Sparetiltak hytte
Slik sparer Gunnar og Yvonne gode penger på hytta
Etter at Gunnar Næss og familien overtok hytta, har de gjort flere energi- og miljøbesparende tiltak. Blant annet gikk vedforbruket kraftig ned etter at de byttet ut den gamle ovnen.
– Det beste man kan gjøre for å få ned energibruken er å akseptere at man har en annen standard på hytta enn hjemme, sier Gunnar Næss.
Han, kona Yvonne Cecilie Bjerke og de tre barna deres har en liten hytte på sydsiden av Spåtind i Nord-Torpa.
Næss forteller at hytta er hverken stor og flott eller uten feil og mangler, men at den likevel er fristedet deres.
– Den har en fantastisk beliggenhet, vi er 100 meter fra skiløypenettet, og sommerstien til Spåtindtoppen passerer rett over tunet, beskriver han.
Byttet til rentbrennende ovn
Etter at familien kjøpte hytta for noen år siden, har de gjennomført tiltak som både har økt og redusert energiforbruket.
– Vi har fått dusj, aggregat, terrassevarmer og «ring hytta varm»-teknologi, og det krever energi. Men vi har også gjort noen viktige ting for å få ned energibruken, sier han.
Familien har blant annet har byttet til rentbrennende ovn. Etter at den gamle, slitne Jøtul 4-ovnen ble pensjonert, har familien opplevd at vedforbruket er kraftig redusert.
Hytta har ikke innlagt strøm, så et nytt solcelleanlegg sørger for at familien får den strømmen de trenger.
– Femten lampepunkter med LED-pærer holder fint, og de drar lite strøm totalt sett, forteller han.
Henter vann i brønn
Siden det ikke er innlagt vann i hytta, henter familien vann i brønnen rett utenfor.
– For oss sørger den gassfyrte «ring hytta varm», gasskomfyren, snurredassen og den nyinnsatte dusjen med 12V pumpe for tilstrekkelig komfort, vi trenger ikke noe mer, sier familiefaren.
De har ikke gjort noen bygningsmessige endringer på hytta fra 1966, de opplever at den er ganske godt isolert slik den er.
– Det kommer nok av det er brukt huntonitt på begge sider av isolasjonen. Hytta er også litt lav under taket, og dermed er det mindre romvolum som må oppvarmes.
Les også: Spleiset på hyttetun med svigerfar og pusset opp hver sin hytte
Kjøper brukt
Næss tror ikke han og kona er spesielt nøysomme eller bevisste på energisparende tiltak, men han innrømmer at de er opptatt av at hytta ikke skal spise for mye av totaløkonomien til familien.
Dessuten liker de tanken på å gjenbruke ting.
– Både den overbygde verandaen vi har glasset inn, samt grillhytta som er satt opp ved siden av hytta, er kjøpt billig på finn.no, sier han og forteller at rundt 80 prosent av anskaffelsene til hytta – som kjøleskapet, dusjen, ovnen, bord og stoler, terrassevarmer, snurredass, batteriskap og lignende – er kjøpt der.
– Og det er i seg selv et bra miljøtiltak, sier han.
Næss innrømmer at det hender de kunne ønske at hytta var hakket større, og at den hadde mer enn ett soverom. Likevel er familien veldig tilfreds og tenker at hytta alt i alt er tilstrekkelig for dem.
– Sovesofa i stua får gjøre nytten enn så lenge. Og et lite kjøkken er praktisk på mange måter; Man får tak i alt bare ved å snu seg. Men vi er avhengige av å praktiske løsninger, som for eksempel tørkeopplegget over ovnen. Det er helt supert – og noe jeg lagde selv av noen rustfrie rister og et flatjern av stål.
Les også: Dette må du passe på når du skal kjøpe hytte
Tips som gir miljøeffekt
– Større oppgradering av bygningskroppen, en balansert ventilasjon, solceller og vannbåren varme er gode eksempler. Men slikt koster. Selv med tilskudd fra Enova må du være forberedt på å ta størstedelen av regningen selv, sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Anders Kirkhus, seniorrådgiver hos SINTEF Community, sier at mange billige og enkle tiltak også kan ha god effekt.
– Sprekker rundt dører og vinduer, bidrar til varmetap ved at kald luft trekker inn. Undersøk på en kald dag om du merker trekk langs vinduer, dører, oppunder taklister eller under gulvlister, sier han og forklarer at det beste er å lete etter disse trekkstedene med kinnet, som er mer følsomt enn hånden.
