regler for gjerde rundt hytta:
Kan bli en dødsfelle: Nei, det er ikke bare å sette opp gjerde rundt hytta
Det kan være fint og praktisk med gjerde rundt hytta. Men sjekk regelverket godt før du setter det opp.
Det kan være mange gode grunner til å få satt opp gjerde rundt hytta. Det er praktisk og fint, du får markert en tydelig grense mot naboen, du skjermer hyttetunet for beitende husdyr og du slipper unødig trasking av fremmede over tomta.
Men du kan ikke ta for gitt at du får lov til å sette opp gjerde, uansett hvor god grunn du mener å ha, ifølge advokat for Huseierne, Espen Kheradmandi.
– Det er litt komplisert, dette. Vi får regelmessig spørsmål om gjerder, ofte fra hytteeiere som er forvirret over hvilke regler de skal forholde seg til, forteller han.
Sjekk dette
Utgangspunktet i grannegjerdeloven er at alle har rett til å sette opp gjerde rundt eiendommen sin. Likevel er det en del modifikasjoner som kan påvirke hytteeiernes gjerdeplaner.
I noen hytteområder kan man for eksempel ikke gjerde inn hele tomta, mens det andre steder bare kan settes opp gjerder som er i tråd med områdets byggeskikk.
– Den vanligste fallgruven er at hytteeiere glemmer å sjekke de lokale reglene før de setter opp gjerdet. Mange tror det er tilstrekkelig å forholde seg til de generelle reglene, sier Kheradmandi.
Les også: (+) Vi blir utelukket fra hytteforening fordi vi vil bo fast på hytta
Ta kontakt med kommunen
Sjekk først de generelle bestemmelsene i byggesaksforskriften, i grannegjerdeloven og i vegloven. – Dernest råder vi alltid hytteeierne til å ta kontakt med kommunen hytta ligger i. Alternativt kan de sjekke med grunneieren i området, sier Kheradmandi.
Det er Hyttelivs jussekspert Harald Ramm enig i.
– Før du setter opp gjerde rundt hytta anbefales det å undersøke plangrunnlaget som gjelder for eiendommen, sier han.
Kommunen eller grunneieren kan ha bestemmelser om gjerder i alt fra kommuneplan og reguleringsplan til skjøter og festeavtaler.
– Det kan være et forbud mot gjerde som følge av en lokal uskreven rett eller sedvane, dersom hytta for eksempel ligger på et viktig beiteområde, sier Ramm.
Sjøhytteeiere må forholde seg til særskilte regler for bygging i 100-metersbeltet, samt allemannsretten, understreker Espen Kheradmandi. – Det kan for eksempel være lovstridig å sette opp et gjerde som begrenser hyttenaboenes tilgang til en sti til stranden som går over din tomt.
Les også: (+) Kan vi nekte de som kjøper nabohytta å kjøre over vår tomt?
Her oppstår de fleste konfliktene
Festetomt eller eiet tomt betyr ingenting for retten til å sette opp gjerde, bortsett fra eventuelle vilkår i en festeavtale. – Har du festetomt, kan ikke grunneier protestere på at du setter opp gjerde, såfremt det ikke ligger noen begrensninger for dette i festeavtalen, forklarer Ramm.
Han påpeker at det riktignok er et viktig unntak i bestemmelsen: «Grannegjerdet skal vera såleis laga og vedlikehalde at det ikkje er farleg for folk eller husdyr.»
– Hvis grunneieren mener et planlagt gjerde kan være til fare for husdyrene, kan han eller hun involvere seg i hvordan gjerdet skal være. Det er her de fleste konfliktene mellom grunneiere og hytteeiere oppstår når det gjelder gjerde, sier advokat Harald Ramm.
Dersom det viser seg at det ikke er noen begrensninger for gjerdebygging ved hytta di, kan du sette i gang. I det generelle regelverket ligger det få føringer om utforming og utseende på gjerdet, og det er heller ingen regulering på hvor tett det kan være.
I praksis betyr det at du i stor grad kan velge både hvilken type gjerde du vil ha, og hvordan det skal bygges.
– Men gjerdet eller innhegningen skal ha en lett, åpen konstruksjon dersom det skal være unntatt søknadsplikt. Gjerdet skal i utgangspunktet stå i grenselinjen, og ikke lenger enn en halv meter inn på eiendommene, sier Espen Kheradmandi.
Du trenger ikke sende nabovarsel når du setter opp gjerde, men det kan være lurt å ta det opp med hyttenaboen. En ryddig dialog er et viktig utgangspunkt for et godt naboskap.
– Dessuten kan det jo hende at naboen også går med planer om å bygge gjerde og har noen tanker om plassering. Kanskje dere til og med kan dele på både jobben og utgiftene.
