Lys og luftig hytte på fjellet

Lenge før Sjusjøen ble populært, kjøpte oldefaren til Anders hytte og tomt her.

I 1920 var Sjusjøen et landskap med aktiv seterdrift.

Nå er det ett av Norges mest fortettede hytteområder. På den originale tomta er det etter hvert bygget to hytter til.

Anders har mange gode minner fra sin egen barndom i den gamle hyttegrenda. Dette ønsket han å videreføre til barna sine. Derfor kjøpte han og Pia høsten 2013 den ene hytta som ble bygget av en slektning i 1978.

– Det er stas at barna kan leke på de samme stedene som jeg har gjort, forteller Anders til Hytteliv.

For å få plass til flere, ble hytta revet til fordel for en ny.

– Til tross for svært enkel standard og begrenset plass uten innlagt vann, brukte vi den gamle hytta i tre år med små barn. Den ga oss mye hygge. Men vi ønsket å bruke Sjusjøen mer og heve standarden. Etter å ha bladd i hyttekataloger uten å finne det vi ønsket oss, kontaktet vi arkitekt Atle Ruud, forklarer han.

Krevende prosess

Resultatet ble langt fra noen ferdighytte. Anders fungerte selv som byggeleder.

– Det var en krevende byggeprosess, som nok ikke ville vært like vellykket om vi ikke hadde hatt erfaring fra før. Kompetente håndverkere bidro med – og satte pris på originale og gjennomtenkte løsninger, fortsetter han.

For å spare tid, kappet de hele bindingsverket selv etter nøyaktige kapplister fra arkitekten og ved hjelp av en 3D-modell.

– Hver stender ble merket og plassert for mest mulig rasjonell fremdrift. Vi gledet oss veldig til å bli ferdig til dusj og rennende vann i hytta.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

På ønskelisten sto også en fasade som kunne eldes med stil. Løsningen ble saktevokst malmfuru.

– Malmfuru er naturlig impregnert og blir grå med tiden. Av hensyn til estetikk, men også funksjon, benyttet vi kobber på mønet og til renner og nedløp. Kobberet reduserer mosegroing på tretak, forklarer Anders.

Les også: Store vindusflater kjennetegner denne arkitekttegnede hytta

Lyst og luftig

Valg av innvendige overflater var noe av det vanskeligste, og de lånte prøver på ulike kombinasjoner.

– Det finnes utrolig mange muligheter og varianter av treslag, farge, overflate og dimensjoner. Vi vurderte mørke farger, men endte opp med lyse.

Rommene er luftige, men likevel intime og gode å være i.

– Vi valgte å lage to separate avdelinger som kan skilles med skyvedører, og soverom i hver ende. Dermed er det lett å invitere med andre småbarnsforeldre på hytta, selv om vi har barn i ulik alder med ulik døgnrytme, forteller Pia.

Store vinduer slipper inn mengder med dagslys og byr på nærhet til omgivelsene.

– Etter flere år her, har vi jo fått en følelse med vær og vind, så hytta er bygget omtrent der den gamle sto. Vi har bare dreid den nye litt mer mot vest, forklarer Pia, som synes det er mange fordeler med Sjusjøen.

Les også: Inni denne hytta har eierne pusset opp i syv år

Reisen til hytta tar bare 50 minutter fra parets hjem på Hamar.

– Vi kan bestemme oss raskt for en hyttetur og bli så kort eller lenge vi vil. Hytta er et fristed, hvor vi senker skuldrene og glemmer klokken, nyter naturen, den friske luften og stillheten. Barna leker fritt og får andre impulser enn hjemme, forteller hun.

For her er det bare å ta på seg skiene og gå rett ut i løypa, enten det er for trening eller en kosetur med Kvikk Lunsj og appelsin i sekken.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...

– De fineste øyeblikkene har vi med ski på bena og når kveldsola varmer på terrassen.