Kommer det trekk fra gulvlistene, kan du ta disse av og etterisolere med litt bygningsisolasjon, før du setter listene på igjen.
Oppdager du trekk rundt dører, vinduer og taklister, kan du stoppe varmetapet ved å montere tetningslister. De kjøper du billig hos byggevarekjedene. Beregninger fra Enova viser at du årlig kan redusere energibruken med 25–50 kWh per løpemeter nye tettelister du monterer og plasserer riktig.
– Jo større luftlekkasjer, jo mer sparer du, påpeker Kirkhus.
Sett på et løst vindu
Vinduer er den bygningsdelen som isolerer dårligst, og hvor det meste av varmetapet skjer – særlig dersom du har ettlagsvinduer.
– Kjenner du kulde fra vindusflatene, men vinduene ellers er velholdte, tette og teknisk greie, kan du løse det med å sette på et løst varevindu. Da slipper du å bytte hele vinduet.
Selv om vinduene i en vanlig fritidsbolig bare utgjør 5–10 prosent av den totale ytterflaten, kan vinduene stå for hele 40 prosent av varmetapet. Det er flere ting som avgjør hvor stort dette er, blant annet størrelsen på vinduet, lufttettingen og isoleringen rundt. Har hytta tolagsvinduer fra 1980-tallet, vil du kunne halvere varmetapet med å bytte til lavenergivinduer.
Kilde: Enova
Dette kan du lage, eller få noen til å lage, ved å sette glass i en løs ramme, som så settes inn i karmene på innsiden av vinduet. Et relativt rimelig og effektivt triks for å spare energi.
– Er vinduene av dårlig teknisk kvalitet, bør du vurdere å bytte dem, sier han og anbefaler lavenergivinduer.
Les også: Vibeke og Henriettes hyttedrøm er bare 16 kvadratmeter
Etterisolering
Mange hytter slipper ut mye varme på grunn av dårlig isolasjon, eller fordi de er bygget etter minimumskravene fra tidligere.
– Ved å etterisolere vegger og gulv, kan du beholde bokomforten og likevel kutte i temperatur og energiutgifter, siden den ekstra isolasjonen gir høyere temperatur på overflater som vegger og vinduer, sier Öberg i Huseierne.
Dette er imidlertid et relativt stort prosjekt.
– Skal du skifte den utvendige kledningen, lønner det seg å tilleggsisolere. Men er kledningen frisk og fin, er det ikke lønnsomt å plukke den av og sette opp ny med tilleggsisolering, understreker Kirkhus.
Bytte ovn
- I gamle vedovner forsvinner omtrent halvparten av varmen fra veden ut gjennom skorsteinen. Bytter du til en moderne, rentbrennende ovn, vil rundt 80 prosent av energien fra veden gi romvarme.
- Vedfyring regnes som miljøvennlig, i og med at det ikke øker CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren.
- Før du går til innkjøp av nytt ildsted, er det viktig å ha klart for seg hvor stort romvolum som skal varmes opp, og hvor stor del av hyttas totale oppvarmingsbehov som skal dekkes.
- Åpen peis: Lav energiutnyttelse, omtrent 10–15 prosent. Egner seg best for hygge.
- Gammel, ikke rentbrennende ovn: Energiutnyttelse på ca. 60 prosent.
- Peis med moderne, rentbrennende innsats: Høy energiutnyttelse, ca. 75 prosent. Egner seg både til hygge og nytte.
- Lukket, moderne og rentbrennende ovn: Høy energiutnyttelse, omtrent 75 prosent.
Kilde: Norsk Ved, forum for vedprodusenter, Enova
Ifølge Norsk Ved, forum for vedprodusenter, finnes det om lag 800 000 gamle vedovner i bruk i Norge, og mange av disse står i hytter og fritidsboliger.
– Går du over fra en gammel, ikke rentbrennende ovn til en rentbrennende, øker energiutbyttet fra veden med 25 prosent. Det betyr at du får mer varme med mindre ved. Dessuten reduseres partikkelutslippet opp mot 90 prosent, sier fagsjef Øyvind Stranna Larsen, fagsjef hos Norsk Ved.
– Fyr slik at mest mulig av veden forbrennes og omdannes til varme. Uforbrente røykgasser er tjæreholdige og legger seg som belegg i pipa, og kan forårsake pipebrann. Det aller viktigste når det gjelder effektiv fyring, er at det bør fyres aggressivt.
Her er hans beste tips til fyringsteknikk:
* Bruk tørr ved, helst under 20 prosent fuktighet. Ved opp til 25 prosents fuktighet er innenfor Norsk Standard.
