BO PÅ HYTTA:
Stadig flere drømmer om å gjøre som Ingun og Bent
Hvis du vil flytte til hytta, er det flere ting du må tenke på.
Interessen for å bo på hytta økte etter at pandemien rammet oss, viser tall fra Skatteetaten.
De første åtte månedene av 2021 fikk de 1496 flyttemeldinger til fritidsbolig. I 2019, før korona-nedstengingen, var tilsvarende tall 696.
Og med den pågående strømkrisen blir det kanskje ikke mindre fristende å melde flytting for å få støtte til strømmen også på hytta.
Les også: Da «svigers» ville flytte til noe mindre, fikk Thomas en utradisjonell idé
Bygget ny hytte
Ingun Solli og mannen Bent Larsen er blant dem som flyttet til hytta, riktignok før pandemien.
– Vi har snart bodd fire år på hytta, og har det så fint. Vi gjør akkurat det vi vil hver dag, sier Ingun.
Da de begge ble pensjonister, solgte de boligen de eide i Aurskog-Høland, og bygget ny hytte på én flate i Engerdal. Paret driver med oppdrett av harehundrasen Dunker, noe som ble vanskelig i Høland på grunn av ulv.
De fant derfor ut at de like godt kunne bosette seg i den nye, moderne hytta.
– Det angrer vi ikke på, sier hun.
For å kunne melde flytting, måtte de søke kommunen om å omdisponere bruksretten på hytta til helårsbolig, noe som ikke var noe problem å få igjennom.
– Det er vel bare rundt 1300 innbyggere i Engerdal, så kommunen er nok glade for alle som vil flytte dit, ler Ingun.
Trives godt
Hyttelivet er langt fra ensomt, og bare i den lille hyttegrenda deres er det flere andre hytter med fastboende som de ser titt og ofte.
– Vi koser oss veldig i Engerdahl med jakt, fiske og ny valp i hus. Vi har nå bygd oss glassveranda, garasje og høster også noe av maten fra naturen, forteller Ingun.
Hun forteller at de ofte lager seg mat ute på samlingsplassen sin. De får også regelmessig besøk av familie og venner, og det er bare få minutter inn til selve bygda, der det er matbutikk, torg, kafé og andre tilbud.
– Skulle vi en gang i fremtiden bli lei, eller for gamle til å bo slik, får vi heller vurdere å kjøpe en liten leilighet lokalt eller i Høland, sier Ingun.
Får mange henvendelser
– Vi får mange henvendelser fra folk som ønsker å flytte til hytta, og som lurer på hva de kan gjøre for å få det til.
Det forteller Karianne Listerud Lund, advokat hos Huseierne.
– I mange tilfeller er svaret at det ikke er så enkelt at man bare melder flytting, og så er alle formaliteter i skjønneste orden. Det finnes nemlig lover og regler som kan gjøre det utfordrende å realisere drømmen om å flytte til hytta, forklarer hun.
Samtidig er det langt fra umulig at det kan gå i orden. Lunds første råd er å starte prosessen med å kontakte hyttekommunen og spørre dem om de kan hjelpe med å sjekke hva reguleringsplanen i det aktuelle området sier.
– De kan gi ganske konkrete svar om hva som er mulig for akkurat din hytte. Men husk at det er viktig at du sjekker dette med kommunen hytta ligger i, og ikke der du nå har bolig. Planene kan nemlig variere fra kommune til kommune, sier hun.
Hva gjelder for boligen?
Ligger hytta i et område som kun er regulert for fritidsbolig, der flytteønsket ditt strider med arealformålet i reguleringsplanen, må du søke kommunen om dispensasjon fra denne, opplyser advokaten.
Utgangspunktet er nemlig at boliger som ligger i et område som er regulert for en spesiell type bolig eller næring, kun kan brukes til dette.
Får du innvilget dispensasjon, er du et skritt nærmere. Det samme er du dersom du har hytte i et område som åpner for at fritidsboliger også kan benyttes som helårsbolig.
Neste steg er å finne ut hva slags bruk hytta er regulert til. Er fritidsboligen din opprinnelig bygget som bolighus? Eller kanskje det originalt var en fiskerbolig langs kysten, eller et småbruk på landet? Da er sjansen stor for at den gamle rettigheten til å bruke den som bolig fortsatt gjelder.
Les også(+): Slik bygger du en bakerovn ute selv
Må du søke om bruksendring?
Men dersom hytta er bygget og regulert med formålet om å være fritidsbolig, må du søke om bruksendring.
– Du må få tillatelse fra kommunen før du kan bruke den som helårsbolig, sier fagdirektør Frode Grindahl i Direktoratet for byggkvalitet.
Grindahl forklarer at det skyldes at helårsboliger innebærer en annen bruk enn det en hytte er godkjent for, med blant annet andre og strengere krav til vann, avløp, vei, romhøyde, brannsikkerhet, ventilasjon og isolasjon i helårsboligen.
