Gamle hus
Forelsket seg i 60-tallshus
- Planløsningen er genial, sier beboer Helle Paulson.
Gammelt nytt
Hvem? Helle Paulson (40), samboeren og to barn på 4 og 2.
Hva? Funkishus fra 1965 på Nordstrand i Oslo.
Hvorfor? Personlig innredet familiebolig med gjennomført miks av gamle og nye interiørskatter.
- Jeg elsker huset og kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted! Første gang jeg så det, visste jeg at her skulle jeg bo, og her skulle jeg bo lenge, sier Helle Paulson til Bonytt.
Hun forelsket seg dypt og inderlig i 60-tallshuset, og fylte det stilsikkert med skatter og funn fra nær og fjern fortid.
Genial planløsning
Sett fra veien er det ikke noe oppsiktsvekkende ved kassehuset fra 60-tallet i mørkt tre og hvitpusset mur.
Husets største fortrinn befinner seg imidlertid innvendig og på baksiden:
- Planløsningen er genial. Underetasjen rommer inngangsparti, vaskerom, kjellerstue og boder. Soverom og bad ligger på toppen. Rommene vi oppholder oss mest i, kjøkken og stue, har utgang til hagen. Vindusflatene i huset er store og lyset er gjennomgående.
- Og i tillegg har det åpenbart seg flere bonusfaktorer underveis. For eksempel at vi ikke har noen, og ikke kommer til å få noen, gjenboere. Den flotte utsikten fra hagen utover Ljanselva vil forbli som den er, siden vegetasjonen i området er fredet.
Og det er lite som ville vært annerledes skulle hun bygget hus på nytt.
- Da hadde jeg bygget det helt likt som dette, bare litt større, sier hun.
Gjenspeiler flere epoker og stilarter
Helle har bakgrunn i mote- og magasinbransjen, og beskriver seg selv som i overkant opptatt av interiør.
- Jeg har alltid vært opptatt av det visuelle, og er estetiker med stor E. Det er viktig for meg at tingene jeg omgir meg med harmonerer med hverandre.
- Like viktig er det at interiøret er interessant. Eklektisk. En spennende blanding av gammelt og nytt, legger hun til.
Hun har utvilsomt lykkes.
I alle rom venter nyoverhalte arvestykker, nettfunn og loppiskupp, nennsomt plassert side om side med nyere interiørkrydder.
Boligen gjenspeiler flere epoker og stilarter, men 60- og 70-tallsestetikken med teak, messing og designklassikere fra den gang da, er fremtredende.
Fargepaletten i huset er nedtonet og gjennomført, men ensformig blir det likevel ikke.
Overalt faller blikket på spennende overflater, originale sammensetninger og gode former.
Ommøblerer hele tiden
- Jeg lar meg lett fascinere av spesielle former og teksturer. At jeg kanskje ikke har bruk for eller plass til møbelet eller gjenstanden, kommer i annen rekke, sier hun og fortsetter:
- Ofte tenker jeg at noen jo må forbarme seg over møbelet, og da blir det fort meg.. Jeg blir bare superinspirert av markeder, bruktbutikker og nettsteder for gamle ting.
Familien til Paulson har vendt seg til at huset stadig er i forandring.
Hun flytter og bytter på ting, og lager stadig nye, små stilleben av favorittgjenstandene.
- Av og til drømmer jeg om et eget rom som jeg kunne innrede og style om igjen og om igjen, forteller hun.
Sjefen i heimen
At hun er husets handy woman er det heller ingen tvil om. Under oppussingen ved innflytting for seks år siden, var det Paulson som hang oppunder taket med slipepapir og sparkelmasse sammen med håndverkerne.
- Interiør og oppussing er min store interesse. Jeg er utvilsomt kuratoren i dette hjemmet, ler hun, og forteller at samboeren også har sin lidenskap: Gamle biler.
Han har fått lov til å ha en av dem utenfor huset, en snerten hvit 80-tallsporsche. Den passer helt ok til husets mørke fasade og hvite murvegg, synes estetikeren.
- Jeg har i grunnen alltid vært opptatt av å ha det pent rundt meg.
Denne saken ble første gang publisert 29/05 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.