Tar vare på tradisjonene i Hallingdal

Når de svinger av fra dalen ved Torpo stavkirke i Ål og starter den tidvis luftige og svingete stigningen mot 900 høydemeter, blir det viltert i baksetet. Da kjenner setteren seg igjen. Ja, hele familien er egentlig litt ville etter å dra på hyttetur. De siste seks årene har de også feiret jul der, og da hører det med til juletradisjonen å besøke Torpo stavkirke.

Falt for utsikten

På den andre siden av platået, i Volelia, har Per vokst opp med hytte. Inger og Per gikk ofte på ski derfra og opp til det området de nå har hytte. Etter hvert ble de enige om at drømmestedet var akkurat der. Så de var ikke i tvil da det ble lagt ut en hytte for salg.

– Vi falt pladask for stedet og utsikten. Selv om hytta var enkel, kunne vi begynne å bruke den med en gang. Utbygging startet vi med først tre år senere, forteller Inger.

 

Familien storkoste seg i den lille hytta på knapt 40 kvadratmeter fra dag en. Sjarmen fra den gangen har de tatt vare på etter at tilbygget kom på plass. Den gamle delen inneholder nå et stort kjøkken og et sovekammers.

– Hver morgen, uansett årstid, fyrer vi i vedovnen på kjøkkenet. Det hører med at det knitrer i ovnen når vi er på hyttetur. Temperaturen senker vi om natten, slik at det er litt kjølig på kjøkkenet om morgenen. Dette for å kjenne på følelsen den gradvise varmen gir mot frokosttid. Da er det som om vi lever litt mer med naturen.

Av med det elektriske lyset

Stemningen settes også ved en annen fast tradisjon. Under blåtimen, når det skumrer, er alt elektrisk lys skrudd av. Da er det bare stearinlys som gjelder. Lune, myke rom er viktig for Inger. Hun er fascinert av norske håndverkstradisjoner, og har gjennomført flere kurs i gamle maleteknikker.

– Interessen for norske håndverkstradisjoner og gamle møbler har jeg arvet etter faren min. Da jeg var 13 år, ble han så glad over min begeistring over et framskap vi så på en auksjon. Han bød til slutt 450 kroner for det, noe som var en formue den gangen. Etterpå dreide han noen nye deler til skapet, som har vært med meg store deler av livet, og som nå står i hyttestuen. Dette skapet er jeg svært glad i.

 

 

Ingers far var litt bekymret for at all den tidkrevende treskjæringen hans skulle gå ut på dato. Men familien setter stor pris på hans arbeider.

 – Vi liker at interiøret har basis i norsk bygdetradisjon og kultur, samtidig som det er bruksvennlig. Selv om vi tar vare på det beste fra gamle dagers hytteliv, er vi som storfamilie svært glad i kombinasjonen med moderne fasiliteter.

Inger er blant annet glad for at de valgte å ha to dusjer. Vaskerommet ble i siste fase komprimert og tettpakket til også å bli et enkelt bad. Det gjør det så mye enklere å samle hele familien, inkludert barnas kjærester.

 

Favorittsteder innendørs

Når alle er samlet, er det greit med mellomgangen som binder den nye og gamle delen sammen. – Når vi er mange samlet, kan vi lukke døren mellom stuen og kjøkkenet. Slik kan morgenfuglene kvitre uten å forstyrre dem med gode sovehjerter, ler Inger. Alle har sine favorittsteder i hytta. Per er glad i stolene som er vendt ut mot fjellene. Ungdommene stortrives rundt bordet på kjøkkenet. Inger trives ekstra godt foran peisen.

– Den brukte vi mye tid på å finne frem til hvordan skulle se ut. Vi gikk gjennom flere interiørblader og bøker før vi bestemte oss.

Fjellets farger gjelder på fjellet, mener Inger. Hun er glad i naturmaterialer som treverk, skinn, ull og never. Klassiske norske farger mot det patinerte treverket har hun også en forkjærlighet for.

Hytteliv er for Inger og familien lange turer i fjellet på ski eller bena, hyggelige frokoster og samtaler rundt bordet, en god bok i favorittstolene som vender mot fjellene, quiz og spill når den yngre garde er med, fyr på peisen og sene kvelder med gode filmer. – Vi bruker hytta mye i ferier og helger, hele året. Ungdommene tar gjerne med venner hit på helgetur. Her har vi alle et fantastisk utgangspunkt for turer over til Vestlandet, til Aurlandsdal og på Rallarvegen.