Bekjempelse av skadedyr

Skadedyr kan spise opp huset og hytta innenfra

Larvene liker seg best i konstruksjoner av furu- og grantre.

Larvene til husbukkene utvikler seg i tørr ved av bartrær, særlig i hus- og konstruksjonstømmer.
Larvene til husbukkene utvikler seg i tørr ved av bartrær, særlig i hus- og konstruksjonstømmer. Foto: anticimex.com
Først publisert Sist oppdatert

Husbukk, stripet borebille og stokkmaur.

Bare navnene på skadedyrene kan sende et grøss gjennom kroppen til hus- og hytteeiere.

Dersom du skulle være så uheldig og få de ubudne gjestene i hus, finnes det heldigvis råd.

Strengt tatt er dette kun insekter som gjør hva de er satt til å gjøre: formere seg. Grunnen til at de får ordet skade foran insekter er at de er så frekke å gjøre det i din hytte.

Det finnes mange mer eller mindre harmløse insekter som kan forville seg inn i hus eller hytter. Derfor må du først finne ut hvilken art som har angrepet. Du må også sjekke ut om dette er et aktivt angrep, eller om det er en gammel koloni som har dødd ut.

Tips for å unngå skadedyr

- For å unngå gode reirplasser i hytta bør vinduskarmer males jevnlig og vannskader bør utbedres raskt.

- Grener fra trær og busker bør ikke henge inn over hytta. Treverk bør ikke ligge og råtne nær husvegg, gamle stubber i hagen bør fjernes. Fyringsved bør ikke lagres inntil husveggen.

- Kjerneved fra furu er motstandsdyktig mot husbukk.

- Vil du ta kontakt med et skadedyrfirma, kan det være lurt å lese veilederen på Folkehelseinstituttets hjemmesider. Her får du gode råd om anbudsprosess, kontraktsinngåelse og andre viktige momenter. Du finner også en oversikt over godkjente firmaer.

- De aller fleste eldre hytter langs kysten har hatt angrep en eller flere ganger av stripet borebille, forklarer Preben Ottesen. Han er avdelingsdirektør i skadedyravdelingen hos Folkehelseinstituttet. – Derfor må du, i tillegg til å finne ut hvilket insekt det er, gjøre en sjekk for å finne ut om dette er et nytt eller gammelt angrep.

Er det en aktiv koloni av skadeinsekter, må du gjøre tiltak. Et stort angrep som får utvikle seg lenge nok kan gjøre stor skade. Her kan det oppstå kritiske svekkelser i selve konstruksjonen på hytta. Det er ikke sikkert det er så voldsomme tiltak som må gjøres.

Hvilket insekt?

Det er strengt tatt kun tre typer insekter som virkelig kan gjøre skade: Husbukk, stripet borebille og stokkmaur. Den voksne husbukken ser man sjelden, mens voksne individer av borebille og maur ser man ofte.

De lever i tre stadier, starter som egg som utvikler seg til larver, og til slutt ender de som voksent insekt. Larvene til husbukk og borebille lever av treverk og det fordøyde trevirket blir liggende igjen som boremel. Etter hvert utvikler larven seg til ferdig insekt som borer seg ut av trevirket og flyr av gårde. Disse hullene kalles utflygingshull. Ut fra fargen på boremelet, form og størrelse på utflygingshullene og tilstanden på det angrepne trevirket kan du finne ut hvilken art som er på ferde.

Er det stokkmaurangrep, vil det mest sannsynlig være en konstant trafikk av maur inne i eller inn mot huset. Forekomst av store mengder vingete maur på forsommeren, eller maur innendørs på senvinteren, er også et tegn på angrep. Maur etterlater seg spon etter gnaging. Sponene er større enn 1/10 mm og er vesentlig grovere enn boremel. Gnaging og rasling av stokkmaur som løper i gangene kan høres.

