Marius arvet oldemors hytte: – Å eie en slik hytte er på både godt og vondt

Ved en gammel setervoll ligger det en for sin tid romslig jakthytte, like nedenfor tregrensen i naturskjønne Halldalen i Ål.

At oldeforeldrene til Marius Kopperud falt for denne beliggenheten, kan vi godt forstå. Fortsatt er Halldalen et relativt urørt landskap med få hytter.

Gjennom sirlige skildringer i hytte-krønikene tilbake til 1920, lever vi oss inn i hyttelivet den gang Agnes og Ferdinand Anker levde det glade hytteliv her. Hit hadde de med seg venner og holdt mange festlige lag.

Møbelsnekker

Møblene som oldemor Agnes valgte, er fortsatt her. Som spisebordet i bjørk, som Helene og Nils samles rundt mens Marius steker egg i en stor jernpanne etter barnas tippoldeforeldre.

– Oldemor var Skandinavias første kvinnelige møbelsnekker. Fortsatt er hytta omtrent slik som hun så den for seg da hun tegnet den. Og fortsatt tar det et døgn å varme den opp, forteller Marius, og strekker seg for å få dekning på mobilen.

– Da jeg begynte å bruke hytta alene, hadde jeg ikke mobiltelefon, ingen kontakt med omverden. Fortsatt må jeg opp på fjellet for 4G, forteller Marius, som holder oldefars jaktinteresse i hevd takket være en kamerat som introduserte ham for jakt.

– Jeg er litt ambivalent til å ta liv, men jeg setter pris på å vite hvor maten kommer fra. I hytteboka står det om da oldefar skjøt en tiur like ved her, og om reparasjoner av ørretgarn. Jakttabellene synes jeg det er gøy å lese, forteller Marius. De er sirlig nedskrevet gjennom årtier. Matauken den gang var en del av husholdet, en selvberging som gjorde at oldeforeldrene kunne være lenge på hytta av gangen.

En egen hyttetid

Tilhørigheten til Halldalen er nedarvet for Marius og barna Helene og Nils. Moren hans Helen arvet hytta i 1975 etter sin far.

Selv tok Marius over den i 2008. Da hytta ble bygget i 1920, lå den enda mer utilgjengelig til enn nå. Oldeforeldrene var på reisefot i et halvt døgn for å komme hit, mens Marius og barna bruker snaut tre timer fra Oslo.

– Jeg har alltid vært utrolig glad i hytta. Fortsatt kribler det i magen og jeg gleder meg til å kjenne lukten av hytta når vi åpner døren, sier Marius.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

– Bestefar prøvde å lage både dynamo og vindmølle. Han fikk akkurat nok strøm til å se Dagsrevyen, forteller han og drar frem sveivegrammofonen. Den drømte han som barn om å ha hjemme. Lyd ble en del av yrket til Marius, som programleder på P4 og 80-tallskanalen P8 Pop.

Fra en brønn oppe i lia kommer det friskt vann i springen.

– Oldeforeldrene mine fikk gravd ned et solid jernrør derfra, og høydeforskjellen er stor nok til at det blir bra trykk på vannet. Det står også en gassvannvarmer på badet, som forsyner både kjøkken og bad med varmtvann, forteller Marius.

– Det er deilig at det er litt tidløst på hytta, at mye er som det har vært i 100 år. Hytta er klippefast, det liker jeg, sier Marius, som synes det er gøy at oldeforeldrene stilte klokka til sin helt egen hyttetid når de kom opp hit. Selv kobler han også lettere av på hytta, og finner sin egen rytme der.

Et halvår Marius var mye på hytta, rettet han opp gulv som var blitt skjeve. En hytte på over 100 år, uten innlagt strøm og vann, krever sitt.

– Å eie en slik hytte er på både godt og vondt, det er så mye vedlikehold! Jeg har ramlet ned fra taket, og litt sånt, når jeg har vært alene her. Enkelte dager er jeg helt sikker på at jeg skal selge hytta. Men når jeg først er her, har jeg aldri lyst til å reise herfra!

Se flere bilder av hytta:

Fra verandaen er det en storstilt utsikt over Halldalen.

tips!Utedoen er malt med en knæsj farge som gir godt humør!

En gassvarmer sørger for varmt vann i dusjen. Benken har Marius selv snekret.

Furuveggene skal forbli umalte. De gjør soverommet lunt. Selv om hytta nå har et enkelt bad, er de koselige vaskefatene beholdt.

Tallerkenhyllen og serviset fant Marius på loftet. Det har fått sin hedersplass over anretningsbordet, som også er gammelt.

Halldalen er et vakkert landskap like under tregrensen i Ål kommune. Her er det får andre hytter. Jakthytta fra 1920 er omtrent som den var da den ble bygget for over 100 år siden.

Den italienske ovnen minner om en gammel sort vedovn, den er fantastisk å lage mat på. Den koselige kjøkkenkroken var før et soverom, helt til Marius fant frem motorsagen. Gulvet har han rettet opp. Helene slapper av med en bok mens far lager fårikål.

Kortspill hører med til hyttekosen. Marius, Helene, Tess, Nils og hunden Frida samles gjerne slik.

Sofa og stol er kjøpt på auksjon hos Blomquist. De skal være fra 1920, samme byggeår som hytta. Bordet og lampen er kjøpt via finn.no. 

Fem meter under taket gjør stuen luftig. De lune tømmerveggene skal forbli umalte. Sofaen er kjøpt på auksjon hos Blomquist. Den skal være fra 1920, samme byggeår som hytta. Bordet er kjøpt via finn.no.

Sveivegrammofonen drømte Marius som barn om å ta med seg hjem, sammen med bestefarens Benny Goodman-plater. Det kjekke med den er at den er portabel! Her er familien nede ved vannet ved oldefars gamle naust.

Oldemors skisse

Oldemors skisser av hytta

-

Må jeg rive hytta?

Veirett: Kan vi nekte de som kjøper nabohytta å kjøre over vår tomt?