Les også: Doblet verdien på ett år: Slik øker du verdien på hytta
Dette sier loven om gjerder
I byggesaksforskriften (§ 4–1 bokstav e nr. 3) fremgår det at innhegning mot vei, der innhegningen ikke er høyere enn 1,5 meter, kan etableres uten søknad til kommunen, opplyser Ida Halstvedt Gundersen, rådgiver i Direktoratet for byggkvalitet.
Med innhegning menes åpne, enkle og lette konstruksjoner som plankegjerde, stakittgjerde, flettverksgjerde, smijernsrekkverk eller andre gjerder som ikke er tette.
– Gjerder som ikke står mot vei kan ifølge denne forskriften oppføres uten noen størrelsesbegrensninger og uten søknadsplikt, fortsetter hun.
Gjerdet skal, ifølge vegloven, plasseres slik at det ikke hindrer fri sikt.
Dersom det kommer innenfor en frisiktsone, kan den delen som er innenfor sonen bare være 0,5 meter over veibanen.
Grannegjerdeloven har bestemmelser for felles nabogjerder. – Ifølge loven har man rett til å ha gjerde mot naboeiendom når man bekoster det selv og dette ikke er i strid med gjeldende kommunale planer, sier rådgiveren.
– Grannegjerdeloven begrenser gjerder som er til skade eller ulempe for naboeiendommen. Det skal en del til, men svært høye gjerder er et eksempel på noe som kan føre til nabokonflikt, sier Gundersen.
Loven påpeker at gjerdet skal settes i eiendomsgrensen, ikke lenger inn på nabogrunnen enn på egen grunn. Dersom det ikke er mulig å sette opp gjerdet i grenselinjen, skal det ikke lenger inn på naboeiendommen enn 0,5 meter.
Grensepåvisning før oppsetting av nabogjerde, samt tinglysing av plassering og ansvar for vedlikehold, kan være aktuelt.
Les også: Hytteeier Gry Elisabeth jubler over nye byggeregler
Gjerdet ditt kan bli en dødsfelle for sauer
Flere hytteeiere klager også på at beitedyrene gnager på terrasser, bilerog bygningsmasse, og ønsker derfor å få sette opp innhegninger rundt hyttene sine.
Beitelag og bønder er på sin side opptatt av at de beitende dyrene skal få gå trygt rundt i naturen.
I en artikkel i Nationen fortviler sauebonde Anne Trøseng over at flere av hennes sauer dør hvert år etter at de har satt seg fast i gjerder knyttet til hytter i Sigdal.
Gjerdene hun mener er mest problematiske er strømgjerder det ikke er satt strøm på, der sauene vikler seg inn i den fiskegarnlignende konstruksjonen og setter seg fast eller blir kvalt. Sigdal kommune sier til avisen at de vil se på regelverket og om de kan få til en veileder, slik at færre skadelige gjerder settes opp.
Oppdalingen har også meldt om beitelag som fortviler over at hyttegjerder blir dødsfeller for lammene og sauene deres.
Jon Kvam og Aud Marie Bøe, ledere i Rennebu og Oppdal sau og geit, oppfordrer hyttefolk som vil inngjerde hyttetunet sitt, til å sette opp ordinære sauegjerder på solide påler, som man strammer godt. Det mener de er det eneste gjerdet som duger, og som ikke blir dødsfeller for sauene.
– Det koster litt, men til gjengjeld så har du det i mange år, samstemmer de to til Oppdalingen . De mener hyttefolket kan ha mye å lære av å ta kontakt med de lokale sauebøndene for å høre hvordan de setter opp gjerdesom ikke blir dødsfeller for beitedyrene deres.
Les også: Hytta ser fletta ny ut, men ...
– Inngjerding rundt hytter og hensynet til beitedyr er en kjent problemstilling i hytteområdene, også i vårt område som er Sjusjøen og Ringsakerfjellet for øvrig, bekrefter Elling Bollestad, arbeidsleder i byggesaksavdelingen i Ringsaker kommune.
Det er ikke nødvendigvis slik at kommunen du har hytte i tillater deg å gjerde inne hytta for å holde sauene eller kuene ute. Årsaken er mange, blant annet hensynet til beitedyrene, retten til ferdsel og bruk av områder mellom hytter, samt visuelle hensyn.
Likevel er det noen kommuner som lar hytteeierne få sette opp begrensede innhegninger, som i Ringsaker.
– Vi tillater inngjerding av inngangsparti, slik at beitedyr hindres adgang til inngang og eventuell terrasse. Det tillates inntil 40 løpemeter gjerde, med inngjerdet areal på inntil 150 kvadratmeter, sier Bollestad.
Denne saken ble første gang publisert 25/10 2021.
