. Det handler som nevnt om å finne ro.

- Noen ganger synes jeg det er vanskelig å bestemme meg for hva jeg liker, og hva som passer sammen. Og noen ganger tar usikkerheten og valgets kvaler overhånd, og da føles det ikke så gøy lenger. I ettertid ser jeg imidlertid at det ikke er så farlig om interiøret ble sånn eller slik.

En del av møblene kjøpes hos brukthandlere og på auksjoner. Iblant snekrer også Robinson noe selv. 

- Taklampen i hallen har jeg laget selv. Jeg snekret fire stykker, og det var en vanskelig øvelse. Da var det lettere å bygge senge­gavl. Men jeg tror jeg er flinkere til å snekre enn jeg egentlig er. Det hender jeg gir meg i kast med prosjekter utenfor mitt kompetanseområde.

En perfekt atmosfære for Robinson er når et rom fylles med hyggelige minner.

- Jeg er spesielt glad i bildene våre, både mine og andre fotografers gjenspeiling av verden, og fantasien. De gir meg følelsen av å ha kommet hjem.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev eller følg Klikk Bolig på Facebook.