Kan koste deg 100.000 kr

Produktsjef i skadedyrfirmaet Anticimex, Erik Thomas Gjølme, forteller at det å få en av de tre krypene i hus kan bli en kostbar affære.

– Er du rammet av stokkmaur kan prisen variere med bakgrunn i oppfølgingsbehov og hvor angrepet sitter, men man må regne med fra rundt 15 000 kroner og oppover. Når det gjelder stripet borebille vil det være store variasjoner avhengig av hvor omfattende angrepet er. Rundt 15 000,- og oppover. Her vil det også være tilfeller hvor kjemisk bekjempelse ikke vil være beste løsning, sier Gjølme til Klikk.no.

Husbukk er det verste å få i hus ut fra et kostnadsperspektiv. For å bli kvitt den, kan det i verste fall bli snakk om et sekssifret beløp.

– Her må flere vurderinger gjøres før tiltak bestemmes, blant annet omfang og alder på angrepet. Dersom konklusjon blir at bekjempelse med bruk av gass er nødvendig, så er dette relativt kostbart. Metoden er effektiv og god, men det er ikke uvanlig at dette koster fra rundt 100 000 kroner og oppover. Dersom kjemisk sprøytebehandling velges, så er kostnadene forbundet med dette vesentlig lavere enn ved gassing. Avhengig av omfang, så må det nevnes at bekjempelse med bruk av kjemikalier kanskje ikke er nødvendig, sier Gjølme.

Stokkmaur verst å bli kvitt

Kjemisk sprøytebehandlig kan velges dersom angrepet ikke er særlig omfattende eller om trevirket er lett tilgjengelig for bekjempelse. Dersom det er mulig, kan man også forsøke å bytte ut infisert treverk med treverk som er bestandig mot husbukk.

– Hva er vanskeligst å bli kvitt av de tre skadedyrene?

– Stokkmaur kan av og til ta tid i bekjempe, avhengig av hvor angrepet sitter. Dersom et angrep sitter utilgjengelig, for eksempel under betongsåle, vil bekjempelse med bruk av giftig åte være den fornuftige løsningen. Dette kan ta uker, og kanskje måneder, hvor flere oppfølginger med åte-bekjempelse må utføres.

Gjølme understreker at kjemisk bekjempelse kanskje ikke er nødvendig for å stanse angrep fra disse insektene. Her er det faktorer som må bør vurderes av fagpersoner før metodikk bestemmes, påpeker han.

Bekjempelse av skadedyr

Sjekk først: Hvor stort område er angrepet? Kan det være skjulte skader som må avdekkes? Er det fortsatt tilstrekkelig bæreevne i materialene? Kan du forbedre de fysiske forholdene? Da snakker vi særlig om relativ luftfuktighet og temperatur. Er det tegn til aktiv utvikling? Finner du levende insekter? Følg eventuelt med på skaden over et par år.

Ingen grunn til panikk

Dette er et problem som utvikler seg over år, og du har god tid til å legge en skikkelig plan, sier Preben Ottesen i Folkehelseinstituttet. Følg med på hvor fort angrepet utvikler seg. En rask eller langsom skadeutvikling sier noe om insektene har gode eller dårlige livsbetingelser. Det kan igjen si noe om hvor drastiske tiltak som må til for å bli kvitt dem. Ofte er det ikke mye som skal til for å bekjempe en art som lever under marginale forhold.

Det er fristende å pøse på med kjemikalier, men det kan gjøre mer skade enn gagn. Du må være helt sikker på hvilket insekt du har med å gjøre før du setter i gang, og tiltaket må være skreddersydd for oppgaven. Dessuten har kjemikalier en begrenset inntrengningsevne i trevirke. Insekter kan bekjempes effektivt ved gassing, men behandlingen er kostbar og forebygger ikke nye skader. Derfor er gassing lite aktuelt under norske forhold. Flere av gasspreparatene har uheldige miljømessige effekter.