* Fyr med god trekk i ovnen, særlig under opptenning og påfylling av ved og tilpass mengden ved til varmebehovet.
* Ikke fyll ovnen om kvelden og sett ned trekken, det gir fare for pipebrann og utslipp av partikler.
* Brenn aldri trykkimpregnerte materialer, plast eller sponplater. Det kan frigi giftige gasser.
Kirkhus mener at en rentbrennende vedovn er smart, både fordi det er en sikker varmekilde som ikke trenger strøm, men også gir veldig rimelig oppvarming om du har mulighet til å hugge ved på hytta selv.
– For å få maks ut av fyring; husk å lufte raskt og effektivt når du kommer på hytta, og helst før du får fyrt opp. Når hytta har stått tom, har det blitt litt fukt i innelufta, og fuktig luft krever mer energi å varme opp enn tørr luft utenfra.
Les også: – Avlys ferien! Nå er jeg så LEI av å stå for alt på hytta
Bruk tøfler!
– Bruk genser og tøfler i stedet for å heve innetemperaturen en grad eller to – energibesparelsen av det kan være svært stor, råder Kirkhus.
Vær bevisst på at oppvaskmaskin, vaskemaskin, badstue eller andre hjelpemidler på hytta som er hyppig i bruk, også bruker energi.
– Må du ha rent tøy hver dag på hytta? Bruker du vaskemaskinen mindre, reduserer du energibruken. Du trenger heller ikke ha utelyset på når du drar fra hytta, det er bare sløsing av energi. Hytta er jo ikke mørkredd, sier Kirkhus.
- Hyre energirådgivning. Dersom du engasjerer en energirådgiver til å hjelpe deg, kan du søke om støtte på inntil 5000 kroner til dette.
- Installere akkumulatortank. En slik tank kan lagre varmt vann med relativt lite varmetap over lengre tid, og det kan være et tiltak som reduserer strømutgiftene. Du kan få inntil 5000 kroner i støtte fra Enova.
- Sette inn en væske-til-vann-varmepumpe. Denne varmepumpen, som også kalles bergvarmepumpe, jordvarmepumpe eller sjøvarmepumpe, bruker energi lagret i fjell, jord eller sjø til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Du kan få inntil 10 000 kroner i støtte fra Enova.
- Legge om til vannbåren varme. Vann varmes opp av en varmekilde og sirkuleres rundt i hytta via rør i gulv eller radiatorer. Du kan søke støtte på inntil 10 000 kroner.
- Skaffe bio-ovn med vannkappe. Den bruker ved eller pellets til å varme opp vann i en vannlagringstank, som deretter fordeles rundt i hytta gjennom et vannbårent system. Enova gir hytteeiere støtte på inntil 10 000 kroner.
- Sette inn biokjel. Denne bruker bioenergi, som ved, pellets eller flis, til å varme opp vann til en radiator eller vannbåren gulvvarme. Hytteeiere kan få inntil 10 000 kroner i støtte.
- Produsere egen elektrisitet. Legger du om til el-produksjon på hytta, med fornybare energikilder som sol eller vind, kan du få 7500 kroner i støtte. Produserer du mer enn du bruker, kan du selge den tilbake til nettselskapet. Sjekk først med hyttekommunen om du må byggemelde eventuelle utvendige løsninger.
- Installere solfangeranlegg. Solfangere bruker solenergi til å varme opp hytta og tappevannet. Solcelleanlegg, derimot, produserer elektrisitet. Solfangeranlegget utnytter energien i solstrålene til å varme opp vannet i et vannbårent system. Du kan få 5000 kroner i støtte.
- Installere varmegjenvinning av gråvann. Gråvann, som ofte er varmt vann som er brukt til matlaging, dusjing eller klesvask, brukes til å forvarme nytt kaldtvann som kommer inn i huset. Du kan få inntil 2500 kroner for å gjøre dette.
- Oppgradere hele bygningskroppen til hytta. Tiltak som forbedring av varmeisolasjonen i yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur. Dersom du inkluderer omfattende energitiltak i arbeidet, kan du søke støtte på inntil 150 000 kroner.
- Installere balansert ventilasjon. Et viftesystem hvor mellom 80 og 90 prosent av varmen fra den gamle luften blir overført til ny luft, som fordeles jevnt og ferdig oppvarmet rundt i hytta. Maksstøtten er på 10 000 kroner.
Her finner du en liste over tiltak Enova anbefaler og gir støtte til: Enova energitiltak
Denne saken ble første gang publisert 25/08 2020.