Dersom bruken av hytta endres fra fritidsbolig til helårsbolig, vil også hytta måtte møte disse kravene.
– Men det er mulig å søke kommunen om unntak fra dagens tekniske krav, sier Grindahl.
Kan gi skattesmell
Dersom hytta blir din faste adresse, kan beløpet du må betale i skatter og avgifter endre seg.
– Dersom du vurderer å flytte til hytta, og kanskje til og med beholde nåværende bolig som fritidsbolig, bør du se over de økonomiske konsekvensene av dette før du bestemmer deg.
Det råder fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen:
– Det kan være smart å regne på hvilke utslag de aktuelle endringene vil kunne få.
Det kan for eksempel slå ut på hvordan du formuesbeskattes. Hovedregel er nemlig at ditt faste bosted skal være din primærbolig, og at denne skal verdsettes til maks 25 prosent av markedsverdien.
– Hytter skal ha en maksimal formuesverdi på 30 prosent av markedsverdien. Men fordi mange hytter er verdsatt vesentlig lavere enn 30 prosent av markedsverdien, kan det faktum at du endrer hytta til primærbolig medføre at formuesverdiene faktisk øker, forklarer han og legger til:
– Når fritidsboligen endres til fast bosted, skal verdivurderingen gjennomføres på nytt.
Høyere formuesverdi på fraflyttet bolig
Dersom nåværende bolig er registrert som bolig, vil denne ikke kunne formuesbeskattes som fritidsbolig.
Selv om du tenker at tidligere bolig nå skal benyttes som fritidsbolig, formuesbeskattes din tidligere bolig som sekundærbolig med verdsettelse til 95 prosent av eiendommens beregnede omsetningsverdi.
For beregning av formuesskatt er det boligens registrering i matrikkelen som bestemmer hvordan formuesverdien fastsettes, og ikke om tidligere bolig benyttes som fritidsbolig eller fast bolig.
– Det kan bety høyere formue og risiko for formuesskatt, forklarer Lothe.
Eiendomsskatten kan øke dersom hytta ligger i en kommune der hytter betaler lavere eiendomsskatt enn boliger, eller motsatt hvis kommunen har regler som favoriserer de med fast bolig. Du risikerer også å måtte betale høyere kommunale avgifter.
Gevinstskatt ved boligsalg
Tenker du å selge nåværende bolig når hytta blir ditt faste bosted, bør du også tenke på hvordan gevinstbeskatningen kan slå ut, råder Lund.
– Dersom du flytter fra en bolig du har bodd i fast og selger denne mer enn ett år etter at du har flyttet ut, får du skatt på all verdistigning du har oppnådd, sier hun.
Vilkårene for å kunne selge skattefritt er at du har eid i minst ett år, samt har bodd der fast i ett av de siste to år før salg.
– Du må altså selge før det har gått ett år fra du flyttet ut. Fristen starter fra utflytting og slutter når du har akseptert bindende bud, forklarer hun og legger til:
– For hytte er det greit å vite at du må ha eid hytta i minst fem år, og brukt det som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene før salg for å slippe skatt på verdistigningen på hytta.
Les også: Alfhild (83) ga bort huset sitt: – Jeg tror advokaten lurte litt
Så mye kan du bo på hytta
– Det er normalt ingen regler for hvor lenge du kan bo på hytta, så lenge du aksepterer at hytta er fritidsboligen din, og du ikke krever kommunal service som brøyting, post, skole, vann- og avløpstjenester, sier Hyttelivs juridiske ekspert, advokat Harald Ramm.
Likevel sier Folkeregisterloven at du som hovedregel skal være folkeregistrert på den adressen der du har din regelmessige døgnhvile. Det skriver skatteetaten i en pressemelding på sine sider.
Dersom du har flere boliger, skal du være folkeregistrert på den du oppholder deg mest på i løpet av en periode på tolv måneder.
– Det er ingenting i Folkeregisterloven som sier at du ikke kan bo på hytta. Det Folkeregisterloven sier, er at du skal være registrert der du oppholder deg mest, og det er dette vi forholder oss til når vi vurderer flyttesøknader. Det vil si at dersom du sender inn en flyttemelding til et sted hvor du ikke har din regelmessige døgnhvile, så regnes dette som en fiktiv flyttemelding og bryter med forskriften, sier direktør for Folkeregisteret, Elin Imsland, i pressemeldingen.
Det er heller ikke Skatteetaten som vurderer om det bør gå an å melde flytting til hytta. Det er det hver enkelt kommune som avgjør.
Imsland uttaler i pressemeldingen at riktig folkeregistrert adresse er spesielt viktig for kommunene, da de bruker den for å vite hvem som har krav på kommunens tjenester og til samfunnsplanlegging.
Det betyr at du ved å melde flytting til hytta i en annen kommune, mister tilgang på kommunale tjenester som for eksempel fastlege, skole- og barnehageplass og aktivitetstilbud i din gamle hjemkommune.
