Tonje og Christian bygde hytteklassiker fra 60-tallet

Tomta er fremdeles medtatt etter bygningsarbeidet. Et lappeteppe av torv og lyng skjuler de verste sporene. Stubbene som står igjen etter ryddingen har fortsatt lyse snittflater.

Nå skal vegetasjonen få tid og ro på seg til å komme til hektene.

Slik forstår man at hytta er helt fersk, og ikke 50 år gammel. Riktignok har Ålhytta vært gjennom en del oppgraderinger siden prototypen fra 1966, men hovedgrepene og karakteren er de samme i dag.

Anbefalt av arkitekter

– Vi kjenner en del arkitekter, og lurte på om vi skulle få noe tegnet til oss. Men de sa at det var like greit å velge denne, fordi den er så klassisk og fin, sier Tonje Skjervold.

Tonje og Christian var enige med sine arkitektvenner.

– Den er minimalistisk på en varm måte. Den er koselig samtidig som man får den ute-inne-følelsen man gjerne ønsker seg når man er på hytta.

Å kjøpe hytte er noe annet enn å kjøpe en pute. Det gjelder å ikke angre. Derfor var det viktig å velge en hytte som ikke ble utdatert, men at den kunne oppleves som tidløs.

Les også: Pusset opp gammel hytte - men så kom vannlekkasjen

– Denne har jo allerede bevist at den tåler tidens tann. Selv de hyttene som etter hvert er blitt brungule inni er jo kjempefine, mener Tonje.

Delehytte

Tonjes og Christians hytteeventyr begynte med tomta, eller rettere sagt: med en titt på kartet. Det var et krav at hytta skulle ligge «veldig nærme Oslo» – og være omgitt av snaufjell. De er i godt selskap om disse ønskene, men det syntes ikke å være så mange som hadde merket seg det vesle hyttefeltet på Sørbølfjellet ved inngangen til Hallingdal.

– Vi kjøpte den tomta vi mente var best. Det var viktig at den kunne bygges ut etter hvert, så fikk vi heller starte med en knøttliten hytte. Men etter at vi hadde kjøpt tomt, ville plutselig mamma og pappa også være med.

Tonje er vokst opp i en generasjonsbolig, besteforeldrene bodde i andre etasje i sveitserhuset i Oslo. Det er tradisjon for å bo litt oppå hverandre i familien. Så ble hyttelivet også et deleprosjekt.

Dermed vokste budsjettet, og forestillingen om en liten C-modell ble erstattet med bestilling på en såkalt dobbelthytte: En sammenbygning av en hovedhytte og et anneks med et mellombygg. Det betyr at det er komfortabelt for begge familiene å være på hytta samtidig.

Annonsørinnhold

Black Week er i gang for fullt: Her er guiden over de beste salgene

Les også: Dette er en ny, moderne hytte, men to ting mangler

Enhetlig nabolag

Ettersom utbyggingsselskapet som står bak hyttefeltet delvis er drevet av Ålhytta, vil det komme flere lignende modeller i nabolaget. Det er en ren bonus for Tonje og Christian.

– Vi er glade for at det kommer flere lignende hytter rundt vår tomt. Det ville ødelagt mye å få et laftet slott ved siden av oss.

– Men kan det ikke bli litt ensformig om alle hyttene er nesten like?

– Nei, nei. Det fine er jo å la naturen spille hovedrollen, ikke hyttene. Her er det mørkt om natten fordi det ikke er tusen garasjelys på. Når vi er her, ønsker vi jo å føle at vi er på fjellet. Jeg trenger ikke være så mye ute for å føle det, jeg kan dra på hytta og bare være inne. Det hadde ikke gått i en hytte med små vinduer.

Utsikten mot blånene i vest spiller hovedrollen i interiøret. – Det skal ikke mange ting inn hit, vi er litt strenge der. Her har vi bare det vi har behov for, ikke masse vaser, kopper og kar. For oss holder det med noen få stearinlys, og fyr i ovnen, sier Tonje.

De knallgrønne plantene er et uvant syn til fjells.

– De klarer seg fordi noen bruker hytta hele tiden. Vi er jo her nesten hver helg.

Les også: Ti grunner til at du skal ha utedo på hytta