Før og etter: sjarmerende støl
Støl med stil
De nye eierne gjenskapte det opprinnelige uttrykket i den gamle stølen. Dermed ble drømmen deres om en hytte med sjel oppfylt.
Aase Thorstensen og mannen Harald hadde lenge vært på jakt etter en gammel støl. De ønsket seg noe helt spesielt. De kom først over salgsprospektet til en nydelig støl som var rehabilitert av selgeren, bevaringsekspert Else Sprossa Rønnevig. De fikk dessverre ikke denne, men det var fortsatt håp.
Hytteeierne hadde nemlig hatt kontakt med bevaringsekspert Else Sprossa Rønnevigunderveis i budrunden. Om de skulle komme over noe annet som hadde potensialer, så skulle hun hjelpe dem til å foreta de riktige grepene for å få frem det originale og enkle som de likte så godt med hennes støl.
Fant stedet
Paret fant til slutt en gammel støl med muligheter. Men den var ganske mye endret fra det opprinnelige. Den forrige eieren var hobbytreskjærer og hadde laget mange fantastiske utsmykninger, noe som kanskje ble litt voldsomt, syntes paret. Men stedet gjorde inntrykk. Tomta hadde en enestående utsikt mot Jotunheimen, som på visningen skinte som Soria Moria i horisonten. Og nedenfor speilte Øyangen seg, blikkstille med bare noen krusninger på overflaten.
- Da vi kom opp til stølen den første vinteren, var det over 30 kuldegrader ute. Etter intens fyring ble det 30 varme inne, men det var i ståhøyde. Langs gulvet trakk det grusomt. Til og med putene i sofabenken frøs fast til veggen, ler Aase Thorstensen. - Vi så at hytta kunne formes over tid. Den ligger midt i et aktivt stølsområde med kuer og sauer som gresser rundt tunet her. Vi følte det var riktig å hente tilbake noe av det opprinnelige, forteller Aase.
Tilbakeført
Fargekoder
Kjøkken og spiserom: Vegger: Gammelrød, NCS 6030-Y80R
Tak: Mandelhvit NCS 0502-G50Y
Grønt soverom: Vegger: Lavgrønn NCS 4010-G50Y.
Gulv: Havregrå NCS 1010-Y20R
Fargekoder for Allbäck Linoljemaling
Øyangstølen er fra 1926 og var tidligere heimstøl for gården Søre Rogne. Heldigvis hang det bilder av stølen inne i hytta, slik at de kunne se hvordan den var opprinnelig. Dermed kunne de med god samvittighet gå løs på det de mente ødela for uttrykket.
Et klokketårn ble tatt ned, det mente de fikk hovedbygningen til å ruve for mye. Så kappet de bort pyntekanter på vindusbordene. Men innvendig måtte de også gjøre noen grep. Først og fremst fikk de koblet seg til strømnettet. Så måtte gulv isoleres. Under småplanket gulv fra 1950-tallet i stuen og på kjøkkenet var det nydelig, bredplanket gulv. Bord for bord ble det tatt opp og fraktet til boligen i Asker. Der ble hver plank grønnsåpevasket, før de ble ført opp til hytta igjen.
Mose er brukt som isolasjon mellom tømmerstokkene i veggene, som også er svært godt tilpasset. - Den gamle isolasjonen, det nitide håndverket og de nyisolerte gulvene gir i dag jevn og god varme inne, i motsetning til den første tiden her oppe.
Skjevt tilbygg
Aase og Harald hadde samme syn på hvordan stølen skulle bli, men de har hatt forskjellige oppgaver for å komme i mål. Harald er praktikeren. Det er han som har løst alle utfordringer. Aase er en estetiker og visste godt hvordan hun vil ha det. Og ble de i tvil, så ringte hun Sprossa.
Hun er nå innom stølen for å gi noen flere råd. For familien savner et bad. Samtidig må de gjøre noe med tilbygget som er satt opp i nyere tid. Det har seget kraftig og heller mange grader ut fra veggen. Det er faktisk slik at man blir litt svimmel om man kommer inn i rommet uten å være forberedt.
Når allikevel tilbygget skal skiftes, kan det også gi en større spisestue med utsikt over Jotunheimen. Med hele familien i hus, fire barn og venner blir dagens løsning for liten.
Innbo inkludert
Da familien overtok, fikk de også med innbo; nydelige benker, stoler, senger, bord, kubjeller og butter - men også noe som kunne resirkuleres. Da det var ryddet ut, kunne de begynne å tenke helhetlig. Det gikk sport i å følge med på auksjoner og bruktmarkeder.
Hell i uhell
Stølen ble i sin tid kalt Øygangsbu, men det blir nok Øyangstølen som kommer til å følge stedet.
- Det var utrolig gøy å forme og gjenskape noe av det som var opprinnelig. Alt kan man naturligvis ikke hente tilbake, men det er blitt akkurat slik som vi drømte om, forteller Aase.
Else Sprossa Rønnevig synes det egentlig var bra at familien ikke fikk den lille stølen som hun solgte. For den var på knappe 35 kvadratmeter. Aase og Harald har fire barn, og det krever sin plass.
- Jeg ser i dag at hun har rett. Jeg var lei meg for at vi ikke fikk den stølen, men denne erstatningen kan vi så absolutt leve med, smiler Aase.
Les også:
Her ligger de kuleste interiørbildene
Slik klager du på håndverkeren