Det er som oftest mer snakk om snekkerarbeid enn kjemikalier, poengterer Ottesen. I noen tilfeller kan det være aktuelt å fjerne alt infisert treverk og erstatte det med nytt virke. Skal du gjøre dette i bærende konstruksjoner, må du vite hva du gjør. Det er lurt å få en byggkynding person på banen.

Her trives insektene best.
Her trives insektene best. Foto: Øivind Lie

Fakta om insektene:

Husbukk

Finnes i kyststrøk fra ytre Oslofjord til Vest-Agder, noe innover i Telemark samt innerst i Vestlandsfjordene. Reinhogging av infisert trevirke. Kjemisk behandling kan redusere risikoen for egglegging og nye larver. Her finnes det metoder for både overflatebehandling og innsprøyting. Gassing kan være aktuelt, men dette kan kun utføres av autoriserte firmaer.

Stripet borebille

Finnes kun i kyststrøk. Forandring av fysiske forhold, først og fremst senke luftfuktigheten. Bygninger som er oppvarmet vil være tørrere en vinterkalde bygg. Særlig utsatt er gulv over krypkjellere. Impregneringsmiddel til bruk mot treskadedyr kan påføres overflaten av det angrepne treverket. Midlet trenger maksimalt 2–3 mm inn i treverket og vil i hovedsak beskytte mot ny egglegging. Voksne biller kan klekke etter endt behandling. Impregneringsmidler trekker ikke inn i malt treverk. For å bli kvitt angrep i møbler og mindre gjenstander, kan en varmebehandling være effektiv. Alle stadier av stripet borebille dør etter én time ved 480 C.

