Storfamiliens samlingssted

I en frodig skråning i Steinbukta ved Kolbjørnsvik, skrår en praktfull nyttehage ned mot en solid steinbrygge med utsyn mot Tromøya og den gamle uthavna Merdø. Hele sommeren tilbringer Kai S. Larssen her ute, med jevnlige besøk av døtrene Cathrine og Benedicte.

Da Kai som guttunge skulle til hytta, tok familien årene fatt fra Arendal. Havet var den eneste veien dit frem til 1968, da Forsvaret bygget et stort oljelagringsanlegg på nabotomta – og da kom det både vei og vann til Steinbukta.

Selv om stedet nå ligger bare et kvarter unna med bil fra Arendal, er det for familien som å komme til en helt annen verden.

– Våre barn er fjerde generasjon som koser seg her ute hver sommer. Det er fint å tenke på, sier Cathrine.

Flyttesjauen på forsommeren var et strev da Kai var barn. I hans barndom i etterkrigstiden var det nemlig bare ett sett av møbler og husgeråd, som måtte flyttes mellom hytte og hjem.

– De to verste dagene i året var utflytting i juni og hjemflytting i august. Absolutt alt måtte tas med; møbler, komfyr og senger, sier Kai.

– Nå har vi innlagt vann, dusj, wc og vaskemaskin, men vi var like lykkelige den gangen.

I 1945 ble eiendommen kjøpt for 5000 kroner. Det gamle huset var sterkt ramponert etter å ha vært annektert av den tyske okkupasjonsmakten.

Da freden endelig kom og familien overtok hytta, pusset faren hans opp uthuset til anneks, slik at det i dag er to hytter her.

Tapetet skal aldri skiftes ut

I det eldste huset fra riktig gamle dager gnistrer et eldre, blått tapet mot mørke, uvaskede tømmervegger som en frisk kontrast.

– Det tapetet skal aldri skal skiftes. Blåfargen står så godt til mørknet tømmer og hvitmalte karmer. Stolene og bordet i eik malte vi hvite, forteller Cathrine.

Kai, som er den formelle eieren etter å delt stedet frem til 2010 med sin søster og hennes familie, holder til i den nyeste hytta som er bygget ut med kjøkken og soverom over tid.

– Da min kone Randi døde i 2020, flyttet jeg over hit, mens barn og barnebarn nå deler hovedhuset, forteller han. Også Randi var veldig glad i familiens hjertested. De fargeglade maleriene er signert henne. Kai er selv en habil maler, med gamle seilskuter som sin spesialitet.

– Vi er ofte fem personer på hytta hele sommeren. I lyse sommernetter har vi gjerne bål og bryggedans. Tre barnedåper og to bryllup har vi feiret her, med 90 gjester og storslagen fest, forteller Cathrine.

I forbindelse med et bryllup i 2005, ble plenen planert og sådd på nytt, og platting bygget. En stor utepeis brukes som grill under store sommerfester.

Frodig hyttehage

Hagearbeidet er en trivelig hobby.

– Vi har hatt kjøkkenhager med poteter, jordskokk, salater, sukkererter, tomater, agurker, krydder urter og løk. Vi har eple-, pære- og kirsebærtrær, solbær, rips, bringebær, blåbær, jordbær og stikkelsbær forteller Cathrines ektemann Frank, som er kokk og har stor glede av nyttehagen.

– Selv om veien ikke er lang fra bylivet til hytta, skjer en merkbar mental forandring når vi kommer ut hit. En følelse av glede over enda en ny vår og sommer i barndommens drømmeland, sier Cathrine.

I helgene eller etter arbeidstid er det fisking, båtliv og selskapelig samvær som gjelder. Sommer er også for storfamilien krabbefiske fra bryggekanten, bading og lek med hjemmelagde flåter av gummislanger kledd med sekkestrie.

– Å springe ned til brygga for å ta dagens første bad i friskt sjøvann, etterfulgt av frokost i det fri – kan du tenke deg noe bedre.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Hytteliv nr 07 2021

Hyttenabo anla plen og sperret gangsti vi har brukt for å komme oss til hytta – er det lov?

Sinnasnekker'n snakker ut om sitt villeste prosjekt: Slik går det med paret i dag