Hytte på fjellet
Flyttet og pusset opp 160 år gammel tømmerstue – se den nostalgiske hytta
Arven ble til hytte på Liseth i Buskerud.
Takket være Anne Karis morfar som la bølgeblikk på det meste, ble tømmerstua på gården reddet. Nå har den nytt liv som hytte på setervollen etter farfaren hennes.
Fra dalbunnen i Numedal snirkler veien seg bratt opp mot himmelen til nesten 1000 meters høyde. Helt til seters, til utkanten av Hardangervidda.
Fått vei frem til hytta
Her ligger Anne Kari Brugaards hytteparadis på 45 kvadratmeter på Liseth setervoll.
– På 70-tallet var det bare stier og hesteveier her inne. Det var fint det, men det er jo kjekt å kunne kjøre helt frem til hytta, sier hun.
Anne Kari setter seg ned på en solid dørstokk som også fungerer som benk. Om været blir ruskete, kan hun trekke inn i vindfanget.
På veggen henger en klappbenk som er bygget etter gammel modell.
Hytta var opprinnelig en tømmerstue på gården og er minst 100 år gammel. I dag har den flyttet opp til setervollen og fått både torvtak og solcellestrøm.
Les også: Pusset opp gård fra 1725. Se forvandlingen
Flyttet tømmerstua
Familiegården arvet Anne Kari i tre omganger. Først som barn etter besteforeldrene i 1978, og resten etter onkel og mor i to omganger på 90-tallet. Da var hun tidlig i 20-årene. Setervollen kjøpte farfaren Gregar, som var ordfører og bankmann i Nore, til gården i 1936.
Anne Kari arvet den sammen med broren i 2004, og året etter kjøpte hun ham ut.
Det gamle huset som sto på setervollen var for dårlig til å kunne reddes, derfor fikk hun medhold i å rive det og flytte opp den lille tømmerstua fra morsgården.
Den gamle tømmerstua ble plukket ned og flyttet til setervollen i 2012.
– Morfaren min la bølgeblikk på det meste. Det har reddet dette og mange andre bygg, sier hun.
– Han bygde opp gården, og på låven har jeg funnet mange fine, gamle ting som morfaren min har samlet på, smiler Anne Kari.
Bølgeblikket har nok forhindret at taket har rast sammen, og at det oppsto råte og fukt. Nå har eierne lagt på tretak.
Les også: 30 000 småbruk står forlatt. – Familier lar arven råtne på rot
Pusset opp i ett år
Fra tømmerstua ble flyttet, brukte hun og mannen rundt ett år på å sette i stand herligheten. Gulvet er av toppskåren gran fra egen skog.
– Jeg var bare åtte år da jeg arvet den første delen av familiegården. Der lå det gamle ospetrær som jeg brukte til brensel da jeg var atten. Naboene fortvilte på mine vegne, og i dag skjønner jeg dem godt. De trærne skulle jeg gjerne ha brukt som gulv, forteller Anne Kari.
Inne snudde hun på planløsningen for å få flyttet inngangspartiet fra det som nå er soverom, til fremsiden.
– Stuen er blitt så koselig, sier Anne Kari og tenner opp i en staselig peis som er flyttet omtrent midt i hytta.
Den sto akkurat der inngangsdøren er nå. Fordi det var råte bak den, passet det fint å åpne opp veggen akkurat der.
Fordi hytta er liten og intim, er soverommet laget som en alkove mot stuen. Av rester av en gammel seng hun fant på låven hjemme har hun laget en ramme til sengen.
Vonheim forsamlingshus. Spisebordet er et gammelt bakstebord som bestemor Gunnhild brukte på gården hjemme. Linoljefargen
heter Varmgrå, fra Ottoson Färgmake. Foto: Per Erik Jæger
Enkelt hytteliv
Til den gamle setervollen må vannet fraktes fra springen hjemme eller bæres 400 meter fra en vannpost.
Kjøleskap og komfyr går på gass, mens den gamle stekeovnen fyres opp med ved – og Anne Kari stortrives med det enkle hyttelivet.
Å møblere med skatter funnet på låven på gården Anne Kari arvet så tidlig, har vært en stor glede. Nå drømmer hun om å gjøre noe mer med den gamle låven som står i bakken på setervollen. Tidligere sto den like ved det gamle forsamlingshuset Vonheim.
– Det har nok vært mye god stemning her! Nå som høyet er borte, lager vi stemning ved å dekke opp et stort spisebord til festlige lag.
Les også: Småbruket ser eldgammelt ut, men sannheten er en helt annen