HUSBUKK: Denne er svært variabel i størrelse, fra 7 til 21 mm lange. Hunnene er jevnt over større enn hannene. Husbukken er mørkbrun til svart, kroppsformen er noe flat og antennene maksimalt halvparten så lange som kroppen. Hodet er rundet og mye bredere enn det er langt. Overflaten er læraktig. Hos hunnen stikker et langt eggleggingsrør ut bak dekkvingene. Lårene er ganske tykke, ellers er beina slanke.
HUSBUKK: Denne er svært variabel i størrelse, fra 7 til 21 mm lange. Hunnene er jevnt over større enn hannene. Husbukken er mørkbrun til svart, kroppsformen er noe flat og antennene maksimalt halvparten så lange som kroppen. Hodet er rundet og mye bredere enn det er langt. Overflaten er læraktig. Hos hunnen stikker et langt eggleggingsrør ut bak dekkvingene. Lårene er ganske tykke, ellers er beina slanke. Foto: Wikipedia
GLAD I BARTRÆR: Larvene til husbukkene utvikler seg i tørr ved av bartrær, særlig i hus- og konstruksjonstømmer. De angriper bare ubehandlet treverk av bartrær, og gjør mest skade på granved der den spiser både splintved og kjerneved. På furuved spiser den bare splintveden. Den rører ikke ved av løvtrær og andre bygningsmaterialer, og er sjelden et problem i nye hus og hytter. Husbukk har ovale utflygingshull på 5–8 mm diameter. Boremel etter husbukk er lyst. De foretrekker varme steder, og forekommer først og fremst i takkonstruksjoner. Optimal temperatur ligger på ca. 28–30 °C.
GLAD I BARTRÆR: Larvene til husbukkene utvikler seg i tørr ved av bartrær, særlig i hus- og konstruksjonstømmer. De angriper bare ubehandlet treverk av bartrær, og gjør mest skade på granved der den spiser både splintved og kjerneved. På furuved spiser den bare splintveden. Den rører ikke ved av løvtrær og andre bygningsmaterialer, og er sjelden et problem i nye hus og hytter. Husbukk har ovale utflygingshull på 5–8 mm diameter. Boremel etter husbukk er lyst. De foretrekker varme steder, og forekommer først og fremst i takkonstruksjoner. Optimal temperatur ligger på ca. 28–30 °C. Foto: Wikipedia
STRIPET BOREBILLE: Alle billene i denne familien har et hode som er gjemt under brystskjoldet, og med noen få unntak tre lange antenneledd ytterst. Som voksen er stripet borebille 2,5 til 4,0 mm lang, brun med mange langsgående striper på dekkvingene. Dekkvingene har nedliggende hår. Stripet borebille kan lett forveksles med brødbille.
STRIPET BOREBILLE: Alle billene i denne familien har et hode som er gjemt under brystskjoldet, og med noen få unntak tre lange antenneledd ytterst. Som voksen er stripet borebille 2,5 til 4,0 mm lang, brun med mange langsgående striper på dekkvingene. Dekkvingene har nedliggende hår. Stripet borebille kan lett forveksles med brødbille. Foto: Wikipedia
LAGER HULL: Treverk som er angrepet av stripet borebille har sirkelrunde hull på overflaten. Hullene er 1 til 2 mm brede, og de er flygehull der den voksne billen har tatt seg ut. Larvene forpupper seg i treverket rett under flygehullene. Inne i treverket vil det være ganger langsmed og på tvers av årringene. Gangene er runde i tverrsnitt og ikke bredere enn 2 mm. I gangene er det mye lyst boremel. Dette kan også drysse ut av flygehullene. Rundt hullene til de stripete borebillene er det ofte andre og mye mindre hull. Disse stammer fra en snylteveps som lever av borebillens larver. Stripet borebille angriper friskt trevirke, men krever at den relative luftfuktigheten er over 60–65 %. Larvene har optimale forhold hvis den relative luftfuktigheten konstant er over 85–90 %. Under slike forhold kan de forårsake vesentlige skader.
LAGER HULL: Treverk som er angrepet av stripet borebille har sirkelrunde hull på overflaten. Hullene er 1 til 2 mm brede, og de er flygehull der den voksne billen har tatt seg ut. Larvene forpupper seg i treverket rett under flygehullene. Inne i treverket vil det være ganger langsmed og på tvers av årringene. Gangene er runde i tverrsnitt og ikke bredere enn 2 mm. I gangene er det mye lyst boremel. Dette kan også drysse ut av flygehullene. Rundt hullene til de stripete borebillene er det ofte andre og mye mindre hull. Disse stammer fra en snylteveps som lever av borebillens larver. Stripet borebille angriper friskt trevirke, men krever at den relative luftfuktigheten er over 60–65 %. Larvene har optimale forhold hvis den relative luftfuktigheten konstant er over 85–90 %. Under slike forhold kan de forårsake vesentlige skader. Foto: Wikipedia

Stokkmaur

Finnes over hele Norge, men ikke vanlig på Vestlandet. Avdekking og fysisk fjerning av reiret er mest effektivt. Husk at kolonier i hus oftest kun er oppvekststeder for yngel som er fraktet dit. Dronningen med hovedkolonien er ofte utenfor hytta, i en trerot, nede i bakken, under en vedstabel eller liknende. Ulike former for gift er alternative tiltak, men må kun brukes direkte mot bolet der dette er funnet. Bruk av forgiftet åte kan fungere om det følges opp nøye. Det finnes mange typer, men til privat bruk er det ingen som er spesielt beregnet på stokkmaur. Åtet plasseres utendørs i alle synlige maurstier, men utilgjengelig for andre dyr og barn. Det er viktig at det aldri blir tomt for åte og sjekk at stokkmauren faktisk spiser det. Åtet skiftes ukentlig og må stå ute minst én uke etter at siste maur er observert. Dette kan ta et par måneder, og det er mest effektivt om man starter tidlig på sommeren.

Dersom det er mulig å se hvor stokkmauren kommer inn i huset, bør denne åpningen tettes. Det samme gjelder også nærliggende hull eller sprekker. Her kan du bruke insektspray eller pulver i tillegg. Angrepne gjenstander som lagres på et uoppvarmet sted kan bare kuldebehandles om sommeren.

STOKKMAUR: Dette er store maurarter. Utseendet kan minne om rød skogmaur, men stokkmaur har en noe kraftigere bygget kropp. Hodet og kjevene til arbeiderne er store og brede. Av våre tre stokkmaurarter er de to vanligste tofarget, mens den tredje er helt svart. Varianten vanlig stokkmaur har svart bakkropp, mens midtpartiet er brunrødt. Dronningene kan være opptil 18 mm lange. Størrelsesvariasjonen blant arbeiderne er stor, fra 5 til 14 mm. De minste kan forveksles med andre maurarter, som skogsmaurene. Stokkmauren har et helt svart hode, et bryststykke som er jevnt krummet og rekker av lange hår på hvert bakkroppsledd som kan sees med lupe.
STOKKMAUR: Dette er store maurarter. Utseendet kan minne om rød skogmaur, men stokkmaur har en noe kraftigere bygget kropp. Hodet og kjevene til arbeiderne er store og brede. Av våre tre stokkmaurarter er de to vanligste tofarget, mens den tredje er helt svart. Varianten vanlig stokkmaur har svart bakkropp, mens midtpartiet er brunrødt. Dronningene kan være opptil 18 mm lange. Størrelsesvariasjonen blant arbeiderne er stor, fra 5 til 14 mm. De minste kan forveksles med andre maurarter, som skogsmaurene. Stokkmauren har et helt svart hode, et bryststykke som er jevnt krummet og rekker av lange hår på hvert bakkroppsledd som kan sees med lupe. Foto: FOTO: Thinkstock
BOL: Først etablerer stokkmauren et primærbol der dronningen holder til. Det kan være i råttent trevirke eller i bakken. Satellittbol blir laget så snart primærbolet er etablert og har begynt å utvikle seg. Stokkmaur legger igjen spon etter gnaging. Sponene er vesentlig grovere enn boremel. Stokkmaur etablerer seg helst i råteskadet trevirke, men kan også forårsake skade i friskt trevirke. Det kan gi lokale svekkelser.
BOL: Først etablerer stokkmauren et primærbol der dronningen holder til. Det kan være i råttent trevirke eller i bakken. Satellittbol blir laget så snart primærbolet er etablert og har begynt å utvikle seg. Stokkmaur legger igjen spon etter gnaging. Sponene er vesentlig grovere enn boremel. Stokkmaur etablerer seg helst i råteskadet trevirke, men kan også forårsake skade i friskt trevirke. Det kan gi lokale svekkelser. Foto: ABS skadedyrkontroll

Fakta: Dette kan du gjøre selv mot skadedyrene

Stokkmaur: Her er det ikke mulig å gardere seg, men stokkmaur foretrekker mykere materialer å bygge bo i, som for eksempel fuktskadet trevirke (dette bør man jo uansett bytte ut dersom vi snakker om konstruksjon/trevirke på bolig). For å unngå gode reirplasser i huset bør derfor vannskader utbedres raskt, og krypkjellere/loft må være riktig ventilert.

Stripet borebille: På nye hus i dag, vil tømmeret typisk ha en fuktighet på 12-15 %. Avhengig av oppvarming, kan fuktigheten synke til under 10 %. Under slike forhold kan ikke stripet borebille opprettholde et angrep av betydning, og huset vil derfor være godt beskyttet. Stripet borebille er heller ikke i stand til å leve i kjerneved av furu eller lerk. Bruk av slike materialer ved restaurering og utbygging, der forholdene ellers ligger til rette for stripet borebille, vil forhindre utvidelse av et eksisterende angrep og forhindre nye. For å kunne vokse er larvene avhengig av at trevirket har en fuktighet på over 12 %. Ved å tørke opp/lage et tørrere miljø, kan man derfor stoppe et angrep.

Husbukk: Forebygging mot husbukk er vanskelig. Kjerneved fra furu er motstandsdyktig mot husbukk. Det samme gjelder kjerneved fra lerk. Husbukk angriper bartrevirke.

Kilde: Anticimex